Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Marta Vergarechea Rasmus Astrup Clemens Blattert Astor Toraño Caicoya Daniel Burgas Mikko Monkkonen Kyle Eyvindson Fulvio Di Fulvio Knut Øistad Jani Lukkarinen Antón-Fernández ClaraSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rune Halvorsen Odd Arne Brenn Erik Framstad Geir Gaarder Ivar Gjerde Fride Høistad Schei Olav Skarpaas Ken Olaf Storaunet Anne Sverdrup-ThygesonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Saheba Bhatnagar Stefano Puliti Bruce Talbot Joachim Bernd Heppelmann Johannes Breidenbach Rasmus AstrupSammendrag
Wheel ruts, i.e. soil deformations caused by harvesting machines, are considered a negative environmental impact of forest operations and should be avoided or ameliorated. However, the mapping of wheel ruts that would be required to monitor harvesting operations and to plan amelioration measures is a tedious and time-consuming task. Here, we examined whether a combination of drone imagery and algorithms from the field of artificial intelligence can automate the mapping of wheel ruts. We used a deep-learning image-segmentation method (ResNet50 + UNet architecture) that was trained on drone imagery acquired shortly after harvests in Norway, where more than 160 km of wheel ruts were manually digitized. The cross-validation of the model based on 20 harvested sites resulted in F1 scores of 0.69–0.84 with an average of 0.77, and in total, 79 per cent of wheel ruts were correctly detected. The highest accuracy was obtained for severe wheel ruts (average user’s accuracy (UA) = 76 per cent), and the lowest accuracy was obtained for light wheel ruts (average UA = 67 per cent). Considering the nowadays ubiquitous availability of drones, the approach presented in our study has the potential to greatly increase the ability to effectively map and monitor the environmental impact of final felling operations with respect to wheel ruts. The automated mapping of wheel ruts may serve as an important input to soil impact analyses and thereby support measures to restore soil damages.
Sammendrag
I 2016-2020 gjennomførte Landsskogtakseringen detaljerte registreringer av grøftede arealer på alle prøveflater i skog og på all myrlendt snaumark, inkludert myrlendt snaumark over skoggrensa, med et samlet representativt areal på 140 215 km2. Der hvor grøfter forekom ble det registrert grøftetype, grøftens tilstand, grøftelengde og gjennomsnittlig grøftebredde. Til sammen er det registrert et grøftet areal på 6064 km2, hvorav 1554 km2 på organisk jord (torvjord med minst 40 cm torvdybde) og 4510 km2 på mineraljord. Grøftenes funksjon kan grovt deles i to hovedgrupper: 1) for økt skogtilvekst og 2) andre formål, slik som drenering langs veier, dyrka mark, bebygde områder, etc. Organisk jord er primært grøftet for økt skogtilvekst (1062 km2). Mineraljord er primært grøftet for andre formål, og i mindre grad for økt skogtilvekst (1748 km2). Kapittel 3 gir detaljer oversikt over hvor stor andel av forskjellige arealer som er grøftet. Her gis slike statistikker for ulike skog- og myrtyper, skoglig produktivitet (bonitet), dominerende treslag og vegetasjonstyper på myr og i skog. I de fleste tilfeller er statistikkene videre oppdelt på geografiske regioner. Kapittel 4 omhandler grøftetyper og grøftenes tilstand. På arealer som er grøftet for økt skogtilvekst kan grøftetilstanden mange steder være utilfredsstillende sett fra et skogproduksjons-perspektiv. Dette gjelder særlig sidegrøfter hvor omtrent 65 % av grøftene har svak eller dårlig tilstand. For avløpsgrøfter er tilstanden svak eller dårlig på 47-54 % av grøftene (mest utilfredsstillende på mineraljord). Kapittel 5 fokuserer på skogarealer som er drenert for skogbruksformål og som kan være aktuelle for grøfterensk. Her viser vi hvordan det grøftede arealet fordeler seg i forhold til hogstklasse, bonitet og driftsveilengde, samt hvor mange kilometer grøft som forekommer på disse arealene. Videre viser vi hvordan disse arealene fordeler seg i forhold til geografiske regioner og antall kilometer grøft som er i ulike grøftetilstander, samt hvor mye av dette som er i ung skog (hogstklasse 1-3) og eldre skog (hogstklasse 4-5). Landsskogtakseringen har også registrert endringer i vegetasjonsdekket på de drenerte arealene. Kapittel 6 fokuserer på organisk jord, og viser påvirkning på vegetasjon for ulike typer grøfter og antall meter med grøft.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag