Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fra å være en viktig trekkraft i landbruk og skogbruk rett etter krigen, er hesten i dag et dyr som i stor grad brukes i forbindelse med spill og annen fritids- og rekreasjonsaktivitet. Omfanget av hestenæringen og verdiskapningen i deler av den er tidligere berørt i Landbruksdepartementet (1988) og Nøtland (1996). I begge disse arbeidene er det spillet og dermed trav- og galoppsporten en har konsentrert seg om. Inntektene fra spill på hest er i første rekke viktig for næringer tilknyttet trav- og galoppaktiviteten. En del av overskuddet fra spill på hest går imidlertid til Norsk Hestesenter (NHS), og NHS driver aktiviteter i forhold til alle typer hester. Bruk av hest kan være næringsutøving, som for eksempel tømmerkjøring med hest, rideundervisning eller organiserte rideturer i fjellet. Når det gjelder sportshester innen trav og galopp er travløpet for enkelte aktører næringsutøving, mens det for andre er en ren hobby. Dressur-, sprang- og turhesten er i stor grad i privat eie og bruken er hobbyaktivitet. Imidlertid gir alt hestehold, uavhengig av eierskap, grunnlag for næringsutøving. Fra å være en innsatsfaktor i jordbruk og skogbruk er den i dag oftere en del av produktet fra næringen.
Sammendrag
Kostnadene i dei grovfôrbaserte husdyrproduksjonane her i Noreg er store samanlikna med dei fleste andre land. Dersom inntektene i norsk jordbruk vert reduserte, anten på grunn av større konkurranse frå utlandet, eller ved reduksjon i prisar og overføringar innanlands, vert det ennå viktigare enn før å ha låge kostnader. Store skilnader i kostnader per produsert eining mellom mjølkeproduksjonsbruk med om lag samme produksjonsvilkår og produksjonsomfang, er teikn på at det er mogeleg å redusera kostnadene på mange bruk. For å kunna vurdera endringar, krevst ofte mykje informasjon, og det kan vera komplisert å ha oversikt over alle verknadene. Derfor er det ynskjeleg å ha verkty som kan vera til hjelp ved analyse og planlegging. Formålet med dette prosjektet har vore å utvikla betre verkty for analyse og planlegging av produksjon og bruk av fôr. Planen var å utvikla system for analyse av kostnader og økonomi ved dyrking og bruk av grovfôr, og for taktisk og strategisk planlegging av drifta med vekt på kostnadene i produksjonen av heimeavla fôr, økonomien ved bruk av fôret i husdyrproduksjon, og miljøverknader. Som grunnlag for val av system for økonomistyringsverkty har vi studert nærare norske og utanlandske system, granskingar og utviklingsarbeid på området. Eit forholdsvis grundig oversyn over dette er gjeve i kapittel 2. Ein finn der at der finst ein heil del ulike system og program som er tilgjengelege, meir eller mindre høvelege for vårt formål. Fleire av desse er svært omfattande, og derfor også dyre både ved utvikling og bruk. Ei ulempe er også at ein del ser ut til å vera vanskelege å få i praktisk bruk. [...]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This report focuses on agriculture and its impacts in rural areas. Agriculture is an important activity in the Norwegian periphery, directly and indirectly. A deregulation of agriculture will most probably have negative impacts on agricultural production and employment. This, in turn, will have negative impacts on other sectors. Since agriculture is overrepresented in the periphery, and there are few alternative sources of employment, reduced activity in agricultural can lead to increased centralisation. This can be a problem since the relatively low population densities already imply a danger of depopulation in the periphery. Some motivations for regulating agriculture are based on the sector's importance in the periphery. Regulations are also motivated by other facts. It is very difficult to distinguish precisely between rurality and other motivations. However, part of the motivation is agricultural production itself, or aims that can be deducted from production. Distribution of income is an example of this. From a theoretical point of view, subsidies should, in order to be as efficient as possible, be directed directly towards the problems they are meant to cure. If the aim for granting agricultural support is rural development and not agricultural production, then it is better to grant subsidies that do not depend upon production. Rural development (RD) can be thought of as complementary to agricultural production (AP): (*) RD = f(AP), f'(AP) > 0 This means that you get more RD if AP increases, and less RD if AP decreases. By subsidising AP, you will automatically get more RD. The function (*) does not, however, say anything about the efficiency of subsiding AP for gaining RD, compared to using the same amount of subsidies directly at gaining RD. The function does not describe whether subsidies that are production dependent are preferable to non-production subsidies from a rural development point of view. Using the function (*) and the fact that the secondary effects of reducing agricultural subsidies may be substantial in the peripheries, one may argue, however, that agriculture is important and that agricultural production is an essential industry for rural development. We would also like to underline the fact that agricultural has several non-food impacts and that multifunctionality is much more than rural development. It is especially difficult to distinguish between «rural development» and «cultural landscape». The relationship between them should probably be discussed further.
Sammendrag
This report was written in connection with the preparations of the Norwegian authorities for the new round of WTO negotiations on further liberalization of world trade. The report surveys the natural conditions in Australia, France, New Zealand, Norway and the USA, and studies their influence on agriculture, e.g., on farm size, farmland distribution, types of production and production costs. However, it is not easy to limit the analysis to merely the natural conditions for farming, since a number of other political, legal, economic, historic and cultural factors also determine the conditions for agriculture in a country. The report includes agroclimatic data such as length of growing-season, temperature sums, mean temperatures and mean precipitation. Not surprisingly, the climate in Australia and New Zealand is significantly different from the climate in Norway. In these two countries, low temperatures are not a major growth-limiting factor, as they are in (parts of) France, Norway and the USA. Especially in Australia, growth is mainly limited by too high temperatures, excessive radiation, evaporation and lack of rainfall. [...]
Forfattere
Nils Kristian Nersten Oskar Puschmann Johnny Hofsten Anne Elgersma Grete Stokstad Runhild GudemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag