Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Christer MagnussonSammendrag
The capacity for research and services in Plant Nematology has decreased much in the last 20 years. This is happening world wide and in the Nordic region the staff in Nematology has been reduced by 2/3 since 1994. We have already entered a situation where the capacity in most countries is insufficient to meet actual needs for research and development, as well as the needs for diagnostic services. Today the critical mass of the Nordic region is dangerously low. The scientific support required in decision making demonstrates a need to ensure the engagement of a sufficient number of nematologists. The present decrease in lecturing and training activities threatens recruitment and development. This situation can only be solved by an increase in research collaboration between Nordic countries.
Forfattere
Richard MeadowSammendrag
Intervju med Richard Meadow om bekjempelse av kålfluer.
Forfattere
Christer MagnussonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Maria HerreroSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Richard MeadowSammendrag
Intervju med Richard Meadow og Eline Hågvar (UMB) om genetiskmodifiserte insekter.
Forfattere
Halvor Solheim Martti VuorinenSammendrag
Rødbandsjuke er for første gang observert i Norge. Sjukdommen som på engelsk kalles Red band needle blight forårsakes av en sopp som står på Mattilsynets liste over sjukdommer som er forbudt å innføre til Norge. Angrep fører til tidlig nålefall og tilveksttap. Ved sterke angrep drepes trea. De første funna ble gjort i Troms, men nå er soppen også funnet i to fylker i Sør- Norge. Alle funna er gjort i ungskog....
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
Studier av Potetcystenematoder (PCN) i nordlige områder Prosjektet skal forbedre bekjempelsen av potetcystenematoder (PCN). Dette skal oppnås ved å skaffe mer kunnskap om de ulike patotypene, populasjonsutvikling, nedgang av smitte når det ikke dyrkes poteter på arealet, eventuelle parasitter og utbredelsen av resistens i ulike potetsorter. Potetcystenematoder (PCN) har stor økonomisk betydning. Både den gule arten (yPCN), G. rostochiensis, og den hvite arten (wPCN), G. pallida, er karanteneskadegjørere og reguleres i Matloven. I Norge legges arealer infisert med wPCN eller virulente raser av yPCN i karantene på 40 år bl.a. med forbud mot dyrking av potet, produksjon av planter til videre dyrking og bortføring av jord. Prosjektets hovedmål er å forbedre den fremtidlige bekjempelsen av PCN ved å: (a) klarlegge patotypespekter i utvalgte populasjoner, (b) klarlegge smittenedgang og infeksjonspotensial i fravær av vertsplanter, (c) Initiere studier av forekomst og patogenitet til parasittære mikroorganismer på PCN, (d) studere populasjonsnedgang i felt med tidlig potet og Solanum sisymbriifolium og (e) undersøke resistens- og toleranse for PCN i potetsorter, (f) Initiere studier av pathosystemet (PCN-potet). Målet er å forbedre bekjempelsen av PCN og vurdere å åpne for kortere karanteneperiode. Ny kunnskap vil øke effektiviteten i norsk potetproduksjon. Identiteten til valgte populasjoner av PCN dokumenteres med mikroskopi, iso-elektrisk fokusering og DNAbaserte teknikker som PCR og RFLP. Patotypetest gjennomføres ved JKI Tyskland og ved Bioforsk Plantehelse (a). Smittenedgang i bestemt felt studeres på arealer som er karantenelagt siden 1955. Egg i PCN-cyster gjennomgår her klekketest og klekte juvenilers infeksjonsdyktighet og nematodenes reproduksjon undersøkes på mottakelig potet (b). Preliminære studier av forekomst og patogenitet hos parasittære mikroorganismer på PCN, samt identifikasjon og kvantifisering av mikroorganismer basert på molekylære metoder som qrt-PCR, DGGE i samarbeid med JKI Tyskland (c). I feltforsøk i Nord Trøndelag, Rogaland, østfold og Vestfold, undersøkes betydningen av tidligpotet og Solanum sisymbriifolium for saneringen av PCN (d). Kartlegging av resistens –og toleranse hos norske noen markedssorter av potet undersøkes med PCN populasjoner av kjent art og patotype (e). Initialstudier av pathosystem- nematode/plante-interaksjon (proteomics) ved hjelp av molekylære metoder, gjennomføres ved Universidad Autonoma de Madrid Spania i samarbeid med Bioforsk Plantehelse (f).
