Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
Innslag på Distriktsnyheter Østnytt, 19.august 2019, kl. 18:50
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peter Simon Claus Schulze Celeste Brindley José M. Fernández Ralf Rautenberger Hugo Pereira Rene Hubertus Wijffels Viswanath KironSammendrag
Light attenuation in photobioreactors is a major bottleneck in microalgal production. A possible strategy for artificial light-based microalgal production to deliver light deep inside the culture is through the periodical emission of high intensity light flashes (so-called flashing light). However, our results did not show improved photosynthetic rates compared to continuous light for dilute and concentrated Tetraselmis chui cultures exposed to flashing light with various repetition rates (frequencies 0.01 Hz–1 MHz), light-dark ratios (duty cycles: 0.001–0.7) or time-averaged light intensity (50–1000 μmol s−1 m−2). Likewise, flashing light applied to Chlorella stigmatophora and T. chui batch cultures could not enhance growth. However, we observed flashing light effects at different duty cycles and frequencies, depending on cell acclimation, culture concentration, and light intensity. In conclusion, artificial flashing light does not improve microalgal biomass productivities in photobioreactors, but low frequencies (f < 50 Hz) may be still used to improve light harvesting-associated biomolecules production.
Sammendrag
Utredningens hovedmål har vært å kvantifisere de økonomiske konsekvensene av flaskehalser for tømmertransport i det kommunale veinettet i Sogn og Fjordane. Hovedmålet ble delt i to delmål. Det første delmålet var å vurdere ulike metoder for beregning av potensiell transportgevinst pr. kommune ved oppskriving til 19,5 m/50 t. Det andre delmålet var å beregne den samlede transportgevinsten for dagens transporter og presentere en prognose for utviklingen 20 år fremover. Med dagens avtalte kippe-tillegg (30 kr/m3) er transportgevinsten for skogeierene i Sogn og Fjordane beregnet til ca. 1 mill. kr/år. Dagens prisavtaler for tømmertransport indikerer i tillegg en mulig indirekte dekning av kippekostnader gjennom et forhøyet fastledd i transporttariffene. Økningen i fastleddet betales på hele transportvolumet, og dekkes av transportkjøper. De faktiske merkostnadene med kipping er beregnet til over 60 kr/m3 (ved 3 km kippeavstand). Med forventet økning i hogstklasse 5 og økt hogst framover, stiger de beregnede merkostnadene fra 2,1 mill. kr/år i 2015-2020 til 2,6 og 2,9 mill. kr/år i periodene 2021-2030 og 2031-2040. De kommunene som har og vil få størst kippekostnader er Stryn (1449), Eid (1443), Gaular (1430) og Førde (1432). Resultatene forutsetter samme kippeandel framover som det har vært i analyseperioden 2016-2018, dvs. ca. 29 %. Det er sannsynlig at mye av hogsten de siste årene har foregått i de områder hvor det er minst kipping. Uten opprusting av det kommunale veinettet er det derfor sannsynlig at kippeandelen vil øke i fremtiden. De beregnede merkostnader reflekterer skogsektorens transportgevinst. I tillegg vil oppgradering til 19,5 m/50 t også komme andre sektorer til gode.
Forfattere
Rune Slimestad Torgils Fossen Cato BredeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det fins ikke enkle løsninger for å unngå høymole. Flere tiltak samtidig, over flere år, må til for å kontrollere de livskraftige ugrasplantene. Ulike tiltak er prøvd ut i forsøk forskjellige steder i landet.
Forfattere
Hilde Karine Wam Paul Eric Aspholm Jiska Joanneke van Dijk Graciela Rusch Vegard Gundersen Lise Grøva Gabriela WagnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Klimaet forventes å bli våtere, varmere og villere. Faren for økt avrenning, flom og jorderosjon vil øke, med påfølgende fare for høyere tilførsler av næringsstoff fra landbruket til vannforekomster. Det finnes mange undersøkelser og publikasjoner om overvannstiltak, og basert på denne informasjonen presenterer vi her en oversikt over tiltak som har til formål å holde vannet lengst mulig i nedbørfeltet, både i skogen og i typiske jordbruksområder, og som er egnet til bruk i Norge. Vi indikerer viktigste virkemåte av tiltakene: «forsink og fordrøy» (F) og/eller «fang og infiltrer»
Sammendrag
Humic substances are important indicators of soil fertility. The fluorescence properties of humic acids from black soils in Harbin, northeast China, were investigated, after long-term fertilization using treatments with or without mineral fertilizer (NPK) and organic manure. Excitation and emission matrices combined with parallel factor analysis were used to investigate the structure of the humic acid. Principal component analysis was performed to select the most suitable parameters for the description of humic acid. The dimension reduction for the original fluorescence parameters extracted two principal components. By using the two principal component scores as a new index for clustering, it was concluded that long-term fertilization treatments in black soil in Harbin clustered into three groups of manure + NPK and organic manure treatments, NPK treatment, and soil without any fertilization. Manure + NPK fertilization and manure fertilization alone led to a higher degree of humification than NPK only or the control. We conclude that long-term fertilization with organic matter with or without NPK could increase the humification degree of these soils.
Forfattere
Junbin ZhaoSammendrag
As the main drivers of climate change, greenhouse gas (e.g., CO2 and CH4) emissions have been monitored intensively across the globe. The static chamber is one of the most commonly used approaches for measuring greenhouse gas fluxes from ecosystems (e.g., stem/soil respiration, CH4 emission, etc.) because of its easy implementation, high accuracy and low cost (Pumpanen et al., 2004). To perform the measurements, a gas analyzer is usually used to measure the changes of greenhouse gas concentrations within a closed chamber that covers an area of interest (e.g., soil surface) over a certain period of time (usually several minutes). The flux rates (F) are then calculated from the recorded gas concentrations assuming that the changing rate is linear: F = vol/(R · T a · area) · dG/dt where vol is the volume of the chamber (l), R is the universal gas constant (l atm K-1 mol-1), Ta is the ambient temperature (K), area is the area of the chamber base (m2 ), and dG/dt is the rate of the measured gas concentration change over time t (ppm s-1) (i.e., the slope of the linear regression).