Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Abstract
Bakterien Xanthomonas fragariae kan gjøre stor skade på jordbærplanter. Den ødelegger bladene, og kan i tillegg gi stygge, skjemmende flekker på begerbladene slik at kvaliteten på bærene blir dårlig. Sjukdommen har hittil ikke blitt påvist i Norge. I mange land med stor jordbærproduksjon har sjukdommen mange ganger ført til store tap. For å dokumentere status for Xanthomonas fragariae i Norge ble det på oppdrag av Mattilsynet gjennomført en landsomfattende kartleggingsundersøkelse i 2013, 2014, 2015 og 2016. Oppfølging av OK programmet i 2017 bestod av testing hos virksomheter med felt etablert med importerte jordbærplanter. Det ble sendt inn og analysert totalt 239 prøver fra Mattilsynets kontorer for Region Sør-Vest og Region Øst. Alle prøver ble undersøkt med den internasjonalt anbefalte og anerkjente analysemetoden real-time PCR. Xanthomonas fragariae ble ikke påvist i noen av prøvene. Det er derfor fortsatt grunn til å anta at denne skadegjøreren ikke finnes i Norge................
Abstract
Xylella fastidiosa er en planteskadegjører som kan forårsake visnesyke i mange planteslag, bl.a. prunus og en lang rekke løvtrær og grøntanleggsplanter. Denne alvorlige planteskadegjøreren er aldri funnet i norge, men er de siste årene påvist i andre europeiske land, bl.a. er det et stort utbrudd i olivenplantinger i Sør-Italia. Det er hvert år betydelig import av vertplanter fra land hvor sykdommen er blitt påvist. I sesong 2017 mottok NIBIO 328 prøver fra 9 forskjellige land (inkludert norge) og 72 forskjellige vertplanter. Det ble ikke påvis smitte av Xylella fastidiosa i noen av prøvene.
Abstract
Bakterien Xanthomonas arboricola pv. pruni kan gi stor skade i planter av Prunus slekten, især plomme. Bakterien har ikke vært påvist i Norge før man begynte med systematisk kartlegging. Målsettingen for programmet i 2017 var å få mer kunnskap om utbredelse i Norge. Først og fremst skulle grøntanlegg med mye laurbærhegg og prydvarianter av kirsebær, plomme, fersken, aprikos og mandel undersøkes. Mattilsynet har organisert prøveuttaket. Det ble i 2017 totalt sendt inn 416 prøver for analyse, ingen av dem viste seg å inneholde smitte av bakterien Xanthomonas arboricola pv. pruni.
Abstract
1 The European spruce bark beetle Ips typographus is a damaging pest on spruce in Europe. Beetle interactions with tree species originating outside the natural range of the beetle are largely unknown and may be unpredictable because trees without a co-evolutionary history with the beetle may lack effective defences. 2 The terpenoid composition and breeding suitability for I. typographus of the historic host Norway spruce Picea abies were compared with two evolutionary naïve spruces of North American origin that are extensively planted in North-West Europe: Sitka spruce Picea sitchensis and Lutz spruce Picea glauca x lutzii. 3 The bark of all three species had a similar chemical composition and similar levels of total constitutive terpenoids, although Norway spruce had higher total induced terpenoid levels. 4 Beetles tunnelling in the three spruce species produced similar amounts of aggregation pheromone. Controlled breeding experiments showed that I. typographus could produce offspring in all three species, with a similar offspring length and weight across species. However, total offspring production was much lower in Sitka and Lutz spruce. 5 Overall, the results of the present study suggest that I. typographus will be able to colonize Sitka and Lutz spruce in European plantations and in native spruce forests in North America if introduced there.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Fusarium head blight and seedling blight, both caused by Fusarium spp. and Microdochium spp., and glume blotch caused by Parastagonospora nodorum, are important diseases in wheat. In Norway, wheat seed lots are routinely analysed for infestation by these pathogens using traditional methods (plating grain on PDA, recording presence or absence of fungal colonies). This method is time consuming, require knowledge within fungal morphology, and do not facilitate identification to species in all cases. Molecular methods such as quantitative PCR (qPCR) could allow detection and quantification of fungal DNA at the species level in a relatively time effective way, particularly since the method allows for automation in different steps such as DNA extraction and pipetting. Whether the latter method is suitable within seed health evaluations will depend on the relationship between the amount of DNA of the different fungal species and field performance, and the purpose of the test (evaluation of planting value, need for seed treatment, survey of fungal species, quality of grain for consumption etc). To compare the two different methods, about 150 spring wheat seed lots from the years 2016-2017 (including two cultivars) were selected for the analysis of different fungi using species-specific qPCR and compared with the results from routine testing on PDA. In the 2016 material (81 samples), a mean seed infestation rate of 26% was observed for Microdochium spp. in the PDA test. The level of Fusarium was lower (mean infestation rate of 5%). A strong relationship was observed between the percentage of seeds infested by Microdochium and the level of Microdochium DNA (sum of