Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Milica Fotirić Akšić Slavica Čolić Mekjell Meland Maja NatićSammendrag
Cherries (Prunus avium L. and Prunus cerasus L.) are economically important fruit species in the temperate region. Both are entomophilous fruit species, thus need pollinators to give high yields. Since cherry’s flower is easy-to-reach, bees and other pollinators can smoothly collect nectar as a reward for doing transfer of pollen to receptive stigma. Nectar in cherry is usually attractive for insects, especially to honey bee (Apis melifera) who is the most common pollinator. Nectar is predominantly an aqueous solution of sugars, proteins, and free amino acids among which sugars are the most dominant. Trace amounts of lipids, organic acids, iridoid glycosides, minerals, vitamins, alkaloids, plant hormones, non-protein amino, terpenoids, glucosinolates, and cardenolides can be found in nectar too. Cherry flower may secrete nectar for 2–4 days and, depending on the cultivar, produces up to 10 mg nectar with sugar concentration from 28% to 55%. Detailed chemical analysis of cherry nectar described in this chapter is focused on sugar and phenolic profile in sour cherry. The most abounded sugars in cherry nectar was fructose, glucose, and sucrose, while arabinose, rhamnose, maltose, isomaltose, trehalose, gentiobiose, turanose, panose, melezitose, maltotriose, isomaltotriose, as well as the sugar alcohols glycerol, erythritol, arabitol, galactitol, and mannitol are present as minor constituents. Regarding polyphenolics, rutin was the most abundant phenolic compound followed by naringenin and chrysin. Cherry cultivars showed different chemical composition of nectar which implies that its content is cultivar dependent.
Forfattere
Sigrid Bratlie Kristin Halvorsen Bjørn Kåre Myskja Hilde Mellegård Cathrine Bjorvatn Petter Frost Gunnar Harald Heiene Bjørn Morten Hofmann Arne Holst-Jensen Torolf Holst-Larsen Raino Sverre Malnes Benedicte Paus Bente Sandvig Sonja Irene Sjøli Birgit Skarstein May Britt Thorseth Nils Vagstad Dag Inge Våge Ole Johan BorgeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2018 vart totalt 130 prøvar av jord frå importerte grøntanleggsplanter analyserte for nematodar og Phytophthora spp. i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. Prøvane vart tatt ut av inspektørar ved regionkontora til Mattilsyner. Større tre til utplanting hadde førsteprioritet. Her rapporterar vi Phytophthora-delen av OK-programmet. I 35 % av prøvane vart det totalt funne 14 Phytophthora-artar fordelt på fleire opphavsland; Polen, Tyskland, Nederland, Belgia, Italia og våre to naboland Sverige og Danmark. Ingen av Phytophthora-artane var karanteneorganismar, men fleire av dei gjer i dag skade i både grøntanlegg og norsk natur, til dømes Phytophthora cambivora og P. plurivora på bøk (Fagus sylvatica). Kartleggingsprogrammet skal fylgjast opp i 2019.
Forfattere
Klaus Ringsborg Westphal Katrine Amalie Hamborg Nielsen Rasmus Dam Wollenberg Mathias Bonde Møllehøj Simone Bachleitner Lena Studt Erik Lysøe Henriette Giese Reinhard Wimmer Jens Laurids Sørensen Teis Esben SondergaardSammendrag
Fungal non-ribosomal peptide synthetase (NRPS) clusters are spread across the chromosomes, where several modifying enzyme-encoding genes typically flank one NRPS. However, a recent study showed that the octapeptide fusaoctaxin A is tandemly synthesized by two NRPSs in Fusarium graminearum. Here, we illuminate parts of the biosynthetic route of fusaoctaxin A, which is cleaved into the tripeptide fusatrixin A and the pentapeptide fusapentaxin A during transport by a cluster-specific ABC transporter with peptidase activity. Further, we deleted the histone H3K27 methyltransferase kmt6, which induced the production of fusaoctaxin A.
Forfattere
Marina GamborgSammendrag
Ved utvidelse av næringslokaler i Espehaugen 60 skal det utarbeides en Matjordplan for 1,2 daa på gnr 107 bnr 133 (del av. Landbruksforvaltning i Bergen kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmedarter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid den 15 august. Jordsmonnet er siltig mellomsand av typen Hyperskeletic Leptosol og Hortic Anthrosol. Eiendommen er ikke registrert i floghavreregisteret og er fri for PCN. Ellers ble det funnet parkslirekne som må håndteres under jordflyttingen. Det er vurdert to mulige tilflyttingsarealer for et samlet volum av matjord på ≈ 450 m3. Begge foreslåtte arealer har nedsatt eller ingen produksjon på grunn av skrinn matjord eller/og pågående/planlagte landskapsinngrep. Fordelen med tilflyttingsarealet på Grimseid gård er at det er ferdig planert. Rapporten gir veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig.
