Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

Målet med dette prosjektet er å bidra til en optimalisert markedsregulering og utnyttelse av norskprodusert korn gjennom presise, tidlige avlingsprognoser. Det skal lages prognoser for alle kornartene per 1. august ved å kombinere historiske sammenhenger mellom vær og avling med været i inneværende års vekstsesong.

Sammendrag

I artikkelen omtaler vi den amerikanske forvaltningsmodellen Recreation Opportunity Spectrum (ROS), og vi legger fram en firedelt modell for hvordan opplevelse og bruk av skog og utmark kan differensieres på areal.

Sammendrag

Foredraget ga en oversikt over 40 år i norsk landbruksforskning. Hovedvekt ble lagt på utviklinga i korndyrkinga

Sammendrag

Generell gjennomgang av mulige tilleggsnæringer på gården med hovedfokus på videreforedling mat, reiseliv og Inn på tunet/Grønn omsorg

Til dokument

Sammendrag

Dette notatet har flere formål og mange problemstillinger er forsøkt besvart. Et hovedformål er å beskrive de metoder som nyttes for å definere og måle det som kalles tilleggsnæringer og annen næring på gardsbruk. Videre er det et ønske å kunne gi opplysninger om hvor utbredt slike aktiviteter er, hva de omfatter og sammenhenger mellom slike aktiviteter og andre aktiviteter på gardsbrukene. Dessuten antyder notatet også noen temaforslag for videre studier knyttet til slik næringsaktivitet. Tilleggsnæring er i notatet definert som næringsaktivitet på gardsbruk- /landbrukseiendom som drives i tillegg til eller ved siden av tradisjonelt jord- og skogbruk, hvor en eller flere av brukets landbruksressurser (areal, bygninger, maskiner og landbruksråvarer) inngår og er nødvendig som faktorinnsats i produksjonen. Annen næring er annen næringsvirksomhet enn jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring, hvor det ikke benyttes og er behov for landbruksressurser som innsatsfaktor i produksjonen. Notatet tar utgangspunkt i NILFs driftsgranskinger, som dekker såkalte yrkesmessig drevne gardsbruk. Utvalget til granskingene gjøres blant de ca. 35 000 største av de ca. 50 000 brukene som mottar produksjonstilskudd i jordbruket. Fra og med regnskapsåret 2005 ble det utviklet et nytt registreringsopplegg for tilleggsnæringer og annen næringsvirksomhet i driftsgranskingene. […]

Sammendrag

Tiller demography and contribution to seed yield were studied in first year seed crops of Bromus inermis `Løfar" and Festuca pratensis `Salten" planted on different dates and with increasing plant densities (A: 15 or 18 Jun / 11 plants m-2, B: 15 or 30 July / 44 plants m-2, C: 15 August or 10 September /178 plants m-2) in field trials at Landvik, SE Norway, in 1998 and 1999. While the total tiller population in most crops increased until seed harvest, it decreased during panicle elongation in crops of Bromus inermis and Festuca pratensis that had reached 2000 and 3500 tillers m-2 in early spring, respectively. Except for the fact that many of the primary tillers of Bromus inermis died after producing barren stems, tillers formed in August and September had the greatest chance of becoming reproductive and produced the longest culms with the heaviest inflorescences in both species. Most tillers produced in winter or early spring either remained vegetative or died, but spring-emerging tillers contributed up to 30% of the total seed yield in early-established, low-density crops of Festuca pratensis. The results are discussed in relation to former papers suggesting that inter-tiller transfer of flower induction stimuli is possible in some perennial grasses. It is concluded that tillers produced in winter and spring contribute more to seed yield in Festuca pratensis than in Bromus inermis.

Til dokument

Sammendrag

Midlene til utredning og tilrettelegging innenfor Bygdeutviklingsordningen (BU) skal bidra til mer effektivt arbeid for bygdeutvikling og bedre utnyttelse av landbrukets ressurser. Blant personer som arbeider med landbruksbasert verdiskaping, er det en utbredt oppfatning at utrednings- og tilretteleggingsmidlene tjener viktige formål. Kompetansegrunnlaget for verdiskapingsarbeidet oppfattes dels å være utilstrekkelig. Det synes spesielt viktig å styrke kapasiteten i kommunene. Næringslivet prioriterer kompetansetiltak høyere enn representanter i forvaltningen. De fleste mener imidlertid at midlene skal tjene et bredt sett med formål. Oppfatningene i næring og regional forvaltning tyder på at det er vanskelig å prioritere mellom ulike mål i verdiskapingsarbeidet. Resultatet kan være at midlene spres for tynt.