Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
I dette prosjektet har vi undersøkt om satellittdata og automatisk bildeanalyse kan benyttes til å identifisere åkerareal der utviklingen i vegetasjonen gjennom vekstsesongen er særlig ujevn. Prosjektet har utviklet en algoritme som identifiserte slike «anomalier». Det viste seg imidlertid at vi fant en større variasjon innenfor jordbruksarealene enn forventet. Denne variasjonen gjorde det vanskeligere å finne jordbruksarealer som inneholdt «anomalier» etter vår definisjon.
Sammendrag
Formålet med dette arbeidet har vært å analysere styrker og utfordringer for en bærekraftig utvikling i grovfôrbaserte husdyrproduksjoner (melk, sau, ammeku) i Møre og Romsdal. Arbeidet bygger på FAO sitt rammeverk for bærekraftig landbruk (SAFA), og baserer seg på arbeidsmøter med inviterte bønder og fagpersoner fra de tre produksjonene. Møre og Romsdal er et «grasfylke», og 97 % av jordbruksarealet brukes til grovfôr og beite. Husdyrproduksjonene melk, sau og ammeku står for 86 % av verdiskapingen fra jordbruket i fylket. Hvordan disse tre produksjonene drives og utvikler seg videre har derfor stor betydning for de ulike dimensjonene miljømessig-, sosial- og økonomisk bærekraft. Deltakerne i arbeidsmøtene trakk fram flere miljømessige styrker. Et omfattende og strengt kvalitetssystem (KSL) bidrar til høy grad av miljømessig bærekraft. Det er av stor verdi å drive produksjoner som baserer seg på lokale, fornybare fôrressurser og som bidrar til beredskap, kulturlandskap, kunnskap, tradisjoner og liv i mange bygder. Store miljømessige utfordringer ble diskutert, utfordringer som i stor grad skylles strukturelle endringer. Færre og større bruk, sentralisering av produksjonen innad i fylket, store jordbruksarealer ute av drift og gjengroing av kulturlandskap. God agronomi utfordres ved høy andel leiejord, lange avstander mellom skifter, usikre leiekontrakter og kostbar drenering. Beiting utfordres når mange dyr samles på færre gårder. Den negative vurderingen drøvtyggerne får som «klimaverstinger» skaper stor frustrasjon. Økonomisk bærekraft er en stor utfordring i alle tre næringene. Investeringsbehov og kostnader står ikke i forhold til inntjening. Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom å drive større og tjene mer. Det er en fare for at det blir overinvestert, og gjeldsgraden vokser – spesielt i melkeproduksjonen. Bøndene ønsker å ta del i den i den teknologiske utviklinga, men de naturgitte forutsetningene setter noen klare grenser for driftsstørrelse. Mange fremhevet at gårdslivet gir god livskvalitet for bondefamiliene: en sunn livsstil med nærhet til naturen, å være sin egen sjef og å kunne styre egen arbeidshverdag er positivt for den sosiale bærekraften. Nye måter å kommunisere på gjennom telefon og sosiale medier oppleves som et viktig bidrag mot ensomhet. På den andre siden truer stor arbeidsmengde, ofte alene, kombinert med mye ansvar og lite ferie og fritid – noe som er tøft både fysisk og psykisk. Deltakerne uttrykte stor bekymring for rekrutteringa. Det er krevende for neste generasjon å ta over både arbeidsmessig og økonomisk. Sårbarheten i alle tre produksjonene øker som følge av større driftsomfang, klimaendringer, høy gjeldsgrad og færre kolleger. Mange bønder opplever arealkonflikter i utmarka som en stadig større utfordring for beitenæringa. For å styrke bærekraften i de beitebaserte husdyrproduksjonene i Møre og Romsdal er hovedbudskapet fra arbeidsgruppene at: ▪ næringa må utvikles i tråd med gårdens ressursgrunnlag ▪ muligheten for ferie, sykefravær og barselpermisjon må forbedres ▪ inntjeninga må økes i forhold til andre yrkesgrupper i samfunnet
Sammendrag
Landsorter av korn utgjør en verdifull ressurs i arbeidet for et mer bærekraftig og motstandsdyktig landbruk. Med sitt brede genetiske mangfold og evne til lokal tilpasning kan de både gi agronomiske og økonomiske fordeler – særlig innen økologisk landbruk. Likevel er det få bønder som velger å dyrke landsorter og andre tradisjonelle kornsorter. En ny studie kaster lys over hva som motiverer Norske bønder til å dyrke landsorter og peker på konkrete tiltak for å kunne utnytte disse ressursene bedre.
Sammendrag
Etter flere års erfaring med bærekraftsanalyser på norske gårdsbruk har vi hatt som mål å gjøre bruken av SMART Farm-verktøyet noe mer effektiv. Lov- og regelverket og gyldig KSL bidrar til bærekraftig gårdsdrift, og gir grunnlag for å forenkle datainnsamlingen på de fleste gårdene.
Sammendrag
Recycling nutrients and organic matter available as waste in urban areas may close nutrient gaps and improve soil quality, but the concentrations of potentially toxic elements (PTEs) are commonly higher than in mineral fertilisers. How quickly may the limits for soil quality be exceeded, and for which elements, if such materials are applied intensively? For a rough answer to this question, we used soil data from ten case farms near Oslo and Bergen (Norway) to estimate how PTE concentrations increased when the demand for nitrogen (N), phosphorus (P) and potassium (K) in a theoretical carrot crop produced every year was covered by compost or digestate from source-separated food waste, or composted garden waste, compared with manure from horses and poultry which are often kept in peri-urban areas. With the intensive fertilisation assumed here, the Norwegian soil quality limits for PTEs were reached within 20–85 years, and faster for soil with more organic matter since regulatory limits set by weight discriminate soils with low bulk density. The limits were reached first for Cu and Zn, which are both essential micronutrients for crop plants. The concentrations of macronutrients in the urban waste-based fertilisers were not well balanced. Rates covering the K demand would lead to high surpluses of P and N. In peri-urban vegetable growing, high applications of compost are not unusual, but more balanced fertilisation is required. The Norwegian regulations for PTEs in organic soil amendments and agricultural soil are stricter than in the EU, and do not support recycling of organic matter and nutrients from urban waste. Many materials which can only be applied with restricted amounts to Norwegian agricultural soil, may be applied according to crop demand in the EU. Growers utilising urban waste-based fertilisers intensively should monitor the soil regularly, including PTE analyses. Soil sampling should occur on fixed sampling points to reveal changes in concentrations over time. Norwegian authorities should consider a revision of the organic fertiliser regulation to support recycling of valuable organic materials. There is a need for more data on the PTE concentrations in agricultural soil and organic fertiliser materials.
Sammendrag
Sommaren 2023 kartla NIBIO eit utmarksareal på 49 km2 kring Hevjanåsen. Dette utgjer eit av to område på til saman 149 km2 som er kartlagt i Ål kommune over ein toårsperiode. Resultata viser at utmarka på Hevjanåsen har store areal med godt beite.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingrid Vesterdal Tjessem Anders Bryn Peter Horvath Adam Eindride Naas Rune Halvorsen Terje Koren Berntsen Kerstin Potthoff Ketil Isaksen Ole Einar Ellingbø Tveito Ida Marielle MiennaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag