Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

Water repellency in golf putting greens may induce preferential `finger flow" leading to enhanced leaching of surface applied fungicides. We examined the effects of root zone composition, treatment with a non-ionic surfactant and use of either the fungicide iprodion (3-(3,5-dichlorophenyl)-N-(1-methylethyl)2,4-dioxo-1-imidazoline-carboximide) or a combination of azoxystrobin (Methyl (E)-2-{2-[6-(2-cyanophenoxy) pyrimidin-4-yloxy]phenyl}-3-methoxyacrylate) and propiconazole (1-[[2(2,4-Dichlorophenyl)-4-propyl-1,3-dioxolan-2-yl]methyl]1-H-1,2,4-triazole) on soil water repellency, soil water content distributions, fungicide leaching and turf quality during one year. Soil water repellency was measured both using the water drop penetration time test and tension infiltrometers. Our study was made on a three year old experimental green seeded with creeping bentgrass (Agrostis stolonifera L.) `Penn A-4" at Landvik in SE Norway. The facility consists of 16 lysimeters with two different root zone materials, i) straight sand (1% gravel, 96% sand, 3% silt and clay, 0.4% (w/w) organic matter) (SS), and ii) straight sand mixed with garden compost to an organic matter content of 2.1% (Green Mix (GM)). Results showed that surfactant treatment reduced soil water repellency and the spatial variation in soil water contents. Fungicide leaching was close to zero for the GM lysimeters probably due to stronger sorption. Concentrations in the drainage water from SS lysimeters often exceeded surface water guideline values for all three fungicides, but surfactant treatment dramatically reduced fungicide leaching from these lysimeters. In autumn and winter, surfactant treated plots were more infected with fungal diseases probably because of higher water content in the turfgrass thatch layer.

Sammendrag

The sand used for green construction is usually amended with peat or compost, but there is no requirement for organic amendment (OA) of USGA green rootzones. The objective of this experiment was to compare USGA greens constructed with various root zone compositions. The experiment was conducted in the turf lysimeter facility at Bioforsk Landvik (58º20"N, 12 m a.s.l., 30 yr mean annual temp. 6.9ºC, 30 yr mean annual rainfall 1230 mm) from Sep. 2003 to May 2007. The sand used in green construction had 13% very coarse sand (>1.0mm), 74% coarse and medium sand (0.25-1.0 mm), 7% fine sand (0.15-0.25 mm), and 6% fine particles (

Sammendrag

Commercial strawberry production in Scandinavia started as early as the 1920s, with the cultivar `Abundance". Although the production area was about 1500 ha, the yield was very low (< 3 t ha-1). In the 1960s Scandinavia had a large increase in strawberry area and yield per hectare. The strong development of strawberry production came after the introduction of the cultivar `Senga Sengana", new growing techniques (black polyethylene mulch) and the release of new and more efficient fungi- and herbicides. Over the past 30 years, the yield and growing area has stabilized, although the number of strawberry growers has decreased strongly. Today, Scandinavia has a strawberry production of about 8500 ha, yielding about 75 000 tons of berries in a very short summer-season. Almost all strawberry growing is perennial production with single-cropping (SD) cultivars in open field, and the fields are normally kept for 3-5 years. The main strawberry cultivars grown today are `Korona", `Polka", `Honeoye", `Jonsok" and `Florence". The area of `Sonata" is increasing. While almost all strawberries up to the 1970s were picked and sold through a "pick-your-own" system, today, almost 95% is sold through wholesale dealers for fresh consumption, and only a small amount is frozen for processing. Since the mid 1990s, there has been a slow decrease in the strawberry production area in Scandinavia. This is due to an over-production of strawberries in a short, hectic season, giving very low prices. To avoid this, attempts are being made to extend the season, especially with row cover, plastic tunnels, stored plants and new cultivars (including everbearing cvs.). The growing area covered with polyethylene tunnels are now increasing in all the Scandinavian countries. The area of raspberry in Scandinavia was stable up to the 1990s, with a production of about 500 ha. The production was mainly for the processing industry with old Norwegian and Finnish cultivars. Since 1995, the raspberry area has doubled, and is still increasing. This came after introduction of the Scottish cultivar `Glen Ample", which has shifted the production from mainly for the processing industry, over to mainly for fresh consumption. This development was started in Norway, and the other Scandinavian countries are following up. Introduction of `Glen Ample" has given the growers new possibilities to increase their income, and the focus on extending the season and on berry quality, have increased. About half of the Norwegian raspberry production is now under polyethylene tunnels, and this leads again to new possibilities of extension of the season by growing long canes or primocane-fruiting varieties like `Polka". Less than 120 ha of blueberries are produced in Scandinavia. The yields are low, and the picking cost too high. But, there is increasing interest, related to health benefits, from the marked. The main challenges for berry production in Scandinavia are access to and cost of labour, and how to meet the increased competition from imported berries. The Scandinavian countries have also strong restrictions in the number, and use of pesticides. Increased focus on taste and quality will be important in the future.

