Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2023

Sammendrag

Skjøtselsplanen for Muddvær er revidert, med hovedfokus på Heimlandet, der tiltak er iverksatt. Innmarka på Heimlandet har vært preget av gjengroing, våndangrep og erosjon over lang tid. Tiltak fra skjøtselsplanen fra 2016 for å håndtere vånd, erosjon, gjengroing og revegetering har vært utført. Dette har hatt en positiv effekt, men det er fortsatt et stort behov for videreføring av tiltakene. Det har blitt satt ut 4 geiter på Heimlandet i 2023. Beitedyr på øya er trolig positivt for å adressere alle utfordringene på Heimlandet, men det er behov for å tilpasse beiteregimet etter utfordringene. Det anbefales å beite med flere dyr, fra tidligere på året, i et område som avgrenses til der det er størst utfordringer med mjødurt, gjengroing og vånd. Det ble avgrenset et område med kystlynghei i den sørlige delen av Heimlandet som er i tilfredsstillende stand. Skjøtsel av lokaliteten vil være positivt, og området kan brukes til beiteområde seinhøstes/vinter/tidlig vår. På utmarksøyene er feltet med sitkagran fjernet. Oppfølging med fjerning av frøplanter og busker er svært viktig. Det er ikke satt i gang annen skjøtsel i kystlyngheia. Derfor er ikke de øvrige øyene befart i detalj, og rådene for utmarksøyene derfor de samme som i tidligere plan.

Sammendrag

Utarbeidelse av skjøtselsplanen for naturbeitemark på Tjøtta, Alstahaug kommune er utført på oppdrag fra Statsforvalterenn i Nordland. Skjøtselsplanen baserer seg på feltbefaring og intervjuer med beitebruker og forpakter. Det er kartlagt og avgrenset to naturbeitemarkslokaliteter i forbindelse med denne planen. Knausholmen naturbeitemark er registrert fra tidligere og har i dette prosjektet blitt oppdatert med ny avgrensning og ny beskrivelse og har fremdeles svært høy verdi (verdi A). Laberhaugen naturbeitemark ligger i den sørlige delen av Tjøtta og har blitt nyregistrert i år og har fått verdi B, viktig. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.

Sammendrag

Sølvbunke er en naturlig grasart som ofte opptrer i beitemark i kulturlandskapet. Arten har begrenset beiteverdi og blir lett dominerende. Når den først etablerer seg, danner den store tuer og er svært vanskelig å kontrollere eller fjerne. En rekke tilpasninger gjør at arten sprer og etablerer seg lett.

Sammendrag

Closing nutrient cycles by bio-based fertilizer products (BFPs) can improve the environmental sustainability of food systems and facilitate a more circular economy. Although the theoretical potential for nutrient recycling has been explored in detail, BFPs still seldom replace mineral fertilizer products in practice. The aim of the present study was to explore the critical enabling and limiting factors for the use of BFPs as seen from the perspective of farmers, suppliers, and civil society. To this aim, qualitative interviews were conducted with seven conventional grain farmers, six suppliers of BFPs, and five representatives of civil society, limited to environmental non-governmental organizations. The presented results illustrate a mismatch between demand and supply. On the one hand, the interviewed farmers were only interested in using BFPs if they are practical to use, balanced with respect to nutrient contents, and potentially provide the same earnings as mineral fertilizers. Positive effects for soil quality were an important driver for many of the farmers. On the other hand, the suppliers of BFPs were generally not able to offer products that fulfilled the farmers’ demands without economic losses, and they emphasized that they have faced several regulatory challenges. Representatives of regional civil society organizations expressed concern that new technical solutions could cause new environmental challenges, and that BFPs could enable further intensification of livestock production. The central-level representatives from the same NGOs, however, were positive about that BFPs can solve environmental problems. Policy instruments will be needed to increase the adoption of PFPs. Fostering BFPs’ that contribute to a sustainable agriculture is important to consider when formulating these polices.