Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
Fangvekster sås sammen med korn eller etter tidligkulturer for å ta opp overskudd av næringsstoffer og redusere erosjon. Fangvekster øker karboninnholdet i jorda og reduserer ugrasmengden. Fangvekster har lenge vært anerkjent som et vannmiljøtiltak, og studier tyder på at det også er et aktuelt tiltak for å redusere klimagassutslippene fra jordbruket.
Forfattere
Yvonne Rognan Roger Roseth Jonas Reinemo Øistein Johansen Kristine Våge Ole Roer Trond StabellSammendrag
Etter oppdrag fra Nye Veier AS gjennomfører NIBIO overvåking av vannmiljø i forbindelse med bygging av ny E18 Rugtvedt – Dørdal. Miljøovervåkingen omfatter uttak av vannprøver (kvartals- og ukeprøver), automatisk overvåking av vannkvalitet, samt undersøkelser av bunndyr, fisk, alger og elvemusling. FAUN og Eurofins er NIBIOs underleverandører i overvåkingsoppdraget. Denne halvårsrapporten omfatter perioden fra begynnelsen av juli til utgangen av desember 2018. Dette har vært den tredje perioden med anleggsdrift på veistrekningen. Avrenning fra anleggsarbeidene har gitt økt partikkeltransport i nærliggende bekker og vassdrag, med forbigående episoder av blakket og brunfarget vann. Noen av de mindre bekkene har tidvis hatt stor partikkeltransport slik at grenseverdien for turbiditet (ukemiddel <50 NTU) har blitt overskredet i perioder. For de større vassdragene, Åbyelva og Gongeelva, har det kun vært kortvarige overskridelser av grenseverdi for turbiditet (ukemiddel <25 NTU)…...
Sammendrag
Det ble påvist glykol i bare to av vannprøvene fra Rovebekken i 2018, og da i lave konsentrasjoner. En episode med stort forbruk av baneavisingsmidler i januar ga noe utvasking av formiat mot Rovebekken, men det nye overvannssystemet synes å ha bidratt til en vesentlig reduksjon i mengden formiat som vaskes ut til Rovebekken. Ved fiskeundersøkelsen ble det ikke påvist ørretunger på den øvre stasjonen, rett nedstrøms flyplassen. Dette har mest sannsynlig sammenheng med dårlige oppvekstforhold som følge av tørkesommeren 2018. Oppsummert viste overvåkingen gjennom 2018 at det har vært tilfredsstillende vannkvalitet i Rovebekken, med få påvisninger av glykol og formiat og god oksygenstatus...
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Rapporten gir oversikt over oppdaterte analyser og kunnskap produsert, mottatt og vurdert i 2018. Luktregistreringer, sigevannsbehandling og grunnvann fra miljøbrønner er satt og vurdert sammen med tidligere data. Nye temperaturmålinger av rankene når de er blitt termofile (over 55 °C) i 4 uker viser fortsatt god prosess og sikker hygienisering gjennom 2018. Flere nye analyser av evt. patogene mikroorganismer er undersøkt på ulike kompostbatcher etter fase 2 er utført i2018. Alle ble funnet innenfor regelverket og krav fra Mattilsynet. Kompostanalyser viser fortsatt lavere innhold av tungmetaller i ferdig ettermodnet kompost i 2018 og nærmer seg klasse 1. Redusert lukt-registreringer til nærmiljøet, har fortsatt igjennom 2018 selv om mottak av nytt matavfall ble stoppet i oktober grunnet plastforsøpling som måtte håndteres. Registreringstall av lukt i nærmiljøet ble totalt 14 episoder i 2018, av disse 12 i sentrum av Skibotn. Antall registreringer av sterk lukt er redusert til 3 dager og 11 med svak lukt. En økning fra 2017 i grunnvannets konsentrasjoner av TOC, KOF, Tot- N, kobber og nikkel er observert i nærmeste miljøbrønn 3 nedstrøm for anlegget i 2018. Vannanalyse av ny dam med urenset sigevann viste betydelig lavere konsentrasjoner av både næringsstoffer og metaller, sammenlignet med tidligere analyser på urenset og renset sigevann. Dette ser lovende ut for god rensing av sigevann fra både deponi og kompostering inn i 2019. Grunnvann som går ut i elva viser ikke tegn til forurensning ved elvebredden.
