Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Planteopptak av fosfor fra 12 ulike slamtyper er testet i potteforsøk og sammenlignet med fosforopptak fra mineralfosfor. Effektiviteten av fosfor i de ulike slamtypene varierte fra 12 til 39 % av mineralfosfor, beregnet fra sum fosforopptak i 6 høstinger av raigras. Sju ulike fosforekstraksjoner er testet mot fosforopptaket i raigras (P-AL, to ulike modifikasjoner av P-AL, oksalatløselig fosfor, Olsen P, vannløselig fosfor og fosfor ekstrahert med ionebytter (Fe-strips)). Standard P-AL metode viste dårlig sammenheng med fosforopptaket. Best sammenheng med fosforopptaket i plantene ga ekstraksjon med ionebytter (Fe-strips). Uten slammet med pH >11, forklarte fosfor ekstrahert med Fe-strips 67 % av variasjonen i fosforopptak. Fosforopptaket fra slammet hadde nær sammenheng med konsentrasjonen av fellingskjemikalier i slammet. Summen av jern og aluminium på molbasis, med halv vekt på jern forklarte 83 % av fosforopptaket i raigras.
Sammendrag
Rapporten viser resultatene fra et forsøk med restaurering av dyrket myr som er tatt ut av drift, samt måling av utslipp klimagasser før og etter restaurering. Det ble målt store utslipp av CO2 flere år etter at driften opphørt. Metanutslippene varierte sterkt mens utslippene av lystgass var svært lave. Gjentetting av kanaler kan være en enkel og billig metode for tilbakeføre tidligere dyrket myr til naturlig tilstand, men førte ikke til reduksjon i CO2-utslipp eller økning i metanutslipp det første året. Flere års målinger er nødvendig for å få sikrere resultater av effekter av restaurering av myr i Norge.
Sammendrag
Snegler er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale i naturen. Noen ganske få arter kan opptre som skadedyr på planter i jord- og hagebruk. Områder med høy fuktighet, moderate tempe-raturer og milde vintre utgjør ideelle omgivelser for snegler. Har man i tillegg kulturer som gir sne-glene beskyttelse under et permanent plantedekke, kan skaden av snegl på plantene bli omfattende. Nettkjølsnegl (tidligere kalt åkersnegl) har lenge vært et vanlig skadedyr i mange kulturer i jord- og hagebruk i Norge. Brunskogsnegl (også kalt Iberiaskogsnegl og brunsnegl) er en nykommer i norsk fauna. Foreløpig forekommer denne arten hovedsakelig som skadedyr i småhager, men i enkelte distrikter langs kysten av Sør-Norge har den også opptrådt i dyrka områder. Den har vært rapportert fra mindre grasarealer og som skadegjører hos noen grønnsak- og jordbærprodusenter.
Sammendrag
I følge Meld. St. 9 (2011-2012) skal norsk matproduksjon økes. En av de viktigste forutsetningene for å nå målet om økt matproduksjon er å ta vare på produksjonsgrunnlaget på inn- og utmark. For å nå målet vil en god utnytting av beiteressursen og verdifulle beiter være viktig. Dersom bruk av verdifulle beiter skal sikres med tanke på matproduksjon og tilleggsverdier som blant annet kulturlandskap, er det vår oppfatning at det er nødvendig med en større grad av helhetlig,langsiktig planlegging og tilrettelegging. 1. Kartlegging: Hvilke beiteområder er verdifulle, og hvor er disse lokalisert 2. Prioritering: I mange områder er det ikke nok beitedyr til å opprettholde tilfredsstillende beitetrykk, og noen områder må prioriteres på bekostning av andre områder. 3. Tilrettelegging: Tid er en begrenset ressurs i kommunal forvaltning. Tilrettelegging for beiting i områder med for lavt/ingen beiting er tidkrevende. Det bør derfor bevilges eksterne midler og ressurser til å jobbe med beiterelaterte utfordringer og tilrettelegging for bruk av verdifulle, prioriterte beiteområder.