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Rapporten gir en oversikt over hvordan vi kan beregne arealtall og gjøre tilgjengelig kart over jordbruksareal som kan være ute av drift. NIBIO har her brukt registerdata og kart over landets arealressurser til å beregne hvor mye av landets kartlagte jordbruksareal som ikke inngår i søknader om produksjonstilskudd i 2018. Undersøkelsen viste at nærmere 1500 kvadratkilometer, som utgjør 13 prosent av landets jordbruksareal, kan være ute av drift. Det virkelige tallet er nok noe lavere.
Forfattere
Klaus Mittenzwei Torbjørn Haukås Signe Kårstad Øyvind Hoveid Geir Wæhler Gustavsen Ingrid RomsaasSammendrag
To prosjekter angående sammenheng mellom pris, tilskudd og produsert mengde i noen husdyrproduksjoner ligger bak denne rapporten. Arbeidet med prosjektene har gått parallelt, og det har vært et tett samarbeid mellom prosjektmedarbeiderne. En brukergruppe sammensatt av nøkkelpersoner fra næring og offentlig forvaltning har bidratt underveis. Den ene delen er en deskriptiv analyse av utvikling av priser, tilskudd og produksjon i perioden 1998-2018. Den andre delen er empiriske analyser for storfe, fordelt på ammeku og melkeku, samt sau/lam og gris. Rapporten gir en kompakt og samlet oversikt over utviklingen i pris, tilskudd og produsert mengde i norsk husdyrproduksjon de siste 20 årene...
Sammendrag
Rapporten oppsummerer resultatene fra prosjektet «Tiltak mot tett mosedekke i kulturmarkseng – utprøving av metoder som ivaretar det biologiske mangfoldet». Prosjektet er finansiert av Landbruksdirektoratet, og ble gjennomført i Trøndelag og Møre og Romsdal i perioden 2016 – 2019. Utfordringen med tett mosedekke er ingen ny problemstilling, men stadig flere rapporterer nå om at dette har blitt et økende problem i de artsrike slåttemarkene, til tross for at de skjøttes. På sikt kan denne utviklinga få negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet, fordi det tette mosedekket fører til mangel på egna frøspiringshabitater for gras og urter. Målsetningen med prosjektet var derfor å teste ut ulike metoder som kan egne seg for å bekjempe det tette mosedekket, og samtidig undersøke hvilke effekter de ulike tiltakene har for artsmangfoldet. Hvilke konsekvenser det tette mosedekket har for frøspiringen ble også undersøkt...….
Sammendrag
Trær og busker langs vannkanten i jordbruksvassdrag kan ha både fordeler og ulemper. Den naturlige vegetasjonen kan bidra til et høyt biomangfold både på land og i elva, men kan også tiltrekke seg skadedyr og -insekter som kan redusere matproduksjonen. Trerøtter kan armere elvekantene og beskytte mot graving, erosjon og ras, men røttene kan også tette til og ødelegge dreneringsrør og grøfter. Naturlig kantvegetasjon kan fungere som et rensefilter på næringsstoffer og plantevernmidler som renner av fra jordbruksareal, men kan også bidra til å spre ugras inn på åkeren. I dette Faktaarket oppsummerer vi erfaringer fra norske og internasjonale undersøkelser om temaet.
Forfattere
Gillian Butler Sokratis Stergiadis Eleni Chatzidimitriou Enrica Franceschin Hannah R. Davis Carlo Leifert Håvard SteinshamnSammendrag
Dairy products are often considered challenging for health due to their saturated fatty acid content, yet they also provide beneficial nutrients, some unique to ruminants. The degree of fat saturation is influenced by cows’ diets; grazing pasture enhances unsaturated fatty acids in milk compared with conserved forages. These benefits can be partially mimicked by feeding oilseeds and here we consider the impact on milk composition in a 2 × 2 trial, feeding rapeseed to both conventional and organic cows, finding very differing lipid metabolism in the 4 experimental groups. For milk fat, benefits of organic rather than conventional management (+39% PUFA, +24% long chain omega-3 and +12% conjugated linoleic acid (CLA)) appear complementary to those from feeding rape (+43% MUFA, +10% PUFA, +40% CLA), combining to produce milk 16% lower SFA and higher in MUFA (43%), PUFA (55%) and CLA (59%). Organic and rape feeding provide less omega-3 PUFA than the conventional and control diets, yet contrary to expectations, together they almost doubled (+94%) the omega-3 concentration in milk, implying a 3.8 fold increase in net transfer from diet into milk. Organic and rape feeding also gave lower trace-elements and antioxidants in milk. Greater understanding of these phenomena might enhance the sustainability of dairying.