Sammendrag
Er melkeproduksjonen gunstig både for miljø og lønnsomhet gir det en vinn-vinn-situasjon. Sammenhengen mellom miljøeffekter og økonomi har blitt undersøkt på økologiske og konvensjonelle melkeproduksjonsbruk i Møre og Romsdal.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Im Laufe der vergangenen 15 Jahre wurden in verschiedenen, vor allem europäischen Ländern große Anstrengungen unternommen, Modelle zur Vorhersage der Gebrauchsdauer von Holzbauteilen zu entwickeln. Heute steht ein System zur Verfügung, mit dem sich Exposition, Dimension, Konstruktionsdetails und die Fähigkeit des Holzes, Wasser aufzunehmen und wieder abzugeben, so miteinander in Beziehung setzen lassen, dass sich das feuchteinduzierte Befallsrisiko für Holzprodukte quantitativ abschätzen lässt. Das Ziel dieser Studie war es, die „Vorhersagekraft“ von Performancemodellen einerseits und unterschiedlichen Gruppen von Holzverwendern andererseits zu vergleichen. Neben Zimmerern und Tischlern wurden auch Holzwissenschaftler, Architekten und Kunden sogenannter „Heimwerkermärkte“ gebeten, die Zeitspanne zwischen Beginn der Exposition und dem ersten Auftreten pilzlicher Holzschäden für eine Reihe von Fallbeispielen mit bekannter Historie und Gebrauchsdauer abzuschätzen. Die verwendeten Modelle sagten die Gebrauchsdauern der Bauteile in den unterschiedlichen Fallbeispielen zufriedenstellend vorher, mit Ausnahme eines Spielgerätes, das aus schutzmittelbehandeltem Holz gefertigt war. Weitere materialspezifische Daten zur Resistenz und zum Feuchteverhalten sind offenbar notwendig, um die Genauigkeit des Modells zu erhöhen. In vielen Fällen lag der Mittelwert der Gebrauchsdauerabschätzung der Befragten ebenfalls recht nahe an der tatsächlich erreichten Gebrauchsdauer. Die Einzelschätzungen unterlagen hierbei jedoch einer extrem hohen Streuung. Expertengruppen, wie z. B. Holzhandwerker und Holzwissenschaftler, vermochten die Gebrauchsdauern nicht genauer vorherzusagen als die Gruppe von Laien. Die Notwendigkeit für umfassende und komplexe Vorhersageinstrumente wurde sehr deutlich, da weder Laien noch Experten sich in der Lage zeigten, ausreichend genau und statistisch verlässlich die Gebrauchsdauern von Holzbauteilen vorherzusagen.
Forfattere
Olalla Díaz-Yáñez Blas Mola-Yudego José Ramón González-OlabarriaSammendrag
Snow and wind damages are one of the major abiotic disturbances playing a major role in forest ecosystems and affecting both stand dynamics and forest management decisions. This study analyses the occurrence of wind and snow damage on Norwegian forests, based on data from four consecutive forest inventories (1995–2014). The methodological approach is based on boosted regression trees, a machine learning method aiming to demonstrate the effects of different variables on damage probability and their interactions as well as to spatialize damage occurrence to make predictions. In total, 313 models are fitted to detect trends, interactions and effects among the variables. The main variables associated with damage occurrence are consistent across all the models and include: latitude, altitude and slope (related to site and location), and tree density, mean diameter and height (related to forest characteristics). The results show that stand dominant height is a key variable in explaining damage probability, whereas stand slenderness has a limited effect. More heterogeneous forest structures make birch dominated stands more resistant to damage. Finally, the models are translated into occurrence maps, to provide landscape-level information on snow and wind damage hazard. Further application of the models can be oriented towards assessing the probability of damage for alternate stand management scenarios.