Sammendrag
I forbindelse med godkjenning av plantevernmidler ønsker Mattilsynet mer kunnskap om pollinerende insekter kan bli eksponert for neonikotinoider i konsentrasjon som kan gi negative effekter. Imidakloprid som er ekstremt giftig for bier, er godkjent for bruk i veksthus og er funnet i planteavfall (høyeste funn 7 μg/g tørrvekt TS) og avrenning fra avfall. Mattilsynet ønsket å avdekke om plantevernmiddelrester i planteavfall og kompost av planteavfall kan opptre i blomstrende kulturplanter i konsentrasjoner som kan medføre uheldig eksponering av pollinerende insekter. Vekstforsøk med bringebær og solsikke - gode trekkplanter for pollinerende insekter - ble gjennomført i veksthus ved Bioforsk Vest Særheim. Plantene ble dyrket i vekstrenner med torv tilsatt Confidor med aktiv substans imidakloprid, nektar og pollen ble samlet inn og analysert for imidakloprid ved Bioforsk Plantehelse og plantevern. Studien viste at laveste og høyeste imidakloprid-konsentrasjon i nektar og pollen fra bringebær og solsikke som vokste i veksttorv med en imidakloprid-konsentrasjon rundt 28 μg/g TS, var 16,7 - 131,8 ng/g og 25,0 - 26,4 ng/g (bringebær) og 59,0- 109,6 ng/g og 28,5 - 79,3 ng/g (solsikker). Med antagelsen at det er lineær sammenheng mellom konsentrasjonsnivå i vekstmedie og i nektar og pollen vil vi, ut fra denne studien, kunne anslå at høyeste beregnet konsentrasjon i nektar vil være 33,0 ng/g for bringebær og 27,4 ng/g for solsikke hvis de hadde vokst i planteavfall/kompost med en imidaklorpid-konsentrasjon på 7 μg/g TS (høyeste målte konsentrasjon i avfall fra veksthus). Tilsvarende beregnet antatt høyeste konsentrasjon i pollen vil være 6,6 ng/g og 19,8 ng/g for henholdsvis bringebær og solsikke.
Forfattere
Susanne Friis Pedersen svein martinsenSammendrag
Landbasert produksjon av fisk generer restprodukter som er interessante for videreforedling. Et landanlegg vil produsere fiskeslam med næringsstoffer som nitrogen, fosfor og mineraler og CO2 fra fiskens respirasjon. Det genereres også termisk energi, spesielt hvis anlegget er basert på resirkuleringsteknologi. Disse komponentene kan benyttes til fremstilling av biogass eller som innsatsfaktorer i produksjon av ulike planter (aquaponics). Aquaponics systemer er designet på ulike måter; Flytende bed er av flere vurdert til å fjerne næringsstoffer mest effektivt. Næringsforsyning til planter kan delvis dekkes av fiskefaeces og fôrrester, men må suppleres med bladgjødsel som inneholder kalium og jern. Aquaponics er mest utviklet til varmtvannsfisk som tilapia under varme klimaforhold – utfordringen i Norge er å finne plantematch til kaldtvannsfisk. Planter der bladene har bruksverdi er enklest å dyrke i et aquaponicssystem fordi de gjennom hele vekstsesongen stiller samme krav til sammensetningen av næringsstoffer. Mengden næringsstoffer øker i løpet av vekstsesongen. Planter fra korsblomstfamilien er ofte tilpasset et høyt pH- nivå, og det er bra samstemt med kaldtvannsfisk som ørret og laks. Planteproduksjonen kan endres utover året slik at det hele tiden gir forbrukere anledning til å velge bladgrønnsaker tilpasset årstidens bruk. Det er viktig å undersøke markedspotensialet lokalt og i et større marked før man foretar en større satsning på et aquaponicsprosjekt.
