Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplaner for 13 lokaliteter med slåttemark i Sunndal kommune, på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. De 13 lokalitetene ligger innenfor Møre og Romsdal sitt utvalgte kulturlandskap: Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal. Lokalitetene er tidligere registrert i perioden 1994-2003, og det er her gjennomført en oppdatering av grenser, områdeskildring og verdisetting for lokalitetene. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for slåttemarker, en naturtype som i dag er sterkt truet i Norge. Områdets geografiske beliggenhet gir et preg av kontinentalt klima. Dette har i kombinasjon med intakte slåttemarker som har bevart tradisjonell skjøtsel fram til i dag, resultert i forekomster med artsrike tørreng-samfunn - en vegetasjonstype som er sjelden i Møre og Romsdal.
Forfattere
Arnfinn Nes Torbjørn TakleSammendrag
Kampen mot ugras og skadegjerarar er ofte den største utfordringa i økologisk bærdyrking. Bringebær brukar to-tre år før det er full avling og omløpa er ofte meir enn ti år. Det gjer førebyggjande tiltak svært viktig. Godt drenert jord fri for smitte, bruk av friske planter og fjerning av smittekjelder rundt feltet vil hindra tidleg nedsmitting av plantene. Balansert og høveleg næringsforsyning og god plantekultur verkar også førebyggjande. Det vil likevel koma skadegjerarar som reduserer bær- og plantekvaliteten. Dei mest viktige bør vi kjenna og vita korleis skaden kan reduserast mest mogeleg.
Forfattere
Arnfinn Nes Aksel DøvingSammendrag
Kampen mot ugras og skadegjerarar er som oftast den største utfordringa i økologisk bærdyrking. Førebyggjande tiltak som bruk av friskt plantemateriale, korte omløp og å fjerna smittekjelder rundt feltet er særleg viktig. Det kan i tillegg vera rett å gjera mindre endringar i dyrkingsopplegget for å redusera faren for åtak av viktige skadegjerar. Svakare gjødsling og større planteavstandar gjev opnare plantingar og reduserer faren for soppsjukdomar. Dekking og dyrking i tunnel kan ha både positiv og negativ verknad på ugras og skadegjerarar.
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
To typer fiberduk ble brukt som dekke på Troll og Peik fra spiring og fram til ca 30 cm ris. Dekking ga betydelig færre sikader pr plante ved fjerning av duken 1. juli. Planter uten dekke hadde 4,5 sikade i middel, mens tilsvarende for dekkede planter var ca 1 sikade pr plante. Det ble ikke funnet tørråte på ris eller knoller for noen av leddene. Det var ikke lett å se forskjeller i sikadeangrep på riset ved høsting, da riset også ble påvirket av næringsmangel, ugrastrykk og tørke-/varmestress. Dukdekking ga avlingsøkning i Troll, mens det ikke var utslag i Peik. Merkostnadene til innkjøp av agrylduk vil tilsvare en avlingsøkning på 40 kg/daa(7.00.- pr kg). For insektnett vil det kreves avlingsøkning på ca 95 kg/daa. I tillegg kommer ekstra arbeid med dukhåntering.
Sammendrag
Samtlige øyer i den nordøstlige delen av Vegaøyan verdensarvområde ble vegetasjonskartlagt i 2011 for å få oversikt over de botaniske verdiene. Vegetasjonstyper etter Fremstad (1997) er fremstilt på kart og rapporten inneholder i tillegg artslister over registrerte planter. Totalt ble over 400 øyer kartlagt i 2011. Kartleggingen skal brukes som grunnlag for senere utarbeiding av skjøtselsplaner og ses i sammenheng med tidligere kartlegginger og utarbeidinger av skjøtselsplaner for Vegaøyan verdensarvområde. Kartlegginga vil også gi et godt grunnlag for oppdatering av DNs Naturbase med tanke på Vegaøyans kulturlandskapsverdier.
Sammendrag
Tomato chlorotic dwarf viroid ble nylig påvist i et tomatgartneri i Rogaland. Påvisning av viroid som skadegjører i tomat representerer noe nytt for plantehelsesituasjonen i Norge. Til tross for at dette viroidet ikke står på karante¬nelister, har det blitt rapportert om store skader ved angrep i veksthus i andre europeiske land. De siste 10 årene har det blitt klart at mange viroid opptrer latent i prydplanter, og at mange av de samme viroidene kan forårsake sterke symptomer og skade i tomat. De to viktigste spredningsveiene inn til tomatveksthusene er kontaktsmitte fra prydplanter som ikke viser symptomer, og frøsmitte.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Jordbruksstatistikken er dårleg eigna til å vurdere endringar i grasavlingane over tid, men produksjonen av mjølk og kjøt sett saman med engarealet viser at avlingane må ha gått noko ned dei siste åra. Årsakene til nedgangen er samansette. Dårlegare drenering, auka jordpakking, meir gamal eng, svakare gjødsling, tidlegare hausting og større svinn frå brutto avling på jordet til det som blir tatt opp på fôrbrettet er sentrale faktorar.
Forfattere
Ole Tobias Rannestad May Sæthre Amon P. MaerereSammendrag
Forsøk med merking og gjenfangst ble gjennomført for å undersøke banansnutebillas kapasitet og evne til migrasjon, mulige forskjeller mellom kjønn, og effekt av to felletyper. Resultatene viser at billa kan vandre lengre enn tidligere antatt. Dette er viktig informasjon for dyrkere når nye frukthager med friskt plantemateriale skal anlegges. Da må avstand til eldre, infiserte hager vurderes nøye.
Sammendrag
Norsk juletreproduksjon har de siste årene hatt stor vekst, og det har spesielt blitt satset på edelgran (Abies spp.). Dette har ført til uforutsette sykdomsproblemer. Blant annet gjør soppen Sydowia polyspora, som også har vist seg å være frøoverført, stor skade. Vi har i den forbindelse forsøkt å finne effektive metoder for å eliminere frøsmitten samtidig som spireevnen opprettholdes.
Sammendrag
Geitene på utmark på Gibostad i Troms spiste en variert diett med mye halvgras, gras, busker og trær, både tidlig og seint i beiteperioden. På innmarksbeite tok geitene opp mest timotei tidlig i beitesesongen, mens engsvingel og kveke var hoveddiett seint i august. Valget av beiteplanter reflekterte både det som til enhver tid var tilgjengelig, men også næringsverdien til beiteplantene.