Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Kim Johansen Børge Holen Arne Andersson Hanne B. Christensen Kalevi Siivinen Merike ToomeSammendrag
De nordiske landene har de siste årene koordinert og samarbeidet om overvåking av rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler. Dette fordi landene tilsammen vil kunne dekke flere produkt/land-kombinasjoner. I 2007 ble de nordiske landene (inkl. Estland) enige om å samle informasjon og resultater fra analyser av vegetabilske produkter fra Sør-Amerika. Totalt ble det analysert 724 prøver fra åtte Sør-Amerikanske land, henholdsvis Brasil (233 prøver), Argentina (157), Chile (141), Colombia (81), Peru (46), Ecuador (45), Uruguay (20) og Suriname (1). 46 forskjellige produkter ble tatt ut, mest av epler (170), bananer (89) og druer (83). Det ble søkt etter fra 170 til 326 forskjellige plantevernmidler, nedbrytningsprodukter eller metabolitter. Bare 19 % av alle prøver var uten påvisbare plantevernmiddelrester. I 8,4 % av prøvene (61 prøver) ble grenseverdien overskredet, oftest i epler (21), papaya (13) og pasjonsfrukt (7). Brasil var det landet med flest overskridelser, etterfulgt av Uruguay og Colombia. Akutte inntaksberegninger er gjort i de tilfeller hvor en akutt referansedose (ARfD) er satt av EFSA eller JMPR. Tre prøver ble ARfD overskredet. Største overskridelse av ARfD for småbarn (1733 %) stod metomyl (0,71 mg/kg) i spisedruer fra Chile for.
Forfattere
Kim Johansen Ingunn H. Gudmundsdottir Børge HolenSammendrag
I 2007 ble det i overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler undersøkt 1423 prøver, derav 90 prøver av matkorn/ris og 37 prøver barnemat. I eget kartleggingsprosjekt ble det analysert 30 prøver av klementiner for å se på fordelingen av plantevernmiddelrester i henholdsvis hele frukten, skall og fruktkjøtt separat (grenseverdiene er for hele frukten). Av de ordinære stikkprøvene var i 40 % norskprodusert, mens 60 % var importert, henholdsvis 62 % fra EU og 38 % fra tredje land. 106 av prøvene var merket økologisk. I alt ble 79 ulike vareslag av frukt, grønnsaker og korn fra 54 forskjellige land analysert. I tillegg ble 32 forskjellige vareslag av barnemat analysert. Det ble undersøkt for inntil 270 virksomme stoffer inkludert noen nedbrytnings¬produkter. Tre prøver ble sendt inn etter enkelthenvendelser, men ingen av disse inneholdt rester av plantevernmidler over grenseverdi. Av totalt 1248 analyserte prøver av frisk frukt, grønnsaker og poteter (klementinprosjekt ikke inkludert) var 53,4 % av samlet prøveuttak uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdier ble overskredet i 2,6 % av prøvene (0,6 % overskridelse i norske og 3,9 % i importerte produkter). Det ble påvist rester av 117 ulike plantevernmidler. Totalt ble det påvist overskridelser i 32 prøver av i alt 36 stoffer. Kun tre av prøvene hadde overskridelser av mer enn ett stoff. Ingen land eller produkter utmerket seg spesielt når det gjelder overskridelser i 2007. Når det gjelder norske produkter, ble det påvist tre overskridelser. Rester over grenseverdi ble påvist i to prøver av stangselleri og en prøve av purre. Ingen av disse hadde overskridelser av mer enn ett stoff. For barnemat ble det i 2007 tatt prøver av 37 varepartier, 27 norskproduserte og 10 importerte. Det ble påvist rester av stråforkortningsmiddelet klormekvat i syv norskproduserte barnegrøter, men det var i henhold til regelverket og det var ingen helsefare forbundet med funnene. Det ble tatt ut 106 prøver av varer som var merket økologisk dyrket, hvorav 29 var norskproduserte. Det ble påvist rester av skadedyrmiddelet endosulfan i én prøve sommersquash fra Italia. Påvisningen var under grenseverdi for konvensjonelt dyrket sommersquash, men ble fulgt opp av Debio pga brudd på økologiregelverket. I 2007 ble det gjennomført ett kartleggingsprosjekt for å se på hvor mye av plantevernmiddelrestene man finner igjen i skall og fruktkjøtt av klementiner. Resultatene fra prosjektet viste ingen høye funn, men så man på fordelingen i henholdsvis fruktkjøttet og skallet var hovedandelen av funnene i selve skallet. Av 90 analyserte korn- og risprøver var 69 % av samlet prøveuttak uten påvisbare rester av plantevernmidler. Rester av stråforkortningsmiddelet klormekvat ble oftest påvist, etterfulgt av ugrasmiddelet glyfosat. Alle påviste rester var under eller uten grenseverdi. Resultatene viser at frukt og grønnsaker som omsettes i Norge fortsatt har et lavt nivå av rester av plantevernmidler. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plantevernmidler i norskproduserte og importerte vegetabiler anses å representere svært liten helsefare.
