Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Ingeborg KlingenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Abstract Introductions of the pine wood nematode (PWN), which causes Pine Wilt Disease (PWD), have devastating effects on pine forests in regions with susceptible host trees under suitable climate conditions. Norwegian authorities have proposed a contingency plan if PWN is detected in Norway. We compare the costs of implementing this plan with the costs of further spread and damage of PWN under two climate change scenarios: present and the most likely future climate. With the present climate, PWD will not occur in Norway. Under climatic change, the cost of PWD damage is approximately 0.078- 0.157 million NOK (0.01-0.02 million Euros) estimated as net present value with 2 and 4% p.a. discount rate. In contrast, the corresponding costs of implementing the suggested contingency plan will be 1.7-2.2 billion NOK (0.2-0.25 billion Euros). These costs are caused by reduced income from industrial timber production and the costs of the eradication measures. Costs related to reduced recreation or biodiversity are expected to be very high, but are not included in the above estimates. Many of the factors in the analysis are burdened with high uncertainty, but sensitivity analyses indicate that the results are rather robust even for drastic changes in assumptions. The results suggest that there is a need to revise the current PWN contingency plan in Norway. Keywords: Bioeconomics, boreal forest damage, Bursaphelenchus xylophilus, climate change, impact assessment, stochastic modelling.
Sammendrag
”Aksjon pærebrann” har siden den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 vært et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og Bioforsk Plantehelse. Formålet med prosjektet har vært å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. Prosjektarbeidet i de forskjellige områder/kommuner har vært organisert i tre soner: 1. Bekjempelsessonen. Dette er områder/kommuner av landet hvor det er blitt påvist pærebrann, og det drives aktiv rydding av vertplanter. 2. Observasjonssonen. Dette er områder/kommuner som grenser til kommuner i bekjempelsessonen. Her gjøres intensivert overvåking. Pærebrann er ikke påvist i denne sonen. 3. Vernesonen. Dette er resten av landet utenfor sone 1 og 2. I dette området skjer overvåkingen på stikkprøvebasis. I denne sonen er pærebrann ikke påvist. Det var en begrenset ny spredning av sjukdommen i 2010. Pærebrann ble påvist i to nye kommuner i Rogaland: Strand i Ryfylke og Sokndal helt sør i fylket. Sjukdommen ble funnet i det vesentlige ved kommune sentrene. Alle planter med angrep ble destruert. Hvordan pærebrann har kommet til disse kommunene har vi foreløpig ingen sikker forklaring på. Arbeidet med å rydde en vernesone rundt aktuelle produksjons- og utsalgssteder i de mest utsatte områdene ble også gitt høy prioritet i 2010. Denne aktiviteten var konsentrert til Sandnes, Haugesund, Os og Bergen. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene ble det som i tidligere år gjort systematisk stikkprøvekontroll i en lang rekke områder i Sør-Norge. Det ble lagt spesiell vekt på kontroller i frukthager og planteskoler. Det ble påvist pærebrann i kommuner hvor sjukdommen tidligere har vært etablert. I Rogaland ble den påvist i Hå, Time, Gjesdal, Sandnes, Stavanger, Randaberg, Karmøy, Haugesund og Vindafjord. I Hordaland ble det påvist pærebrann i Sveio og Bergen, mens i Sogn og Fjordane ble bare sjukdommen påvist i Askvoll kommune. Dette skyldes trolig viderespredning internt i kommunene fra 2009. Gledelig var det at vi påviste pærebrann i færre kommuner i 2010 enn i de foregående år. Dette er en tendens som har vart nå i 2-3 år. Resultatet av det omfattende overvåkings- og kartleggingsprogrammet for store deler av Sør-Norge tilsier at man fortsatt kan regne med at sjukdommen er utbred i de ytre deler av Rogaland og Hordaland, og på noen få lokaliteter i Sogn og Fjordane. I de fylkene hvor pærebrann er blitt påvist har sjukdommen hittil ikke vært påvist i frukthager. Totalt ble aktuelle vertplanteforekomster i 79 kommuner i 12 fylker kontrollert for mulige angrep av pærebrann. Alle nye sjukdomsutbrudd som ble påvist i 2010 ble sanert i løpet av året. I tidligere smittede områder, unntatt kommunene Klepp, Gjesdal, Karmøy, Haugesund og Bergen, har det vært utført en systematisk gjennomgang og fjerning av sjuke planter. Vi også ført videre arbeidet med fjerning av de mest mottakelige mispelartene i sentrale fruktdyrkingsområder. Spesielt gjelder dette Hardanger, hvor vi har gjort et svært grundig arbeid i Kvam, Fusa, Jondal og Kvinnherad. På østlandet derimot har vi trappet ned arbeidet betydelig. Ved overvåkingen i 2010 ble det brukt digitale kart hos Bioforsk som foregående år. Ved registrering i felt av vertplanter med eller uten pærebrann ble kartkoordinatene for stedet lagt direkte inn i de digitale kartene ved hjelp av en mobiltelefon med GPS. Via internettkobling på telefonen ble registreringene sendt direkte til den sentrale dataserveren hos Bioforsk. GPS-registreringene er vist i oversiktkart i figur 2, og i detaljerte kartutsnitt videre i rapporten. Den største delen av registreringene ble gjort i forbindelse med ryddearbeidet uten bruk av GPS. Det ble i 2010 brukt omlag 5,4 millioner kroner til pærebrannbekjempelsen. Midlene gikk i hovedsak til rydding av vertplanter i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Det ble ikke foretatt erstatningsutbetalinger i forbindelse med påvisninger i 2010 .
