Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
ASO er Norges første nasjonale, arealrepresentative overvåking av semi-naturlig eng, en truet naturtype med stort artsmangfold. I perioden 2021–2025 ble 713 enger registrert over hele landet. Estimert areal av seminaturlig eng er 2 200–4 500 km² (0,7–1,5 % av Norges landareal), betydelig mer enn tidligere kartlagt. 40 % av engene er intakte, men majoriteten er ikke i bruk og i ferd med å gro igjen. Problemarter og fremmede arter utgjør viktige påvirkningfaktorer, og 32 % av engene har fremmedartsinnslag. Artsmangfoldet er størst i slåttemark og naturbeitemark, og 35 rødlistede arter ble funnet. Rapporten gir anbefalinger for videre overvåking, inkludert justering av metoder, bedre datalagring og overgang til NiN 3.0. ASO gir viktig kunnskap for forvaltning og bevaring av semi-naturlig eng og dens artsmangfold i Norge.
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
En gjennomgang i felt av effekten av lyngsviing i rikhei på Vega, med fokus på vegetasjonssammensettingen i ulike brannflater og ulike faser i lyngheisyklusen.
Sammendrag
En gjennomgang av det nye arealrepresentative overvåkingsprogrammet for kystlynghei (2026-2027). Foredraget tok for seg vegen frem til ANO-kystlynghei, formål, innhold og forventede måloppnåelser.
Forfattere
S. Ellen Macdonald Anne C. S. McIntosh Selena Schut Samuel Bartels Seung-Il Lee Elvira Baisheva Jeff Battigelli Erin Bayne Yves Bergeron Mathieu Bouchard Brendan Casey Mats Dynesius I. Tanya Handa Joakim Hjältén Kristoffer Hylander Matti Koivula Jari Kouki Therese Löfroth Asko Lõhmus Anders Nielsen Sonya Odsen Manuela Panzacchi Jaime Pinzon Peter B. Reich Pavel Shirokikh Ekaterina Shorohova Ilkka Vanha-Majamaa Lisa Venier Tim Work Linhao WuSammendrag
Boreal forests are important reservoirs of biodiversity, carbon and timber stocks. However, timber harvest can alter biodiversity in these forests without clear evidence on the duration needed for biotic groups to recover. Resilience of boreal forest biodiversity to clear-cut harvest was examined with a meta-analysis of 190 datasets from boreal and hemi-boreal forests of Europe/Russia and North America for arthropods, birds, small mammals, lichens, bryophytes and vascular plants. We modelled similarity of community composition between harvested and unharvested stands versus years post harvest. In approximately half of cases, predicted times for recovery to pre-harvest composition were ≤30 years. In other cases, recovery took much longer or had not occurred within the timeframe of our data; for example, in conifer forest: >100 years (bryophytes), >55 years (small mammals), ~95 years (lichens) and ~85 years (vascular plants). Saproxylic beetles showed no resilience within the 16 (conifer forest) or 29 (mixed forest) years post harvest for which we had data. Recovery generally took longer in conifer and mixed than in broadleaf forests, which always showed either resistance (bryophytes, vascular plants) or resilience with recovery within 12–25 years. Conserving biodiversity in boreal forests will require extended rotations, management for ‘old forest’ structural elements and areas protected from harvesting.
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Kronikk i Kommunal Rapport om at vi bygger ned verdifull natur, samtidig som kommunene ofte mangler kunnskap til å fatte gode beslutninger.
Sammendrag
Et vitenskapelig foredrag om den teoretiske oppbyggingen og praktiske gjennomføringen av ANO-kystlynghei 2026-2027 (ANOK)
Leder – SCAPE 2024 Pollination Ecology
Maria Rocío Pérez‐ Barrales, Anders Nielsen, Stefan Andersson
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Faglige innspill på fagdag om Furøya utvalgte kulturlandskap, Tvedestrand
Sammendrag
Sauen har vært beitedyr i Norge i flere tusen år, og har dermed vært sentral i å forme de naturtypene som nå er trua. Det komplekse samspillet beitedyra har med naturressursene viser den tydelige koblingen mellom naturforvaltning og landbrukspolitikken. Å ta beitedyra ut av norsk natur vil bidra til tap av biomangfold, redusere Norges grad av selvforsyning og gjøre at viktig kulturarv går tapt.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Foredrag holdt på Grønn uke i Kongsberg