Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Ingvild Skumlien Furuseth Robert Barneveld Stefano Basso Ashenafi Seifu Gragne Line Johanne Barkved Frode Sundnes Caroline Enge Katarina Cetinic Maeve Mcgovern Sigrid Haande Jes Jessen RasmussenSammendrag
Prosjektleder: Ingvild Skumlien Furuseth
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Rapporten gir oversikt over ulike analyser og kunnskap produsert, mottatt og vurdert i 2024. Temperaturovervåking av kompostrankene når de har oppnådd hygieniseringstemperatur (over 55 °C) i 4 uker fungerer og sikrer kontrollen av de aktive rankene på fase 1 når de bør vendes og flyttes til fase 2. Ingen analyser på ferdigsiktet kompost er analysert i 2024. Komposten er ikke benyttet for salg, men blir benyttet inne på anlegget. Det blir fortsatt registrert dager med lukt, men antall dager er redusert fra 38 i 2023 til 30 dager i 2024. Disse er registrert i luktsone 3 sør. Separate analyser av sigevann fra deponi, kompost aktiviteten er vurdert i 2024. Vann fra sedimenteringsdam og grunnvann fra miljøbrønner i 2024 er vurdert. Tidligere økning i konsentrasjoner av næringsstoffer og organisk materiale i sigevann fra deponi og kompostering i rensebasseng før 2 sedimenteringsdammer, viser en reduksjon i 2024. Vannanalyser gjennom 2024 etter infiltrasjon til grunnvann i nærmeste miljøbrønn 3 viste fortsatt ingen økning i konsentrasjoner av både næringsstoffer og metaller. PFAS 22 ble påvist i deponisigevannet i 2023 og 2024. Spor av disse fluororganiske forbindelser ble observert i sedimenteringsdam og miljøbrønn 3 i lave konsentrasjoner (< o,5 μg/l) Analyser av overflatevann i nærmiljøet utenfor anlegget oppstrøms og nedstrøms vise ingen tegn til forurensningsfare. Tiltak for å rydde opp synlig utsig av sigevann ved deponi og myr området nedstrøms i 2023 er stoppet og utført med to sigevannskummer. Det er ikke synlige forurensinger (rustbrune jernutfellinger) ved elvebredden av grunnvann som strømmer ut i Skibotnelva.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Drenering vert framheva som eit viktig agronomisk tiltak for auka jordbruksproduksjon på den enkelte gard, samt for å betre klima, miljø og jordkvalitet. Dreneringsaktiviteten har lenge vore lågare enn behovet i norsk jordbruk, og ein ønskjer kunnskap om årsaker til dette. I denne rapporten er det sett på kostnader til drenering i ulike produksjonar og med ulikt dreneringsutstyr. Det er også vurdert lønsemd i drenering under ulike føresetnader. Kartlegging av barrierar for har vore ein sentral del av prosjektet. Viser til eige avsnitt med samandrag i rapporten.
Forfattere
Cristina Micheloni Frank Willem Oudshoorn María Isabel Blanco Penedo Sari Autio Andrea Beste Jacopo Goracci Matthias Koesling Ursula Kretzschmar Eligio Malusá Maria Dolores Raigon Jimenez Bernhard Speiser Jan van der Blom Felix WäckersSammendrag
The Expert Group for Technical Advice on Organic Production (EGTOP) was requested to advise on the use of several substances with plant protection or fertilising effects in organic production. The Group discussed whether the use of these substances and methods is in line with the objectives and principles of organic production, and whether they should be included in Regulation (EU) 2021/11652. Recommendations with respect to Annex II to Regulation (EU) (EU) 2021/1165: • The present entry for ‘stillage and stillage extract’ should be re-named ‘fermented plant materials such as vinasse or distillers grains’. The proportion of the total nitrogen present in the form of ammonium should be limited to maximum 30 % (by weight). • In the entries for ‘liquid animal excrements’, ‘composted or fermented bio-waste’ and ‘composted or fermented mixture of vegetable matter’, the term ‘fermented’ should be replaced by ‘digested’. • In the entry for ‘products and by-products of animal origin [...] hydrolysed proteins’, a restriction should be added to exclude production with alkalis or acids containing macronutrients (e.g. nitric or phosphoric acid, potassium hydroxide or ammonia). • In the entry for ‘hydrolysed proteins of plant origin’, a restriction should be added to exclude production with alkalis or acids containing macronutrients (e.g. nitric or phosphoric acid, potassium hydroxide or ammonia).
Forfattere
Magnus StenbrendenSammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har i 2024 utført vegetasjonskartlegging i deler av Lesja kommune, Innlandet fylke. Kartlagt areal er 75 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000–50 000 (VK25). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sau- og storfebeite. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og vegetasjonsfordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt kortfattede råd om skjøtsel og utnyttelse av beitet.
Sammendrag
For å kunne beregne samlede utslippsmengder fra mindre avløpsanlegg på nasjonalt og regionalt nivå, eller per vannforekomst, må renseeffekt for de ulike anleggstyper legges til grunn. Det har lenge foreligget en tabell som viser forventet renseeffekt for ulike typer mindre avløpsanlegg. Ved tilførselsberegninger har den forventede renseeffekten, som vil være renseeffekt under optimale forhold, blitt lagt til grunn for beregning av utslippsmengder. Imidlertid er det godt dokumentert at ikke alle mindre avløpsanlegg fungerer som forutsatt over tid. I dette prosjektet er det utarbeidet en oppdatert tabell som viser forventet renseeffekt for parameterne fosfor (tot-P), organisk stoff (BOF5), nitrogen (tot-N) og suspendert stoff (SS) for ulike typer velfungerende mindre avløpsanlegg. Vurderinger er basert på gjennomgang av litteratur. I tillegg er det for hver av de nevnte parametere lagt inn en gjennomsnittlig reduksjonsfaktor som vil danne grunnlag for en mer realistisk beregning av samlet utslippsmengde fra mindre avløpsanlegg i et større område, eksempel på nasjonalt eller regionalt nivå eller per vannforekomst. Reduksjonsfaktorene vil benyttes ved beregning av samlet utslippsmengde fra mindre avløpsanlegg i et større område. Det vil ikke være riktig å legge reduksjonsfaktorene til grunn for ethvert enkeltanlegg.
Forfattere
Tore Flatlandsmo Berglen Hilde Thelle Uggerud Martin Schlabach Sabine Eckhardt Ellen Katrin Enge Morten Bjørklund Katrine Aspmo Pfaffhuber Tone Roksvåg Aandahl Erling FjelldalSammendrag
I 2008 samlet Svanhovd Miljøsenter inn mose ved 11 lokaliteter i grenseområdene mot Russland som NILU analyserte for 11 metaller, PCB, PAH og dioksiner. Formålet var å undersøke om det var andre kilder til forurensning i grenseområdene enn gruvedrift og smelteverksindustri. Prøvetaking og analyse ble gjentatt av NILU i 2015 og 2020, men kun for 60 (2015) og 56 (2020) metaller. For spormetallene Ni, Cu, Co og As er det et klart mønster med forhøyede konsentrasjoner nedstrøms Nikel og Zapolyarnyj. Organiske miljøgifter viser lave konsentrasjoner.
Forfattere
Cristina Micheloni Frank Willem Oudshoorn Sari Autio Andrea Beste María Isabel Blanco Penedo Jacopo Goracci Matthias Koesling Eligio Malusá Bernhard Speiser Jan van der Blom Felix Wäckers Ursula KretzschmarSammendrag
The Expert Group for Technical Advice on Organic Production (EGTOP) was requested to advise on the use of several substances in organic production. The Group discussed whether the use of these substances is in line with the objectives and principles of organic production and whether they should therefore be included in Annex V of Commission Implementing Regulation (EU) 2021/1165.