Sammendrag
Specific PCR primers were developed for identifying two post harvest pathogens, Mycocentrospora acerina and Fibularhizoctonia carotae, which cause liquorice rot and crater rot respectively, during prolonged low temperature storage of carrots. The methods allow routine detection of less than 0.3 pg of M. acerina DNA and less than 0.03 pg F. carotae DNA, even in the presence of large excess of plant or soil DNA. Standard PCR and quantitative PCR gave similar results and either method could be used in a practical situation. Experiments were carried out testing these methods on different types of carrot tissue- and soil- samples. Soil was sampled before sowing, and soil adhering to the roots or root tissue was sampled at different times during the growing season or at harvest. Soil adhering to the carrots at harvest had the best predictive ability for liquorice rot development during storage (R2predicted 74.9 % using standard PCR), but samples taken during the growing season also gave reasonably good predictive ability values. PCR data from soil samples taken in the spring were not as good as a predictor for thisdisease. A dense sampling strategy using 20 m between sampling points generally gave better orrelation between PCR data and disease data than using 40 m between the sampling points. Use of the developed methods in an IPM strategy for liquorice rot is discussed. For crater rot the correlation between PCR data and disease data was generally poor for all types of samples. These results are discussed in relation to the biology of F.carotae.
Forfattere
Trond Hofsvang Ghislain Tepa-Yotto Ignace Godonou May-Guri SaethreSammendrag
The use of the aphid parasitoid Lysiphebus testaceipes in biological control.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Om marihøner som nyttedyr i hager.
Sammendrag
Apple proliferation (AP), Candidatus Phytoplasma mali, is listed as a quarantine diseasein Norway. Until 1996 it was never reported in the country. A national survey inthe years 1996 and 1997 revealed 14 diseased trees in orchards throughout the country.In September 2010, however, a new more serious outbreak of AP occurred in the countyof Sogn og Fjordane. This has led to new surveys and a new focus on this diseasein Norway.
Forfattere
Jan Meland Dag-Ragnar Blystad Stein Harald Hjeltnes Kjell Ivar Schia John Harald RønningenSammendrag
Norsk epledyrking er under sterk omlegging. Nydyrkingsteknikk, nye sorter og samtidig mange utfordringer når det gjelderplantehelse, gjør at det er stort behov for kraftige, friske og sortsekteepletrær av aktuelle sorter. I det brukerstyrte innovasjonsprosjektet (BIP)“økt konkurransekraft i norsk produksjon av epletrær” (2008- 2011) eid avSagaplant, er et av delmålene å definere kravene til sertifisert produksjon aveple, og hvordan de skal settes ut i livet under norske forhold.
Sammendrag
The appearance of new problems caused by Phytophthora species has triggered a number of sanitary surveillances and surveys in nurseries, parks and ornamental production fields in Norway the last 8 years. As a result, several Phytophthora species and new hosts for already known species have been detected in Norway. On woody plants of ornamental value we have found: P. cactorum, P. citricola (plurivora), P. cambivora, P. citrophthora, P. gonopodyides, P. inundata-like, P. megasperma complex, P. ramorum and P. syringae. P. cinnamomi has been found in potted plants in nurseries and in greenhouses, but never in established plants. P. taxon Pgchlamydo was isolated from the soil and debris of an ornamental nursery. In fruit and berry production we have found: P. cactorum, P. cryptogea, P. fragariae, P. megasperma complex and P. rubi. Other Phytopthtora species, reported to cause damages on trees or scrubs, have been detected only in greenhouses in Norway: P. nicotianae, P. taxon niederhauserii and P. palmivora. Until the 2000s the identifications of Phytophthora species were made by morphological characters. In the last years we always combined morphology with molecular methods for identification (mainly ITS or cox sequencing).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag