Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Geir Wæhler Gustavsen Helge Berglann Elisabeth Jenssen Signe Kårstad Divina Gracia P. RodriguezSammendrag
Urban agriculture is increasingly recognized as an important sustainable pathway for climate change adaptation and mitigation, for building more resilient cities, and for citizens’ health. Urban agriculture systems appear in many forms – both commercial and non-commercial. The value of the services derived from urban agriculture, e.g., enhanced food security, air quality, water regulation, and high level of biodiversity, is often difficult to quantify to inform policymakers and the general public in their decision making. We perform a contingent valuation survey of four different types of urban agriculture Where the citizens of Oslo are asked about their attitudes and willingness to pay non-commercial (urban community gardens and urban gardens for work training, education and kindergartens) and for commercial (i.e. aquaponics and vertical production) forms of urban agriculture. Results show that the citizens of Oslo are willing to increase their tax payments to contribute to further development of urban farming in Oslo.
2021
Sammendrag
The Norwegian food industry has over the past centuries constituted a growing share of a declining industrial sector in Norway. Seafood processing is a main driver of growth in the sector, although a dominating share of seafood is exported unprocessed. Operating results in food processing is growing at a nominal rate of seven percent annually. When looking at the food value chain as a whole, primary agriculture provides a significantly higher share of gross investments than its share of operating results. The Norwegian food industry provides employment in all counties, With particular high growth rates in northern regions.
Sammendrag
Utredningen av utviklingsmuligheter og samarbeidsløsninger for norske planteskoler viser at planteskolene utgjøre en liten hagebruksnæring med stadig færre produsenter. Vi ser også at kundemarkedet til planteskolene i stor grad er i vekst og viser attraktive utviklingsmuligheter. Dersom planteskoleprodusentene skal dra nytte av dette bør det utvikles gode fellesløsninger. For mer informasjon, se eget sammendrag.
Sammendrag
Rapporten tar for seg utviklingen i økonomien i jordbruket på Østlandet for perioden 2010-2019. Det presenteres nøkkeltall for Østlandet som helhet, for flatbygder kontra andre bygder, for ulike driftsformer og for de enkelte fylkene. Driftsoverskudd, jordbruksinntekt, lønnsevne, nettoinntekt, nettoinvesteringer og gjeld er blant nøkkeltallene som belyses. Gjennomsnittlig vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk (jordbruksinntekten) var i 2019 større på Østlandet enn i landet som helhet. Flatbygdene oppnådde høyere jordbruksinntekt enn andre bygder, men dette bildet varierer mellom driftsformer. Kornproduksjon i flatbygdene er den driftsformen på Østlandet som hadde størst jordbruksinntekt i 2019, etterfulgt av driftsformen melkeproduksjon andre bygder.
Rapport – Utredning av avlingssviktordningen
Lars Johan Rustad, Anne Kjersti Bakken, Roar Lågbu, ...
Sammendrag
Denne rapporten er en del av kunnskapsgrunnlaget ved fastsetting av tilskudd ved avlingssvikt i eng. Registrerte engavlinger har vært stabile etter 2014, med unntak for tørkeåret 2018. Kommuneinndelingen er endret i deler av landet, og det er laget tilråding for avlingsklasser for de nye kommunene. Å bruke gjeldende soner for AK-tilskudd som grunnlag for normavlinger frarådes fordi variasjonen innen hver sone er for stor. Med AK-soner som enhet ville det for eksempel ikke ha blitt differensiert mellom normalavlinger i kystkommunene i Vestland, fjellbygdene i Innlandet og store deler av Agder. En vurdering av forsøk med økologisk grovfôrproduksjon på Apelsvoll og Kvithamar tilsier at avlingsnivået da blir ca. 75 prosent av konvensjonell avling. Normavlinger for innmarksbeite har vi lite grunnlag til å foreslå fordi kvaliteten og avlingsnivået på innmarksbeitene varierer mye innenfor relativt små geografiske områder. Til slutt er det gitt en orientering om at de nye egnethetskartene for gras i framtiden kan bli et verktøy for å bestemme normalavling i gras for jordsmonnskartlagte områder.
Redaktører
Ivar HovlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Oddmund HjukseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Oddmund HjukseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Oddmund HjukseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIO har evaluert reintallsreduksjonsprosessen (2011-2021) i Finnmark, med fastsetting av øvre reintall i bruksreglene og forholdsmessig (prosentvis lik) reduksjon for siidaer som ikke klarte å gjennomføre reduksjonsplanen. Formålet med reintallstilpasningen om å oppnå et bærekraftig reintall som også sikrer beitegrunnlaget for framtidige generasjoner i reindriftsnæringen, er i hovedsak oppnådd. Prosessen har samtidig medført konflikter med osisjonering, «kvoteordning», uenigheter innad i reindriftsnæringen om beitegrenser og reintall, redusert tillit til forvaltningen og svekket selvstyre.