Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

Økologisk husdyrproduksjon har som mål å være basert på 100 % økologisk fôr. Mangel på økologiske proteinvekstar til kraftfôrproduksjon i Europa, og eit forbod mot å bruke fiskemjøl til drøvtyggarar i EU har ført til auka behov for økologiske fôrvarer for produksjon av kraftfôr i Norsk økologisk husdyrproduksjon. Erter er den mest vanlege proteinveksten i økologisk produksjon i Noreg. For drøvtyggarar har erter lågt innhald av bypass-protein samanlikna med vanlege proteintilskot som rapsmjøl og soyamjøl. Det er derfor behov for andre høgverdige proteinvekstar med komplementære eigenskapar for å møte fôrkvalitetskrava til drøvtyggarar, gris og fjørfe. Oljevekstar som har høgt innhald av både feitt og protein vil bli av stor betyding dersom utfordringane i forhold til dyrking blir løyst. Vi har førebels få erfaringar med oljevekstar i økologisk landbruk. I eit fireårig prosjekt "Organic protein feed and edible oil from oilseed crops" vil ein utvide desse erfaringane og i tillegg vurdere fôrkvaliteten til økologisk dyrka proteinvekstar som raps, rybs og Camelina. Prosjektet vil skaffe kunnskap om nedbrytingsgraden av protein, stivelse og NDF (neutral detergent fibre) i vom og nedbrytingsgraden av protein og stivelse i tarm i økologisk dyrka proteinrike vekstar som er nødvendig for produksjon av kraftfôr med optimal fôrkvalitet.

Sammendrag

I denne artikkelen vert det vist reusltat frå eit EU-prosjekt om sukkerinnhald i raigras. I eitt forsøk i Sverige og eitt i Norge vart det tatt ut prøver til sukkeranalyse i første og andre slått, kvar veke frå tre veker før slått.

Sammendrag

I 2000 vart dei norske sortane "Norild" engsvingel og "Knut" engrapp godkjende, etter verdiprøving med 2-3 gongers slått. Føremålet med forsøka som er presentert her var å undersøkje kva ulike sortar av engrapp og engsvingel yter under hausteopplegg med fleire slåttar. Eit opplegg med simulert beite vart samanlikna med eit slåtteregime i same forsøksfelt. Engrapp produserte mindre avling i første eng- og beiteår enn engsvingel på grunn av sein etablering, medan det var små skilnader i seinare år. Det er vanskeleg å konkludere med omsyn til avlingskvalitet fordi det var mykje usådde artar, særleg på engrapp-rutene, i det året det vart analysert prøver for fôrkvalitet.

Sammendrag

Agurkgrønnmosaikkvirus (Cucumber green mottle mosaic virus, CGMMV) har blitt funnet i fire gartnerier i Norge i 2007. Avlingstall fra et gartneri indikerer at CGMMV kan forårsake avlingstap opp mot 40-50 % i salgbar avling. Kartleggingsdata fra 2007 tilsier at CGMMV er en skadegjører som kan anses å være av begrenset utbredelse i veksthusagurk. CGMMV har trolig ikke vært til stede i norsk agurk produksjon siden 1983 og tilfellene som har blitt funnet i 2007 kan ansees for å være nye introduksjoner inn i PRA området. På grunn av potensielt høye avlingstap i moderne agurkproduksjon, rask spredning og vanskelighetene og kostnadene forbundet med å bekjempe viruset, må CGMMV ansees for å være en trussel for moderne, intensiv agurkdyrking i Norge. Den potensielle skaden består av avlingstap, direkte kostnader forbundet med bekjempelse (arbeid, kjemikalier, opphold i dyrkinga) og indirekte kostnader knyttet til vanskeliggjort samarbeid med andre dyrkere og usikkerhet i markedssituasjonen.

Sammendrag

In this paper, we made an attempt to assess the conceivable interactions of insoluble, persistent nanoparticles with food matrix and living systems following from their physicochemical properties and to outline the analytical methods for the nanoparticles determination in food matrix. It is reasoned that adsorption of species and agglomeration and ageing of nanoparticles are phenomena originating in the relaxation of surface free energy. Further it has been deduced that nanoscale materials have a unique aility to interact with proteins and other biopolymers. The deductions also underline the catalytic activity of nanoparticles, primarily in oxodative reactions which may lead to the formation of reactive oxygen species and to the oxidative stress. The ability of nanoparticles to act as nuclei or germs in the induced heterogeneous crystallization is also considered.

Sammendrag

This review summarizes current knowledge on the contribution of mycorrhizal fungi to radiocesium immobilization and plant accumulation. These root symbionts develop extended hyphae in soils and readily contribute to the soil-to-plant transfer of some nutrients. Available data show that ecto-mycorrhizal (ECM) fungi can accumulate high concentration of radiocesium in their extraradical phase while radiocesium uptake and accumulation by arbuscular mycorrhizal (AM) fungi is limited. Yet, both ECM and AM fungi can transport radiocesium to their host plants, but this transport is low. In addition, mycorrhizal fungi could thus either store radiocesium in their intraradical phase or limit its root-to-shoot translocation. The review discusses the impact of soil characteristics, and fungal and plant transporters on radiocesium uptake and accumulation in plants, as well as the potential role of mycorrhizal fungi in phytoremediation strategies.

Sammendrag

To understand mycotoxin accumulation and the infection cycle of the wheat head blight pathogen Fusarium graminearum sensu stricto,fungal gene expression profiles were monitored during plant infection. Strains containing mutations in genes for three transcription factors were found to control deoxynivalenol (DON) accumulation in planta and pathogenicity. Expression profiles were compared between wildtype and these mutants during infection of wheat. Mutants deleted for the StuA gene were greatly decreased in sporulation and produced no perithecia in culture. Unlike "stuA mutants in F. oxysporum, F. graminearum "stuA mutants were greatly reduced in pathogenicity. Reduced pathogenicity may be due to decreased DON levels in planta, which in the mutant were