Sammendrag

Etter sine dyrkingsmessige egenskaper blir våre dyrkete hagejordbær inndelt i engangsbærende og flergangsbærende (remonterende) sorter. Mens blomstringen hos de vanlige engangsbærende sortene har vært gjenstand for omfattende undersøkelser og er kjent for å være indusert av kort dag (KD), har det vært betydelig forvirring i litteraturen om daglengde-reaksjonen for de flergangsblomstrende sortene. I et nylig avslutta forskningsprosjekt har vi imidlertid kunnet fastslå at danningen av blomsterknopper hos disse sortene er indusert av langdags (LD)-forhold. Ved høy temperatur (> 25 ºC) er disse plantene obligatoriske LD-planter, mens de ved midlere temperaturer (15 - 20 ºC) også vil blomstre under KD-forhold, men da er blomstringen sterkt forsinket. Ved lave temperaturer (< 10 ºC) er imidlertid også disse sortene dagnøytrale i likhet med flere av de engangsbærende sortene.

Sammendrag

Remonterende jordbærsorter er langdagsplanter, og er dermed svært godt tilpasset våre lange, lyse sommerdager. Sortene har stort avlingspotensiale og bærer gjennom en lang sesong. I et sortsforsøk ved Bioforsk Kise i 2006 og 2007, ble sju remonterende sorter sammenlignet med Korona. I 2007 ble det høstet mer enn 800 gram pr. plante for den beste sorten etter høsting fra 18. juni til 15. oktober. Vi trenger imidlertid bedre remonterende sorter før disse vil få sitt store gjennombrudd hos oss.

Sammendrag

· Gjødsling med en kombinasjon av Gro-Power® og Arena® gav bedre helhetsinntrykk og jamnere farge, men også mer sjukdom enn gjødsling med Arena® alene. · Grunngjødsling før såing med den organiske gjødseltypen Sustane 4-6-4 gav raskere inngroing enn grunngjødsling med Fullgjødsel®. Etter den tidlige inngroingsfasen var derimot helhetsinntrykket dårligere ved gjødsling med bare Sustane enn ved gjødsling med bare Arena®. · Forsøksruter gjødsla med de organiske gjødseltypene Golf Algin, Bio Kombi og Flex" gav dårligere helhetsinntrykk enn forsøksruter gjødsla med Arena®. Resultater framgår også av Bioforsk Report 2(61).

Sammendrag

Artikkelen diskuterer gressets fysilogiske reaksjoner på tørke og gir konkrete råd om vanning på golfgreener.

Sammendrag

Målet med arbeidet var å granske effekten av fjellbeite på vekst og kjøttkvalitet hos ammekalvar. Ammekalvar med sine mødre gikk anten på innmarksbeite (I) ved garden eller på fjell-/skogsbeite (F) på fire (2006) og fem (2007) gardar. F-beita var ulike vegtasjonstypar frå opne, grasdominerte områder til skog med gras, urter og busker. Alle kalvane vart slakta rett etter beitesesongen då dei var i gjennomsnitt 203 (2006) og 193 (2007) dagar gamle. I gjennomsnitt var det ingen effekt av beitetype på produkskjon bortsett frå at slakta frå F vart klassifisert som feitare enn dei som kom frå I. I 2006 var den daglege tilveksten og slaktevekta signifikant høgare hos kalvane i frå I, medan det motsatte resultatet vart funne i 2007. Kjemiske analysar er ferdig berre for 2006. Totalt feittinnhald i ytrefileten var signifikant høgare hos kalvane på M (12 vs 14 g/kg, P < 0.05). Det var elles ingen skilnad mellom forsøksledda i kjøttkvalitet.

Sammendrag

Hydrofobisitet, eller vannavstøtning, er et stort problem på mange golfbaner. I forsøk på Landvik i 2006 og 2007 førte regelmessig bruk av vætemidlene Primer 604 og Revolution til jamnere vanninnhold i vekstmassen og bedre greenkvalitet, særlig på greener uten organisk materiale i vekstmediet. Som et resultat av dette ble også utlekkinga av soppmidler og nitrat fra greenene redusert med mellom 60 og 90%. Vinteren 2006-07 førte Primer 604 til større soppangrep på greenene, sannsynligvis på grunn av større vanninnhold i filtlaget. Samme negative effekt ble ikke observert for Revolution i 2007-08.