Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
When free-ranging animals encounter traffic on roads or railways, it may have fatal outcome. In Europe, collisions between vehicles and animals have increased the last 40 years, causing eco-nomic losses and serious welfare concerns. Today there is no technological solution to prevent such collisions in the rough, arctic climate that represents most parts of Norway. By using small and energy-efficient radio transmitters moulded into headcollars, researchers have now devel-oped and tested a system for warning traffic when semi-domestic reindeer are nearby the road. Tests on more than 700 reindeer over three consecutive winter seasons are promising.
Sammendrag
Påkjørsel av tamrein og andre beitedyr er et stadig økende problem på vei og bane i Norden og Europa før øvrig grunnet økende trafikk og større hastighet. I Norge har mer enn 3000 tamrein blitt påkjørt av tog de siste 10 år og dette medfører store dyrelidelser og samfunnsøkonomiske kostnader. Tilsvarende statistikk finnes ikke for påkjørsler på vei, men problematikken er den samme. Formålet med vårt prosjekt var å teste tapsforebyggende effekt og driftssikkerhet av et nytt elektronisk reinvarslingssystem langs vei vinterstid. Varslingssystemet er basert på radiobølgeteknologi (805.15.4 866 MHz). Reinsenderen er på størrelse med en tjuekroning og har en estimert batterikapasitet på 5 år. Senderne ble støpt inn i halsklaver for tamrein og hadde en maksimal rekkevidde på ca. 100 meter. Det ble satt opp 35 mottakere (på en side av vegen) i desember 2019 langs en 3,5 km lang kollisjonsutsatt teststrekning på E6 over Saltfjellet. Disse mottakerne er utstyrt med røde lysdioder som begynner å blinke når reinen nærmer seg. Totalt 181 voksne simler ble instrumentert med halsklaver og radiosendere i begynnelsen av desember 2019. Funksjonaliteten til mottakerne ble kontrollert og loggført til sammen ti ganger gjennom driftsperioden som varte fra 25.11.2019 til 30.04.2020, og aktivitetsloggen til tre mottakere utstyrt med SIM-kort ble lagret. Et tilfeldig utvalg på 39 sendere som ikke var satt på rein ble oppbevart i en fryser og testet for batterikapasitet seks ganger gjennom vinterhalvåret. I tillegg ble avstanden mellom senderne og en mottaker målt i det mottakeren startet blinke....
Forfattere
Björn Ringselle Kirsten Tørresen Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid Trond Gunnarstorp Harald Solberg John Ingar ØverlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Klima- og miljødepartementet (KLD) arbeider med et forslag for utfasing av bruk av torv. Utfasingen gjelder både privat og landbruksindustriell bruk. Det legges opp til utfasing av torv innen 2030. Hvis det viser seg vanskelig å fase ut torv innen 2030 skal det legges plan for et mulig utviklingsløp av forskning og utvikling mtp. alternativ utfasingsdato. Landbruks- og matdepartementet (LMD) har på denne bakgrunn bedt NIBIO vurdere virkninger torvutfasing vil kunne få for landbruksnæringen samt se på klimaeffekter av torvbruk og muligheter for å ha bærekraftige driftssystemer for torv....
Sammendrag
Blåklokke (Campanula rotundifolia L.) hører til klokkefamilien (Campanulaceae) og vokser i ugjødsla slåtte- og beitemark, tørrbakker, veikanter, på berg og i lysåpen, beita skog på tørr og nitrogenfattig jord over hele Norge (Figur 1). Den har en tynn, spinkel stengel og vakre, blå blomster, og regnes som en indikatorplante for naturenger. Vi ønsker derfor å få oppformert frø av lokale populasjoner av blåklokke til bruk i NIBIOs regionale frøblandinger for alle landsdeler. Blåklokkefrøet er imidlertid smått (tusenfrøvekt rundt 50 mg, bilde 2) og blåklokke vil derfor sjelden utgjøre mer enn 5 vekt% av frøblandingene. Vi regner med at det for landet som helhet er behov for 10-20 kg blåklokkefrø pr år.
Sammendrag
Enghumleblom (Geum rivale) er en flerårig, 25–40 cm høy urt i rosefamilien (Rosaceae). Plantene har opprette, hårete stengler med oppdelte blad, finnete ved basis og trekobla lenger oppe. Blomstene er nedoverbøyde eller nikkende og sitter i åpne, greinete blomsterstander (bilde 1). De rødbrune eller purpurfarga begerbladene er nesten like lange som de rødgule kronbladene innafor. Fram til frømodning er blomstene for det meste lukka eller halvåpne.
Sammendrag
Engknoppurt (Centaurea jacea, bilde 1), fagerknoppurt (Centaurea scabiosa), og svartknoppurt (Centaurea nigra) er flerårige urter i kurvplantefamilien (Asteraceae). Blomstene kan forveksles med blomstene til ulike tistelarter, men artene i knoppurtslekta som vokser naturlig i Norge har ikke torner.
Sammendrag
Firkantperikum (Hypericum maculatum) og prikkperikum (Hypericum perforatum) er flerårige urter i perikumfamilien (Hypericaceae). De to artene er ganske like - begge blir 20-80 cm høye og har eggrunde blad og sterkt gule blomster med fem kronblad. Stengelen er kraftig, mer greinet på prikkperikum enn firkantperikum. Forskjellen ligger ellers i at prikkperikum har smale, spisse begerblad, to lister i stengelen og perforerte blad (derav det latinske navnet perforatum); vi kan holde et blad opp mot lyset og se små huller mellom nervene. Firkantperikum har butte begerblad og stengel med 4 lister (firkantet).
Sammendrag
Hanekam (Lychnis flos-cuculi) hører til nellikfamilien (Caryophyllaceae). Arten er flerårig og sprer seg med jordstengler. Den vokser langs kysten fra svenskegrensa til Vesterålen og i låglandet innafor, samt på spredte steder i Troms og Finnmark (Figur 1). Hanekam er mest vanlig på åpen og fuktig jord, langs bekkekanter, i sumper og på fuktig skogsbunn. Planten er knyttet til gammel kulturmark med lite tilførsel av gjødsel og blir utkonkurrert av mer kraftigvoksende arter ved god tilgang på næring. Den trives best der enga blir slått, men også på ugjødsla beiter. I NIBIOs blomsterfrøblandinger har vi så langt brukt den i friskengblandinga for Sørøstlandet, men det er ikke utenkelig at den etter hvert vil inngå også i friskeng- og fuktengblandinger for andre landsdeler.
Sammendrag
Prestekrage (Leucanthemum vulgare, bilde 1) hører til kurvplantefamilien (Asteraceae) og finnes over hele Norge med unntak av de høyeste fjellområdene og deler av Finnmark (figur 1). På Vestlandet var den ikke en del av den opprinnelige floraen, men ble trolig innført som ugras med grasfrø på slutten av 1800-tallet. Plantene blir 20 – 70 cm høye og finnes både i friske og tørre slåtteenger, langs veier og jernbaner, samt i åker- og skogkanter, naturbeiter og plener. Den finnes mest på ugjødsla mark, men kan og vokse der det er noe gjødsla. Planten er flerårig, med rotstokk og overvintrende rosetter.