Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

I perioden 1999-2008 har det i regi av Bioforsk Vest Fureneset vore lagt ut fem forsøksfelt på ulike jordartar med moderat kaliuminnhald. Målet med forsøka har vore å klarleggje trongen for ekstra kaliumtilførsle ved økologisk produksjon av grovfôr på jordtypar med avgrensa K-forsyning. Resultata frå torvjord på Vestlandet syner at det er trong for årleg K-tilførsel utover det som vert tilført i 3t gylle om ein skal halde oppe god avling og plantesetnad. Mineraljord har svært ulik evne til å frigje kalium. Jord med høge verdiar av syreløyseleg-K (K-HNO3) frigjev kalium (K). Jord rik på mørk glimmer (biotitt) som i område med fyllitt grunn har særskilt god evne til å frigje K sjølv om K-HNO3 verdien er moderat. Felta med mineralske jordartar syner at forsyningsevna av kalium er betre på denne jordtypen trass i moderate måleverdiar for K-HNO3, og ein kan her vente at forsyninga frå jord og gjødsel er tilstrekkeleg til å dekke K-trongen til engvokstrane

Sammendrag

Forsøk med tilførsle av kalium i økologisk engdyrking på torv- og mineraljord syner at det er svært viktig at ta omsyn til jordtype i tillegg til verdiar av syreløyseleg-K, når trong for ekstra kaliumtilførsle skal vurderast. Hjå engvokstrane våre er kalium (K) det plantenæringsstoffet som krevst i størst mengde ved sida av nitrogen (N). Torv og moldjord er frå naturen si side fattig på kalium. Mineraljord syner større variasjon med omsyn til innhald av K. Kjennskap til jordarten ein driv på er såleis viktig for å sikre god avling, og bevare ynskjeleg plantesetnad i enga.

Sammendrag

The production of fresh vegetables within Europe relies on intensive rotations, supported by large inputs of nitrogen from fertiliser and organic sources which is required to maintain the yield and quality of produce demanded by the multiple retailers and their customers. Most field vegetable crops use nitrogen inefficiently and often leave large residues of nitrogen (either as unused fertiliser or crop debris) in the soil after harvest, which can potentially cause damage to soil, water and aerial environments. Funding from the EU Commission has enabled the development of a new computer model, EU-Rotate_N, which can be used to investigate the fate of nitrogen supplied to rotations of field vegetable crops. EU-Rotate_N was used to examine the effects of applying existing codes of Good Agricultural Practice (GAP) on the economic and environmental performance of several case study rotations in Europe. In some cases, following GAP, led to significant reductions in N losses without affecting the farmer"s gross margin but in others reduced gross margin without reducing N losses significantly. This paper will briefly describe the development of the model and will present the results of several case studies to show the effects of applying GAP on the performance of horticultural rotations.

Sammendrag

Total waste P flows are of such magnitude that they potentially could serve as a P resource in food production. However, neither waste treatment nor applications of WBPs are optimized for high recycling efficiency today. There is a need for methods to evaluate and communicate about nutrient recycling from waste and substitution rate is one interesting option.

Sammendrag

Total waste P flows are of such magnitude that they potentially could serve as a P resource in food production. However, neither waste treatment nor applications of WBPs are optimized for high recycling efficiency today. There is a need for methods to evaluate and communicate about nutrient recycling from waste and substitution rate is one interesting option.

Sammendrag

Hvordan kan man kan få et marked for avfallsbasert biorest.

Sammendrag

Innblanding av avløpsslam og kompost i stedlige mineraljordmasser kan gi bedre etablering av gras og minske erosjonsrisikoen. Regelverket tillater bruk av et inntil 5 cm tykt lag av avfallsbasert produkt når dette blandes med jorda på bruksstedet. Å utnytte tillatt mengde maksimalt kan for enkelte avfallsbaserte produkter gi uønsket stor vekst første sesong. Nye resultater viser at en bør være særlig forsiktig med å legge ut 5 cm tykke lag avløpsslam ved etablering av grasbakke.