DNA from Microdochium majus and Microdochium nivale) quantified by qPCR (R2 of 0.76, p<0.01). The relationship between Fusarium infested seeds and the level of Fusarium DNA (sum of DNA from three species) was moderate (R2 of 0.33, p<0.01). The samples were also analysed for the presence of P. nodorum. Compared to Fusarium and Microdochium, P. nodorum was present at an intermediate level (mean infestation rate of 12%). The relationship between the two different methods was weaker for this fungus (R2 of 0.21, p<0.01) than for Fusarium and Microdochium. The relationship between germination capacity and rating of the three groups of fungi by either method was studied. Preliminary results suggest that of the three fungi, Microdochium was associated with germination capacity in the 2016 material, and that the Microdochium infestation rate on PDA was slightly better correlated to germination capacity than the level of Microdochium DNA. Further results will be presented at the conference, including the association between the relative DNA content of the different Microdochium and Fusarium species and seed germination.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Yupeng Zhang Guangxun Fan Tuomas Toivainen Igor A. Yakovlev Timo Hytönen Paal Krokene Paul Eivind Grini Carl Gunnar FossdalAbstract
Climate change is one of the greatest challenges for the biosphere. As sessile organisms, plants must adapt quickly to keep pace with the rapidly changing climatic conditions. Epigenetic memory is one mechanism which would provide sufficient plasticity under rapid climate change and enable long-lived organisms to survive long enough to adapt by classical genetic selection. In Norway spruce, the timing of bud burst and bud set are regulated by an epigenetic memory established by the temperature sum endured during embryogenesis. The resulting epitypes display a life-long shift in seasonal timing of the bud phenology, a trait previously presumed to be under strict classical selection and highly heritable. However, Norway spruce is a difficult plant to study because it has a very long generation time and an extensive genome size. We therefore seek to find a suitable perennial model plant to study the phenomenon of epigenetic climatic memory. Woodland strawberry (Fragaria vesca) may be an ideal model to research the role of epigenetic memory on plant phenology. Fragaria vesca is a perennial plant with a small well-characterized genome, a short sexual reproduction cycle and can also propagate asexually trough clonal daughter plants formed by stolons. We will explore whether the temperature sum experienced during sexual and asexual reproduction impact on the phenology of Fragaria vesca and use this as a model to decipher the molecular mechanism underlying epigenetic memory in plants.
Authors
Kirsten Tørresen Lars Olav Brandsæter Jan Netland Therese With Berge Björn Ringselle Einar StrandAbstract
Glyfosat er det mest brukte plantevernmidlet i Norge og på verdensbasis. Det har i de siste årene vært diskutert om dette ugrasmiddelet skulle få fornyet godkjenning. I 2017 ble glyfosat godkjent for fem nye år til 2022. Dersom glyfosat fases ut er en redd det vil få store negative konsekvenser for jordbruk og matproduksjon. Glyfosat brukes til å bekjempe ugras og andre uønska planter på dyrka og udyrka arealer. I jordbruket er glyfosat spesielt viktig for å begrense ugrasets avlingsreduserende effekt. I norsk jordbruk brukes glyfosat hovedsakelig til å bekjempe ugrasarten kveke i korndominerte omløp og ved fornying av grasmark. Ved redusert jordarbeiding er glyfosat viktig for bekjemping av flerårige og andre overvintrende ugras. Vi har i denne rapporten kartlagt kunnskap relevante for norske forhold på hvilke ikke-kjemiske og kjemiske alternativer til glyfosat som en har/kan få i framtida i korn og grasmark slik at matproduksjonen kan opprettholdes. Mekaniske tiltak som pløying og ulike former for jordarbeiding i stubben mot kveke og andre ugras, og radrensing i korn mot ugras generelt er viktige alternativer til glyfosat. Det er også noen nye redskapstyper (rotskjærere) som virker lovende i bekjemping av ugras. Videre så vil en god jord- og plantekultur med et godt vekstskifte bidra til å holde ugraset under kontroll. Per i dag fins det noen få kjemiske alternativer mot kveke i hvete, rughvete og rug og mot tofrøblada rotugras i korn. Det er andre kjemiske alternativer som kan undersøkes mer for bruk i stubbåker/til brakking av grasmark som for eksempel ulike organiske syrer og grasugrasmidler for tofrøblada kulturer........
Abstract
Pærevisnesjuke regnes som en av de mest alvorlige sjukdommene på pære. Pærevisnesjuke forårsakes av fytoplasma, små veggløse bakterier som lever i silvevet i planter Dette er en karanteneskadegjører i Norge som ble påvist her i landet for første gang i 2015. I 2016 og 2017 ble det gjenomført et OK-program for denne skadegjøreren. Det ble totalt analysert 853 prøver i OK-programmet i 2016. Det ble totalt påvist pærevisnesjuke i 72 av prøvene. Det ble påvist pærevisnesjuke i 10 av 44 undersøkte frukthager. I 2017 ble det undersøkt 260 prøver fra 14 lokaliteter i fire fylker. Det påvist pærevisnesjuke i 13 prøver fra to lokaliteter.I 2017 ble også innsamlede sugere testet for pærevisnesjuke. Av i alt 304 individer fra 6 lokaliteter var 21 individer fra to lokaliteter infisert.