Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Honningsopp (Armillaria spp.) er ein vanleg skadegjerar i skog, men også i grøntanlegg gjer denne soppen meir skade enn mange er klar over. Vi har registrert angrep av honningsopp på ei rad ulike planteartar her i landet, frå jordbærplanter til store tre. På verdsbasis er det funne nærare 700 planteartar som er vertplanter for honningsopp. I Noreg er skadane størst i skogsbestand av vanleg gran (Picea abies), men vi har også registrert skade på ulike bartre i juletrefelt, klyppegrøntfelt og grøntanlegg; fjelledelgran (Abies lasiocarpa), veitchedelgran (Abies veitchii), serbergran (Picea omorika), tuja (Thuja spp.), krussypress (Chamaecyparis pisifera "Squarrosa") og lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana). Honningsopp angrip også mange lauvfellande tre og buskar. Vi har nyleg sett skade på bjørk (Betula pubescens), søyleeik (Quercus robur "Fastigiata"), pipeholurt (Aristolochia macrophylla), japankirsebær (Prunus serrulata), svenskasal (Sorbus intermedia) og rogn (Sorbus spp.).
Forfattere
Venche Talgø Thomas Cech Gary Chastagner Iben Margrete Thomsen Kathy Riley Kurt Lange Arne StensvandSammendrag
Current-season needle necrosis (CSNN) is a poorly understood disease with significant impact on the marketability of fir (Abies spp.) Christmas trees and boughs in North America and Europe. Initial symptoms appear on needles soon after bud break as tan to yellow-coloured spots, which turn reddish brown during the summer. The symptoms are observed on noble fir (A. procera), nordmann fir (A. nordmanniana) and grand fir (A. grandis) on both continents. The etiology of CSNN is unknown. In the USA, Ireland and Denmark, research has indicated that CSNN is a physiological disorder. Isolation and examination of host tissue at the onset of symptoms failed to identify a pathogen. In the USA, foliar applications of very high rates of calcium, or shading noble and grand fir shoots during shoot elongation, significantly reduced CSNN damage. Research in the USA and Denmark also showed that CSNN susceptibility in noble fir is under strong genetic control. In Germany, the fungus Kabatina abietis Butin & Pehl sp. nov. was isolated for the first time in 1992 from grand fir needles with CSNN symptoms, and later from nordmann and noble fir. K. abietis was also recently isolated from symptomatic nordmann fir needles on samples from Austria, Norway and Denmark. Given the uncertain etiology of CSNN, inoculation tests will be carried out in Norway, and fungicide trials will be performed in Austria, Denmark, Germany, Norway and the USA in 2008, in an effort to determine the potential role of K. abietis in the development of this disease.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mjøldogg er ein av dei viktigaste soppsjukdomane i norske grøntanlegg. Denne artikkelen presenterar først litt generell informasjon om mjøldogg og deretter ein alfabetisk oversikt over buskar og tre det er funne mjøldogg på her i landet. Det er ikkje med biletmateriale frå alle planteartane.
Sammendrag
Skjemmande, gråbrune nåler etter angrep av soppen Herpotrichia parasitica er funnen på edelgran i juletrefelt i Rogaland.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I september 2006 vart det funne skadar av rustsoppen Melampsora abieti-capraearum på nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) i eit juletrefelt i Rogaland. Oversida av årsnålene var tydeleg gulfarga og undersida var full av sporehopar av soppen.
Sammendrag
Nøkkelen til lønsam drift på det arealet ein planteskule disponerar er sjølvsagt høg produksjon og låge kostnadar. Ein må unngå sjukdom og utgang av planter. God hygiene i alle ledd i produksjonen er avgjerande for å få til dette. Vi har sett dette omtala som eit kjede; dersom ei løkke ryk, er det til ingen nytte. På same viset kan svake ledd i produksjonskjeda av planter gi innpass for ulike skadegjerarar. Det hjelp lite med til dømes beisa frø, sjukdomsfrie stiklingar og desinfiserte potter dersom vekstmediet er sjukdomsinfisert. Dette er innlysande, men vi ser likevel at det i praksis er utallege døme på at mogelege smittevegar ikkje vert tatt omsyn til. For å lukkast må ein fokusera på hygiene i alle ledd frå produksjonsstart til utsal, ikkje minst fordi friske planter er avgjerande for planteskulen sitt omdøme. God hygiene er ofte snakk om gjennomgang av rutinar for å identifisera svake punkt. Det treng ikkje nødvendigvis vera kostnadskrevjande å få gjort noko med problema. Til dømes kan det vera så enkle grep som å skifta fot- og yttertøy før ein går over i eigen produksjon etter stell av importerte planter. Sjølvsagt kan større kostnadar også verta eit resultat av skjerpa hygiene, spesielt dersom det til dømes vert snakk om å løfta produksjonen opp frå bakkenivå for å unngå overføring av rotsjukdomar frå underlaget, men i det lange løp vil dette etter alt å døma løna seg.
Forfattere
Venche Talgø Iben Margrete Thomsen Thomas Cech Gary Chastagner Kathy Riley Kurt Lange Sonja Klemsdal Arne StensvandSammendrag
Forsøg med at smitte nordmannsgran med svampen Kabatina abietis førte til pletter på årsskuddenes nåle. Dette kunne tyde på, at svampen er årsag til CSNN eller "røde nåle".