Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten omtaler testing av seks ulike høsthvete-sorter for vernaliseringskrav og frosttoleranse. Undersøkelsen ble gjennomført som en del av ProHøst-prosjeket (NFR 320694) med tilleggsfinansering fra Graminor, for å skaffe mer kunnskap om maksimalt oppnåelig frosttoleranse og lengde på vernaliseringskrav hos ulike sorter av høsthvete på det norske markedet. Frysetesten viser at sortene Magnifik, Jantarka og Praktik har en genetisk høyere grad av frosttoleranse enn Kuban, Bernstein og Nordkapp. De fleste av de seks testede sortene ser ut til å ha et vernaliseringskrav som ligger rundt ± 50 vernaliseringsdager, men Praktik ser ut til å ha et noe lenger vernaliseringskrav. Med både god frosttoleranse og et langt vernaliseringskrav har Praktik to gunstige egenskaper som gjør den bedre rustet for norske vintre.
Forfattere
Priyanka Trivedi Linards Klavins Anne Linn Hykkerud Jorens Kviesis Didzis Elferts Inger Martinussen Maris Klavins Katja Karppinen Hely Häggman Laura JaakolaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Priyanka Trivedi Linards Klavins Anne Linn Hykkerud Jorens Kviesis Didzis Elferts Inger Martinussen Maris Klavins Katja Karppinen Hely Häggman Laura JaakolaSammendrag
Cuticle is the first layer protecting plants against external biotic and abiotic factors and is responsive to climatic factors as well as determined by genetic adaptations. In this study, the chemical composition of bilberry fruit cuticular wax was investigated through a latitudinal gradient from Latvia (56°N 24°E) through Finland (65°N 25°E) to northern Norway (69°N 18°E) in two seasons 2018 and 2019. Changes in the major cuticular wax compounds, including triterpenoids, fatty acids, alkanes, aldehydes, ketones, and primary alcohols, were detected by GC-MS analysis. Generally, a decreasing trend in the proportion of triterpenoids from southern to northern latitudes, accompanied with an increase in proportion of fatty acids, aldehydes, and alkanes, in bilberry fruit cuticular wax was observed. A correlation analysis between climatic factors with proportion of wax compounds indicated that temperature was the main factor affecting the cuticular wax composition in bilberries. A controlled phytotron experiment with southern and northern bilberry ecotypes confirmed the major effect of temperature on bilberry fruit cuticular wax load and composition. Elevated temperature increased wax load most in berries of northern ecotypes. The level of triterpenoids was higher, while levels of fatty acids and alkanes were lower, in wax of bilberry fruits ripened at 18°C compared to 12°C in both northern and southern ecotypes. Based on our results, it can be postulated that the predicted increase in temperature due to climate change leads to alterations in fruit cuticular wax load and composition. In northern ecotypes, the alterations were especially evident.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Malin Larsen GræsdahlSammendrag
Denne rapporten er utarbeidet som en del av prosjektet PRESIS og gir en enkel innføring i hvordan gjøre gode målinger ved bruk av drone. I PRESIS-prosjektet bruker vi dronen DJI Phantom 4 Multispectral – derfor brukes den også som referanse i denne rapporten. Prinsippene for å gjøre gode målinger vil også gjelde ved bruk av andre typer droner.
Sammendrag
I rapporten blir det gjort ei vurdering av om det er mogleg med årleg oppdatering av aktivitetsdata for spreiing og lagring av husdyrgjødsel. Det faglege grunnlaget for den nasjonale faktoren for FracLEACH og utsleppsfaktorane for ammoniakktap ved spreiing av husdyrgjødsel er også vurdert. Utvida samandrag på side 6-7.