Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
· Gjødsling med en kombinasjon av Gro-Power® og Arena® gav bedre helhetsinntrykk og jamnere farge, men også mer sjukdom enn gjødsling med Arena® alene. · Grunngjødsling før såing med den organiske gjødseltypen Sustane 4-6-4 gav raskere inngroing enn grunngjødsling med Fullgjødsel®. Etter den tidlige inngroingsfasen var derimot helhetsinntrykket dårligere ved gjødsling med bare Sustane enn ved gjødsling med bare Arena®. · Forsøksruter gjødsla med de organiske gjødseltypene Golf Algin, Bio Kombi og Flex" gav dårligere helhetsinntrykk enn forsøksruter gjødsla med Arena®. Resultater framgår også av Bioforsk Report 2(61).
Forfattere
Trygve S. Aamlid Mikael FriskSammendrag
Artikkelen diskuterer gressets fysilogiske reaksjoner på tørke og gir konkrete råd om vanning på golfgreener.
Forfattere
Håvard Steinshamn Mats Høglind Øystein Havrevoll Kristin Saarem Inger Helene Lombnæs Asgeir SvendsenSammendrag
Målet med arbeidet var å granske effekten av fjellbeite på vekst og kjøttkvalitet hos ammekalvar. Ammekalvar med sine mødre gikk anten på innmarksbeite (I) ved garden eller på fjell-/skogsbeite (F) på fire (2006) og fem (2007) gardar. F-beita var ulike vegtasjonstypar frå opne, grasdominerte områder til skog med gras, urter og busker. Alle kalvane vart slakta rett etter beitesesongen då dei var i gjennomsnitt 203 (2006) og 193 (2007) dagar gamle. I gjennomsnitt var det ingen effekt av beitetype på produkskjon bortsett frå at slakta frå F vart klassifisert som feitare enn dei som kom frå I. I 2006 var den daglege tilveksten og slaktevekta signifikant høgare hos kalvane i frå I, medan det motsatte resultatet vart funne i 2007. Kjemiske analysar er ferdig berre for 2006. Totalt feittinnhald i ytrefileten var signifikant høgare hos kalvane på M (12 vs 14 g/kg, P < 0.05). Det var elles ingen skilnad mellom forsøksledda i kjøttkvalitet.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Mats Larsbo Nick JarvisSammendrag
Hydrofobisitet, eller vannavstøtning, er et stort problem på mange golfbaner. I forsøk på Landvik i 2006 og 2007 førte regelmessig bruk av vætemidlene Primer 604 og Revolution til jamnere vanninnhold i vekstmassen og bedre greenkvalitet, særlig på greener uten organisk materiale i vekstmediet. Som et resultat av dette ble også utlekkinga av soppmidler og nitrat fra greenene redusert med mellom 60 og 90%. Vinteren 2006-07 førte Primer 604 til større soppangrep på greenene, sannsynligvis på grunn av større vanninnhold i filtlaget. Samme negative effekt ble ikke observert for Revolution i 2007-08.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Våren 2007 var det store problemer med rotutviklinga på nyetablerte Sør Arena. Denne artikklen gir resultater fra et forsøk der ulike biostimulaner ble gitt til blader og/eller jord for for å få gressrøttene til å gå dypere. Produktene førte til en midlertidig bedring av grønnfargen, men hadde ingen virkning på rotdanninga i løpet av den 4 uker lange forsøksperioden.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Denne artikkerlen gir først en oversikt over hvordan ulike grader av tørke virker inn på grasplantenes fotosyntese, skudd og rotvekst. Deretter diskuteres vannlagringseven i greener med ulik sammensetning av vekstmediet, og de tre vanningsstategiene "Tørkebasert vanning", "Metningsvatning" og "Underskuddsvanning" defineres. Til skutt gis konkrete råd for vanning på greener.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Introduksjon: VIPS er et web-basert rådgivningssystem laget for å hjelpe norske bønder i bekjempelsen av skadedyr, sjukdommer og ugras i korn, grønnsaker og frukt. VIPS ble etablert i 2001 som et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning finansiert av Landbruks- og matdepartementets handlingsplan for å redusere riskoen ved bruk av plantevernmidler. Formålet med VIPS er å gi informasjon til rådgivere og bønder for en riktigere bruk av plantevernmidler. Metoder: Værdata fra 80 værstasjoner i Bioforsks landbruksmeteorologiske tjeneste (LMT) som er utplassert i viktige jordbruksområder, danner grunnlaget for varslingsmodellene sammen med værmelding fra Det norske meteorologiske institutt og biologiske feltobeservasjoner innsamlet av Norsk Landbruksrådgivning. Resultater: I 2008 er fem skadeinsekter med i VIPS: to av disse, eplevikler (Cydia pomonella) og rognebærmøll (Argyresthia conjugella), er viktige skadegjørere i eple i norske frukthager. For begge artene brukes klimadata og biologiske observasjoner i varslingsmodellene. For eplevikler inkluderes døgngrader (temperatur ved solnedgang), fangst i feromonfeller og kronbladfall i modellen. Døgngrader (tidpunkt for optimal sprøyting), mengde rognebær, prosent rognebær med larver, prosent parasitterte larver og blomstring inngår som parametre i modellen for varsling av angrep av rognebærmøll. Konklusjon: Bruken av VIPS er gratis og tilgjengelig for alle på www.vips-landbruk.no og er et viktig verktøy for å fremme bruken av integrert bekjempelse av planteskadegjørere i Norge.
Forfattere
Odd-Arild FinnesSammendrag
En kort oversikt over norsk geithold i 2008 og de utfordringer næringa står overfor.
Sammendrag
From 2002 to 2006, the annual dropout rate of certified organic farmers averaged 7.3 %. A project was started in 2007 to explore farmer"s reasons for opting out of certified organic production. Important factors were public regulations including standards for organic farming, agronomy, economy, and farm exit. While many organic farmers with relatively small holdings have opted out, farmers with more land and larger herds tend to convert to organic agriculture. The trend towards larger-scale farms in organic than in conventional agriculture, encouraged by the design of the organic farming payments, challenges the organic principles of diversity and fairness. Means should be considered to ensure that small organic enterprises are also economically viable.