Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ida Marie Bardalen Fløystad Paul Eric Aspholm Per John Aslaksen Anti Jan Helmer Olsen Mahtte Ailu Utsi Gaup Aslak Ole Eira Nils Mahtte Eira Inga Margrete Lillevoll Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Oda Rustad Finn-Arne Haugen Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
Hår fra brunbjørn ble samlet inn i 48 hårfeller med luktstoff i et 1200 km2 stort område i Karasjok kommune (Troms og Finnmark fylke) i løpet av 2 måneder fra juni til august i 2022. Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der hårfellen ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet i samme rute. Hårrøttene ble DNA-analysert med 8 genetiske markører for individbestemmelse. Studieområdet sentralt i Karasjok var likt som i fjor (16 feller), mens studieområdet i Váljohka er utvidet til totalt 32 hårfeller i år mot 27 feller i 2021. Totalt ble det samlet inn 149 hårprøver (i tillegg til 2 ekskrementprøver), og 99 av disse prøvene (66 %) var positive for brunbjørn. Det ble påvist 16 ulike bjørner (8 hannbjørner og 8 hunnbjørner) i det sammenhengende området Karasjok/Váljohka. Av disse 16 bjørnene var 5 bjørner (2 hannbjørner og 3 hunnbjørner) nye i år. Utvidet DNA-familieanalyse med 12 genetiske markører påviste mulige lokale foreldre for 4 av de 5 nye bjørnene. Sentralt i Karasjok (16 feller) viser resultatet i år flere bjørner (12 ind./0,30 bjørn pr.10km2) enn i samme område og tidsrom i de tre foregående årene (2019- 9 ind., 2020- 8 ind. og 2021 - 6 ind.). I de 32 hårfellene i Váljohka ble det påvist 6 individer (0,075 bjørn/10km2) som er det samme antallet som året før. Det ble påvist like mange bjørner i første halvdel (juni-juli) som i andre halvdel (juli-august) av prosjektet. Hårfellemetoden med DNA- analyse av hårrøtter har i dette arbeidet gitt unik geografisk og tidsmessig informasjon om brunbjørn i det undersøkte området.
Forfattere
Ida Marie Bardalen Fløystad Paul Eric Aspholm Per John Aslaksen Anti Ann Maret Eira Mahtte Ailu Utsi Gaup Aslak Ole Eira Trond-Erik Markussen Geir-Arne Evanger Tor-Einar Bones Torfinn Strømseth Christina Martin Stig Ronald Sletten Gina Uthus Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie B. Hansen Oda Rustad Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
Hår fra brunbjørn ble samlet inn i hårfeller med luktstoff i et 1075 km2 stort område i Karasjok kommune og i et 525 km2 stort område i indre Troms (Troms og Finnmark fylke) i løpet av 2 måneder fra juni til august i 2021. Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der hårfellen ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet i samme rute. Hårrøttene ble DNA-analysert med 8 genetiske markører. I Karasjok var området utvidet med studieområdet i Valjohka til totalt 43 hårfeller i år mot 16 feller i tidligere år. Her ble det samlet inn 178 hårprøver (i tillegg til 5 ekskrementprøver), og 106 (60%) var positive for brunbjørn. Det ble påvist 11 ulike bjørner (6 hannbjørn og 5 hunnbjørn) i det sammenhengende området Karasjok/Valjohka. Av disse 11 bjørnene var kun 2 bjørner (en hann og en hunn) nye i år. Utvidet DNA-familieanalyse med 12 genetiske markører påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene. Sentralt i Karasjok (16 feller) ble prosjektet utført i samme område og tidsrom som i 2019 (9 ind.) og 2020 (8 ind.), og viser i år en liten nedgang i antallet bjørn (6 ind.) og bjørnetetthet (0,15 bjørn/10km2 mot hhv 0.23 og 0.20 bjørn/10km2). Tidsmessig informasjon viste at flest bjørner ble påvist i begynnelsen av august, mens kun én bjørn ble påvist i juni. For første gang ble det satt ut hårfeller for brunbjørn i indre Troms, med 21 hårfeller i 3 mindre områder. DNA- analysen viste at 2 av de 16 innsamlede hårprøvene (13 %) og 2 av de 4 ekrementprøvene var positive for brunbjørn, og det ble påvist 2 ulike bjørner (bjørnetetthet på 0,04 bjørn/10 km2). Begge var tidligere kjente bjørner som kun er påvist i dette området i indre Troms. Hårfellemetoden med DNA- analyse av hårrøtter gir unik geografisk og tidsmessig informasjon om brunbjørn, og fremtidige prosjekter bør derfor utføres i større sammenhengende områder i flere påfølgende år slik som i Karasjok for å oppnå sikre resultater.
Forfattere
Julie Ingram Jane Mills Jasmine E. Black Charlotte-Anne Chivers José A. Aznar-Sánchez Annemie Elsen Magdalena Frac Belén López-Felices Paula Mayer-Gruner Kamilla Skaalsveen Jannes Stolte Mia TitsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Sorption to cheap sorbents can be used to concentrate nutrients from liquid waste streams and make them into fertilisers. In this study we assess how plant available is ammonium nitrogen (N) sorbed to three sorbents, and if the potential for greenhouse gas (GHG) emissions after a non-growing season is affected by sorption. Ammonium-N labelled with N15 was sorbed to biochar, bentonite and zeolite. Treatments where N was sorbed and where N and sorbents were applied separately were tested in a pot experiment with wheat, and soil samples were then frozen and dried to simulate non-growing seasons. After thawing and re-wetting, GHG emissions from the soil were assessed. There was no difference between sorption treatments in biomass or N uptake or fertiliser N left in the soil, and little difference between sorption treatments in gas emissions after the non-growing seasons was seen. We conclude that ammonium applied sorbed to these sorbents is as plant available as ammonium applied the conventional way. GHG emissions at the beginning of the next season are also not affected by ammonium applied sorbed.
Forfattere
Boban Djordjević Dejan Djurović Gordan Zec Dragana Dabić Zagorac Maja Natić Mekjell Meland Milica Fotirić AkšićSammendrag
The aim of this study was to examine the influence of shoot age on the biological and chemical properties of 13 black currant cultivars with different origins and ripening times. Phenological observations together with examined pomological and chemical characteristics were studied in two consecutive years at the experimental field near Belgrade, Serbia. The total content of phenols was estimated spectrophotometrically by the Folin-Ciocalteu method, while quantitative analysis of anthocyanin and flavonols aglycones was performed using a high-performance liquid chromatographic (HPLC) method. Principal component analysis was performed to establish differences in biological and chemical properties of black currants. Three-year-old shoots had an earlier start of all examined phenological stages, better generative potential, higher yields, while clusters and berries from 2-year-old shoots had significantly higher values for physical properties, total phenols, anthocyanin and flavanols aglycones and antiradical capacity. Late ripening cultivars had higher contents of all chemical compounds. The berries on 2-year-old shoots had total phenolics that ranged between 123.0 (‘Titania’) and 298.3 mg/100 g fresh weight (FW) (‘Ometa’), while total anthocyanins ranged between 398.5 (’Ojebyn’) and 1160.8 mg/kg FW (’Ometa’). According to the obtained results, cultivars ‘Ometa’, ‘Ben Lomond’, ‘Tsema’ and ‘Malling Juel’ can be recommended as the most promising for growing in the continental climate because they stood out with higher generative potential and yield, physical traits of cluster and berry, higher level of primary and secondary metabolites and DPPH activity in their berries.