Sammendrag
Småskriftet tar utgangspunkt i økologisk mjølkeproduksjon og går gjennom desse hovudtema: Energi og protein. Mineralar og vitaminar. Grovfôropptak.Val av kalvingssesong.Økologiforskrifta sitt krav til fôring av mjølkekyr. Prinsipp for økologisk fôring. Fôring og mjølkekvalitet. Sjukdom hos mjølkekyr. Husdyrrom. Luftegard for utegange utanom beitesesongen
Forfattere
Espen HauglandSammendrag
Foredrag med fokus på hva begrepet "kvalitet" innebærer og hvordan man knytter dette til regionale satsinger innen lammekjøttproduksjonen.
Forfattere
Brita Toppe Maria Luz HerreroSammendrag
Kort, populærvitenskaplig gjennomgang av de viktigste rotsjukdommene på potteplanter
Forfattere
Stein Rune Karlsen Anne Tolvanen Eero Kubin Jarmo Poikolainen Kjell Arild Høgda Bernt Johansen Fiona S. Danks Paul Eric Aspholm Frans Emil Wielgolaski Olga MakarovaSammendrag
Northern Fennoscandia is an ecologically heterogeneous region in the arctic/alpine-boreal transition area. Phenology data on birch from 13 stations and 16-day MODIS-NDVI composite satellite data with 250 m resolution for the period 2000 to 2006 were used to map the growing season. A new combined pixel-specific NDVI threshold and decision rule-based mapping method was developed to determine the onset and end of the growing season. A moderately high correlation was found between NDVI data and birch phenology data. The earliest onset of the growing season is found in the narrow strip of lowland between the mountains and the sea along the coast of northern Norway. The onset follows a clear gradient from lowland to mountain corresponding to the decreasing temperature gradient. In autumn, the yellowing of the vegetation shows a more heterogeneous pattern. The length of the growing season is between 100 and 130 days in 55% of the study area.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Med over 40.000 alpinnedfarter tilsvarende et areal på 1.100.000 daa er det i Alpene stort behov for stedegent frø til erosjonssikring og revegetering. På 1980-tallet ble det i regi av Federal Agricultural Research and Eduaction Centre (HBFLA), Raumberg- Gumpenstein, Østerrike innsamlet frø av 300-350 stedegne økotyper fordelt på 40-50 arter på ulike steder i Alpene. Etter et forsiktig utvalg for frøavlsegenskaper ble de mest lovende økotypene av hver art kryssa sammen for å skape genetiske breie "Alpe-sorter" til videre oppformering. I dag er produksjonen av stedegent frø basert på 25 slike populasjoner, en for hver art. Fra midt på 1990-tallet har frøavlen av disse populasjonene frø utviklet seg slik at den i dag legger beslag på ca 1200 daa og er en viktig del av inntektsgrunnlaget for 10-12 bønder. Omfanget av avlen forventes å dobles de nærmeste åra. Frøavlen foregår på kontrakt med det private frøfirmaet "Kärtner Saatbau", men HBFLA er fortsatt engasjert gjennom forskning, rådgivning, markedsføring, og produksjon og leveranse av basisfrø. Frøprisen fastsettes ut fra prinsippet at frøavl av stedegene arter skal gi 50% større dekningsbidrag enn dyrking av høsthvete, og 25% større dekningsbidrag enn ordinær engfrøavl. Etter hvert som frøavlerne har vunnet erfaring, har det vært en kraftig økning i avlingsnivået, og dermed er frøprisene redusert. I utsalg er de stedegene frøblandingene om lag 2.5 ganger dyrere enn konkurrerende, tradisjonelle (hovedsakelig importerte) blandinger. Frøavlen av stedegne arter er ikke underlagt offentlig kontroll, men det er selvpålagte krav til renhet og spireevne som er på høyde med eller litt lavere enn ved tradisjonell engfrøavl. På nasjonalt nivå har Østerrike ingen lover eller forordninger som pålegger eiere av alpinanlegg eller andre utbyggere å bruke stedegent frø, men stadig flere velger likevel å bruke dette fordi arealer tilsådd med stedegne blandinger er mer varige og setter mindre krav til gjødsling, slått og resåing enn arealer tilsådd med tradisjonelle blandninger.
Forfattere
Oleif ElenSammendrag
Store variasjoner i mengde Fusarium og DON i kornet. Været har stor betydning for angrep av Fusarium. Hvis været er fuktig, kan bondens valg av dyrkingsfaktorer ha stor betydning for om det skal bli lite eller mye toksiner i kornet. Vi jobber med å lage modeller for å forutsi mengden toksiner i kornet.
Forfattere
Oleif ElenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oleif Elen Ingerd Skow Hofgaard Guro Brodal Heidi Udnes Aamot Marika Jestoi Sonja KlemsdalSammendrag
Behandling med Proline reduserte innholdet av DON i havre og hvete, men ikke innholdet av T-2 og HT-2 toksin