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
mest avanserte og fremgangsrike planteparasitter. PCN ble påvist i Europa av Kühn i 1881, og i 1923 erklærer Wollenweber den som egen art. Stone i 1973 skiller PCN i to arter. Gul PCN (Globodera rostochiensis) og hvit PCN (G. pallida). I Norge ble PCN først påvist 1955 i Agderfylkene. PCN har spredt seg raskt og i1993 ble de første funn gjort i Nord-Trøndelag. På verdensbasis er PCN funnet utbredt i 23 land og har en begrenset forekomst i 42 land, og i tillegg er det 130 land det ikke er blitt påvist enda. Både gul og hvit PCN er klassifisert som karanteneskadegjørere i 106 respektive 55 land. I de siste årene har PCN blitt påvist i Australia, Canada og USA, som på nytt satt fokus på hvor lett PCN kan spres og hvilke nasjonale konsekvenser PCN har. De plantesanitære og økonomiske konsekvensene av PCN er betydende. I EU vil PCN bli regulert i det nye EU direktivet 2007/33/EC som implementeres nå. Formålet med direktivet er å bergrense og kontrollere spredningen til PCN. I direktivet gjøres det ingen forskjell mellom gul og hvit PCN, det nevnes at arealer for settepotet og planter til videre dyrking må ha en offisiell dokumentasjon om PCN status, det skal årlig gjennomføres offisiell prøvetaking av 0,5 % av arealet av felt for produksjon av annen potet enn settepotet. Smittede felt får ikke brukes til produksjon av settepotet eller planter til videre dyrking. Bekjempelsestiltak iverksettes på smittede felt som skal brukes til produksjon av annen potet enn settepotet. Ved resistensbryting skal PCN populasjonen rasetestes. Det skal sendes en årsrapport til EU om tiltak som iverksettes i hvert land. I dag benyttes nematicider for å kontrollere PCN, og samtidig disponeres mye resurser for å foredle sorter med resistens.
Forfattere
Lise Gunn Skretteberg Agnethe ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christer MagnussonSammendrag
In the Nordic countries the total forest area is 67 million hectars, with conifers covering 38 milllion hectars. The Nordic standing crop of conifer wood is about 5 million m3, with an almost equal share of pine (Pinus sylvestris) and spruce (Picea abies). Because of this large and precious forest resource, the recent spread of pinewood nematode (PWN) Bursaphelenchus xylophilus in Europe is of great concern to Nordic countries. The expression of pine wilt disease requires summer temperatures higher than normal for Scandinavia. However, in the area of the recent outbreak in Galicia in Spain, temperatures seem modest, with mean values for July and August at or just above 20oC. Climate change may push the Nordic area into warmer conditions. Available models suggest that damage to Nordic forests is expected to be small in a 50 years perspective. Long-term models are scarce, but in view of pine tree production cycles of up to 120 years, mortality may occur more frequently within one or a few forest generations. Since PWN may exist in trees free of wilt symptoms its distribution in Europe becomes unclear. Monitoring of the pest in Nordic forests requires sampling of cutting waste with signs of activity from vector insect in the genus Monochamus. In the Nordic area more than 9000 samples have so far been analyzed from risk areas and risk commodities. A recent simulation PWN spread in Norwegian forests indicates that 14 years may elapse before detection by the present level of 400 samples annually. We are convinced that large sampling volumes and strict import regulations are vital strategies for keeping the Nordic area free from PWN.