Sammendrag
Dette heftet er laget som en del av prosjektet “Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark”. Målet var å lage en praktisk veiledning for turistbedrifter og andre som ønsker å legge til rette for gode fugleopplevelser gjennom bygging av publikumsanlegg i naturområder. Vi tror at det er viktig å legge til rette for gode naturopplevelser for folk flest. Gode opplevelser knytter folk og natur tettere sammen, og vi tror at mennesker som får gode naturopplevelser også vil bidra til å ta vare på naturen. Vi har valgt å legge vekt på de enklere skjulene og tårnene slik at kostnadene ved bygging skal bli så lave som mulig. De fleste turistbedriftene innen naturbasert turisme i Norge har lite penger å investere i publikumsanlegg. Enkle anlegg gir kanskje ikke de største estetiske opplevelsene i seg selv, men de gir like fine naturopplevelser som dyrere anlegg. Fuglene er ikke først og fremst opptatt av anleggenes utseende, men at de er plassert og utformet slik at de ikke forstyrrer fuglene.
Forfattere
Paul Eric AspholmSammendrag
Ved sammenstilling av historiske informasjoner i form av skriftlige og muntlige former og undersøkelser etter elvemuslingbestander i Finnmark, viser det seg at det er historisk informasjon om alle de seks vassdragene som i dag har bekreftet forekomst av elvemusling. Alle sideelver og bekker i Øst-Finnmark med forekomster av elvemusling er historisk kjent. Det finnes ulike historiske informasjoner for ytterligere 22 vassdrag med hvor det ikke er påvist elvemusling i dag. I tillegg er det også en lang rekke sideelver og bekker med ulike historiske informasjoner som ikke har elvemusling i dag. Grunnen til at det ikke er muslinger i disse elvene og bekkene kan være mange, men noe kan muligens være feilaktig informasjon eller andre forklaringer. Situasjonen for elvemuslingene har forandret seg gjennom tiden, både av naturlige årsaker og eller av menneskelig påvirkning. Selvsagt er det også mulig at det ikke ble undersøkt langt nok opp i de øverste delene av elvene. Innsamling av historisk informasjon er viktig for å forsøke å klarlegge fravær av elvemusling og for å få et helhetlig bilde av situasjonen per i dag og bakgrunnen til denne.
Sammendrag
The present report outlines the processes and lists the data invented in a Life Cycle Assessment (LCA) of milk and meat produced at three modeled Norwegian dairy farms. The modeled farms represents typical dairy farms of average size and production intensity located in the three most important milk and beef production counties of Norway, i.e. Rogaland, Nord-Trøndelag and Oppland. Information on management and yields was collected from available statistics, results from recent research as well as informal interviews of farmers and supervisors in farmers extension services. Descriptions and data on buildings, machinery and equipment, consumption of diesel and oil, fertilizer, lime, seeds, pesticides, fences, polyethylene and additives for silage production, detergents, medicines, sawdust, cow matrasses, forages, concentrates and mineral supplement are given. Transport distances of major inputs (i.e. fertilizers, lime, feed concentrates, sawdust, and health care service) to the farm are also included. All data presented are on an annual basis at farm
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Denne rapporten presenterer vegetasjonskartlegging av Alvstusetra i Surnadal kommune, med tanke på registrering av mulig slåttemark og oppstart av skjøtsel, på oppdrag fra Verneområdestyret for Trollheimen. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for slåttemarker - en naturtype som i dag er sterkt truet i Norge. Lokaliteten Alvstusetra ble registrert som naturbeitemark – verdi B. Vegetasjon med slåttemarks-struktur er utgått fra enga grunnet beite og opphør av slått de siste 60 år. Grunneier har likevel et ønske om å restaurere den tidligere slåttemarka og gjenopprette slåttemarks-strukturen ved å gjeninnføre skjøtsel i form av slått. Av den grunn er det utarbeidet skjøtselsplan for lokaliteten med hensikt å gi veiledning til bruker. Målet for restaureringen bør være å starte opp med årlig slått. Dette vil på sikt gi en reetablering av slåttefavoriserte arter i enga. For optimal skjøtsel er det viktig å anvende driftsformer som ligner mest mulig på den tradisjonelle, noe som innebærer fravær av gjødsling, sent slåttetidspunkt, bakketørke/hesje gras og lette redskaper.