Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Laurie C. Hofmann Janina Brakel Inka Bartsch Gabriel Montecinos Arismendi Ricardo Bermejo Manuela I. Parente Emeline Creis Olivier De Clerck Bertrand Jacquemin Jessica Knoop Maike Lorenz Levi Pompermayer Machado Neusa Martins Sotiris Orfanidis Ian Probert Cecilia Rad Menendez Michael Ross Ralf Rautenberger Jessica Schiller Ester A. Serrao Sophie Steinhagen Ronan Sulpice Myriam Valero Thomas WichardSammendrag
Biobanking (also known as germplasm banking) of genetic material is a well-established concept for preserving plant genetic diversity and also contributes to food security, conservation and restoration. Macroalgae currently represent a very small percentage of the strains in publicly accessible European germplasm banks, despite the increasing recognition of their contribution to achieving several of the United Nations Sustainable Development Goals. There is no strategic coordination of existing macroalgal strains, which could have severe ecological and economic implications as species and their genetic diversity disappear rapidly due to local and global environmental stressors. In this opinion paper, we stress the importance of a coordinated European effort for preserving macroalgal genetic diversity and suggest the development of a three-pillared system to safeguard European macroalgal genetic material consisting of (1) a European Board of Macroalgal Genetic Resources (EBMGR) to provide supervision, support and coordination, (2) a network of germplasm banks consisting of currently existing and newly established infrastructures and (3) an interoperable databank integrating existing databanks. While it will be the task of the EBMGR to identify and coordinate priorities, we offer initial recommendations for preserving macroalgal genetic material, discuss the risks of inaction, and highlight the challenges that must be overcome. Highlights • A coordinated European effort is crucial to preserve macroalgal genetic diversity, addressing rapid species and genetic loss due to environmental stressors. • The initiative should include a European Board of Macroalgal Genetic Resources for oversight, a network of existing and new germplasm banks and an interoperable databank integrating current resources. • The effort supports the United Nations Sustainable Development Goals.
Forfattere
Anton Güntsch Jörg Overmann Barbara Ebert Aletta Bonn Yvan Le Bras Thore Engel Knut Anders Hovstad Dora Ann Lange Canhos Peggy Newman Elaine Van Ommen Kloeke Sophia Ratcliffe Marianne Le Roux Vincent S. Smith Dagmar Triebel David Fichtmueller Katja LutherSammendrag
Today, at the international level, powerful data portals are available to biodiversity researchers and policymakers, offering increasingly robust computing and network capacities and capable data services for internationally agreed-on standards. These accelerate individual and complex workflows to map data-driven research processes or even to make them possible for the first time. At the national level, however, and alongside these international developments, national infrastructures are needed to take on tasks that cannot be easily funded or addressed internationally. To avoid gaps, as well as redundancies in the research landscape, national tasks and responsibilities must be clearly defined to align efforts with core priorities. In the present article, we outline 10 essential functions of national biodiversity data infrastructures. They serve as key providers, facilitators, mediators, and platforms for effective biodiversity data management, integration, and analysis that require national efforts to foster biodiversity science, policy, and practice.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Pelene i Tangenvika er utsatt for MIC. MIC er en korrosjonsform som forårsakes av mikroorganismer gjennom biofilmdannelse og metabolske prosesser som endrer de elektrokjemiske forholdene ved metalloverflater. Flere bakteriearter med kjent evne til å oksidere eller redusere jern ble identifisert i prøvene fra Tangenvika. Basert på de identifiserte mikrobielle samfunnene, er det sannsynlig at begroingen kan bidra til en økt korrosjonshastighet over tid. For å oppnå en nøyaktig vurdering av korrosjonshastigheten, er det nødvendig å utføre empiriske studier under kontrollerte forhold. Dette gjør det mulig å bestemme korrosjonsrater og utvikle egnede tiltak.
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i jordbruket dei siste ti åra i Rogaland og Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk i heile landet. I 2023 var det med totalt 938 bruk, der 100 var frå Rogaland og 56 var frå Agder. I driftsgranskingane er jordbruket i Rogaland og Agder delt inn i to regionar; «Jæren» og «Agder og Rogaland andre bygder». I 2023 gjekk jordbruksinntekta ned for alle dei presenterte driftsformene i begge regionane. Driftsforma mjølk/svin på Jæren hadde den høgaste jordbruksinntekta, medan sauebruk i Andre bygder hadde lågast jordbruksinntekt. Nettoinvesteringane auka i Andre bygder medan dei gjekk ned på Jæren, samanlikna med året før. Samla gjeld auka i Andre bygder og gjekk ned på Jæren.
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i jordbruket dei siste 10 åra i fylka Vestland og Møre og Romsdal. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2023 var det med totalt 938 bruk, der 193 var frå Vestlandet; 130 frå Vestland fylke og 63 frå Møre og Romsdal. Jordbruksinntekta, målt som vederlag til arbeid og eigenkapital per årsverk, gjekk ned både på Vestlandet og på landsbasis frå 2022 til 2023. Medan husdyrproduksjonane hadde negativ inntektsutvikling i 2023, oppnådde frukt- og bærprodusentane høgare jordbruksinntekt enn åra før. Både nettoinvesteringar og samla gjeld på Vestlandet auka samanlikna med året før.
Forfattere
Marius Hauglin Hans Ole Ørka Ken Olaf Storaunet Anne Sverdrup-Thygeson Olav Skarpaas Ulrika JanssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marius HauglinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag