Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ari Hietala Nina Elisabeth Nagy Arne Steffenrem Harald Kvaalen Carl Gunnar Fossdal Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skog har en viktig klimaregulerende effekt ved å binde CO2 og redusere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. Det nordlige barskogsbeltet er særlig viktig fordi høyere temperaturer gir økt tilvekst og dermed mulig økt CO2-binding. Men det kan være grunner til å revurdere dette bildet av skogen som en slags karbon-bank i klimaets tjeneste. Som i den virkelige bankverden finnes det nemlig røvere i barskogen også - i form av tredrepende barkbiller og deres medfølgende blåvedsopper.
Forfattere
Øystein Johnsen Harald Kvaalen Igor A. Yakovlev O.G. Dæhlen Carl Gunnar Fossdal Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nicholas Clarke O. Janne Kjønaas Wenche Aas Kjell Andreassen Isabella Børja Harald Bratli Susanne Eich-Greatorex Toril Drabløs Eldhuset Kjersti Holt Hanssen Holger Lange Tonje Økland Ingvald Røsberg Trine Aulstad Sogn Volkmar TimmermannSammendrag
In Norway, it is planned to double the stationary use of bioenergy from all sources by up to 14 TWh before 2020, with much of this increase coming from forest resources, including residues like branches and tops (which are not much used today) being removed after tree harvest. This removal will reduce the supply of nutrients and organic matter to the forest soil, and may in the longer term increase the risk for future nutrient imbalance, reduced forest production, and changes in biodiversity and ground vegetation species composition. However, field experiments have found contrasting results (e.g. Johnson and Curtis 2001; Olsson et al. 1996). Soil effects of increased biomass removal will be closely related to soil organic matter (SOM) dynamics, litter quality, and turnover rates. The SOM pool is derived from a balance between above- and below-ground input of plant material and decomposition of both plants and SOM. Harvest intensity may affect the decomposition of existing SOM as well as the build-up of new SOM from litter and forest residues, by changing factors like soil temperature and moisture as well as amount and type of litter input. Changes in input of litter with different nutrient concentrations and decomposition patterns along with changes in SOM decomposition will affect the total storage of carbon, nitrogen and other vital nutrients in the soil. To quantify how different harvesting regimes lead to different C addition to soil, and to determine which factors have the greatest effect on decomposition of SOM under different environmental conditions, two Norway spruce forest systems will be investigated in the context of a research project starting in 2008/2009, one in eastern and one in western Norway, representing different climatic and landscape types. At each location, two treatment regimes will be tested: Conventional harvesting, with residues left on-site (CH) Aboveground whole-tree harvest, with branches, needles, and tops removed (WTH). Input of different forest residues will be quantified post harvest. Soil water at 30 cm soil depth will be analysed for nutrients and element fluxes will be estimated to provide information about nutrient leaching. Soil respiration will be measured, along with lab decomposition studies under different temperature and moisture regimes. Long term in situ decomposition studies will be carried out in the WTH plots using three different tree compartments (needles, coarse twigs, fine roots) decomposing in litter bags, in order to determine their limit value. The structure of the fungal community will be determined by soil core sampling and use of molecular techniques allowing qualitative and quantitative estimation. Understorey vegetation will be sampled to determine the biomass, and the frequency of all vascular plants, bryophytes and lichens will be estimated. After harvesting, replanting will be carried out. Seedling survival, causes of mortality and potential damage, growth, and needle nutrients will be monitored. Results from these studies will be used to identify key processes explaining trends observed in two series of ongoing long-term whole-tree thinning trials. We shall combine knowledge obtained using field experiments with results of modelling and data from the Norwegian Monitoring Programme for Forest Damage and National Forest Inventory. This will help us to predict and map the ecologically most suitable areas for increased harvesting of branches and tops on a regional scale based on current knowledge, and to identify uncertainties and additional knowledge needed to improve current predictions.
2008
Sammendrag
En satsing på kystskogbruket inklusive økt avvirkning de kommende tiår må foregå innenfor faglig funderte rammer som ivaretar sektoransvaret. Hensynet til biologisk mangfold setter ulike rammer og begrensninger for utnyttelsesmulighetene. De praktiske tiltakene skjer på tre fronter: Gjennom vern av skog (etter naturvernloven), gjennom avsetting av viktige områder for biologisk mangfold og de mer generelle hensyn i skogsektoren inkludert gjennom sertifisering og miljøstandarder samt lover og forskrifter. Noen miljøspørsmål som bør ha forskningsmessig fokus de kommende år er gitt korte kommentarer.
Sammendrag
Siden 2001 har det så langt blitt utført miljøregistreringer i forbindelse med skogbruksplanlegging på ca. 65 prosent av alt produktivt skogareal i Norge. Registreringene gjøres etter en metodikk som ble utviklet i prosjektet ”Miljøregistrering i Skog”. Miljøregistreringene gir kartfestet informasjon om forekomst av ulike viktige livsmiljøer i produktiv skog. Bak den praktiske metodikken ligger utarbeidelsen av en generell modell for registrering av biologisk viktige områder. Denne modellen er nå publisert internasjonalt og de viktigste prinsippene er beskrevet her.
Sammendrag
Bruken av bioenergi kommer til å øke betraktelig i årene som kommer. Politisk ligger det målsettinger om en dobling av bruken i løpet av 12 år, og utbyggingstakten i fjernvarmesektoren er nær femdoblet siste fem år. Mange aktører står derfor på første trinn i læringskurven og skal vurdere ulike typer brensel, samt utforme en effektiv forsyningskjede for dette brenselet. Å ha en viss kontroll med kvalitet og kvantitet på brenselet er en forutsetning for å klare dette. En kubikk flis kan være så mangt. Grove målemetoder kan gi svært grove estimat på energimengden man har for hånden. Ulike definisjoner på brennverdi er av og til opphav til forvirring om energimengden i brenselet og virkningsgraden i ulike forbrenningsanlegg.....
Sammendrag
Norway spruce (Picea abies) is widely used not only in Norway but in many other European countries. Due to its refractory behavior after drying it is difficult to impregnate with wood protecting agents that makes it suitable for outside applications. In this research spruce wood samples are exposed to microwave radiation in order to improve the impregnability. The strength properties are evaluated after both microwave and impregnation treatment. The results show, that microwave treatment on spruce wood samples improves the uptake of impregnation agents. With increasing energy absorption due to microwave radiation the impregnability is improved. No differences could be found between the microwave treatments in radial or tangential direction, neither in uptake of wood preservative nor in strength properties. The uptake of impregnation agents in spruce wood is increased by using a pre-treatment with microwave radiation. However, some microwave treatments lead to cracks and a reduction in tangential strength. Most of the values of the process parameters used were obviously too high, which resulted in a distinct crack development.