Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Tilleggsfôring av reinen under vanskelige driftsmessige situasjoner, eller som del av driftsopplegget under samling og flytting av reinflokken.
Sammendrag
Natural and rural land provides resources for the majority of ecosystem services we need. Typical provisioning services from these resources are timber logging, collection of berries, mushrooms and hunting. Typical regulating services are carbon storage, regulation of flooding and temperature, and typical cultural services are education, science and nature based tourism. The use of one ecosystem service always affects the other services. How can we evaluate how the various use of services affect each other? In our research group, we work innovatively with multi-criteria analyses to find ways of trading-off contradicting interests in ecosystem services. The red tread is to consider «all» sides of multiuse and thereby reduce conflicts between stakeholders. To achieve this, it is necessary to combine conventional valuation methods (market-oriented recourse-economy) and new socioecological approaches.
Forfattere
Per Arild Aarrestad Hans Blom Tor Erik Brandrud Line Johansen Anders Lyngstad Dag-Inge Øien Marianne EvjuSammendrag
I desember 2016 leverte en faggruppe bestående av eksperter fra Norsk institutt for naturforsk-ning (NINA), Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Vitenskapsmuseet ved NTNU (VM-NTNU) et forslag til 31 naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (Aarrestad mfl. 2016). I det videre arbeidet med verdisettingsmetodikk ble det behov for å revidere avgrensningen av en del av de foreslåtte naturtypene. Denne rapporten inneholder reviderte naturtypebeskrivelser for de 31 naturtypene, justert i hen-hold til nye avgrensninger av naturtypene, og faktiske feil er rettet opp. Beskrivelsene er i sam-svar med Miljødirektoratets kartleggingsinstruks for kartlegging og verdisetting av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse, som skal gjennomføres i 2017 i tråd med forslag til verdisettings-metodikk foreslått av Evju mfl. (2017). For hver naturtype presenteres definisjon og avgrensning ift. NiN 2.1, utbredelse i Norge og ellers i Europa, hvorfor naturtypen er viktig og tidligere relevante navnsettinger. I Aarrestad mfl. (2016) ble også viktige variabler for å vurdere tilstand og naturfaglig verdi presentert. Disse ta-bellene er revidert i Evju mfl. (2017) og inkluderes derfor ikke her. Denne rapporten erstatter Aarrestad mfl. (2016) som beskrivelse av et utvalg av naturtypene av nasjonal forvaltningsinteresse. Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse, Terrestriske naturtyper, Truede og rødlistede naturtyper, Utvalgte naturtyper, Økologiske funksjonsområder, NiN 2.1
Forfattere
Marianne Evju Hans Blom Tor Erik Brandrud Annette Bär Anders Lyngstad Dag-Inge Øien Per Arild AarrestadSammendrag
På oppdrag fra Miljødirektoratet har en ekspertgruppe, bestående av forskere fra NINA, NIBIO og NTNU Vitenskapsmuseet, justert eget forslag til metodikk for vurdering av økologisk kvalitet for lokaliteter med naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF). Dette forslaget ble utar-beidet våren 2017 (Evju mfl. 2017). I løpet av sommeren og høsten 2017 har fire oppdragstakere hatt oppdrag med kartlegging og verdisetting og har levert rapporter med evaluering av metodik-ken. I denne rapporten vurderes de innspillene fra evalueringsrapportene som er relevante for dette oppdraget. Oppdraget inkluderer å vurdere: 1. om variablene som er brukt i kvalitetsvurderingen er relevante 2. om grenseverdiene mellom ulike trinn er hensiktsmessig satt 3. om et tilstrekkelig omfang av variabler er inkludert 4. hvorvidt variablene lar seg måle i felt på en objektiv og etterprøvbar måte 5. om metodikken for kvalitetsvurdering gir tilstrekkelig variasjon i kvalitet mellom lokaliteter med høy og lav økologisk kvalitet 6. om kvalitetsvurderingens sluttresultat harmoniserer på tvers av hovedøkosystem Basert på innspillene foreslås en del justeringer i opprinnelig forslag til vurdering av en lokalitets økologiske kvalitet. Justeringene inkluderer - to nye klasser for lokalitetskvalitet (oppsummert i Figur 2) o 0 = ikke kvalitetsvurdert o 1 = lav kvalitet o 2 = moderat kvalitet o 3 = høy kvalitet o 4 = svært høy kvalitet - til dels nye variabler for å vurdere de to aksene tilstand og artsmangfold/naturvariasjon, inkludert til dels justerte grenseverdier mellom trinn langs aksene - inndeling av variablene i primære (de viktigste, for tilstand de påvirkningene som har størst effekt på NNF-ens struktur og funksjon, for artsmangfold og naturvariasjon de va-riablene som best beskriver dette) og sekundære (mindre viktige variabler) - endringer i metode for samlet vurdering av variabler langs aksene, der primære variabler vurderes først og sekundære variabler kan brukes til å justere tilstand ett trinn ned og artsmangfold/naturvariasjon ett trinn opp. Endringer og justeringer er synliggjort for hvert hovedøkosystem og hver NNF i kap. 3. I kap. 4 går vi gjennom ekspertgruppas anbefalinger til miljøforvaltningen i det videre arbeidet med ver-disetting av NNF-er. Ekspertgruppa anbefaler utarbeiding av faktaark for NNF-er som skal kart-legges og kvalitetsvurderes, men miljøforvaltningen å konsentrere seg om å ferdigstille metodikk for et lite utvalg «robuste» NNF-er som kan kartlegges i 2018 og avvente revisjon av rødliste for naturtyper før storskala kartlegging settes i gang.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forskere skal teste de nye skogsmaskinene, som forhåpentligvis gjør mindre skade i skogen etter hogst.
Sammendrag
Forskere skal teste de nye skogsmaskinene, som forhåpentligvis gjør mindre skade i skogen.
Sammendrag
Blåbæra trives best i skog med både små og store trær som ikke står altfor tett, ifølge skogforsker.
Sammendrag
The goal of this study was to assess the long-term effects of partial harvesting and supplementary soil scarification on the frequency of root and butt rot in managed uneven-sized Norway spruce stands. Frequency of rot and the population structure of the rot fungi were assessed on 1353 stumps after clear-cutting 21 years after a selection harvesting experiment. The initial experiment was comprised of three harvest strength (low, intermediate and high) of single-tree selection, removing approximately 25, 45 and 65% of the stand basal area. Uncut control plots were established at the same time. Supplementary soil scarification was applied in subplots within the single-tree selection plots, using a medium-sized excavator. After clear-cutting the stumps were analyzed with respect to rot caused by Heterobasidion parviporum, Armillaria spp., Stereum sanguinolentum as well as other rot fungi. Rot caused by Armillaria spp. was most common (8.6% of the stumps), while infection by H. parviporum (2.9%) or S. sanguinolentum (3.0%) was less frequent. The group “other rot” (5.4%) comprised 21 identified taxa, each occurring in 1–15 stumps. Significantly lower rot frequencies were found for the uncut control (16.3%) and intermediate harvest strength (15.7%), compared with low harvest strength (23.6%). A rot frequency of 21.0% was found in the high harvest strength. In two of three harvest strengths, the rot frequency was higher than for the uncut control. As the observed rot frequencies did not increase consistently with increasing harvest strength, the results do not completely support the initial expectations of increased rot after single-tree selection compared with the uncut control. However, since the probability of rot in individual stumps on plots treated with single-tree selection was significantly affected by the distance to the nearest strip road (H. parviporum) as well as dependent on the size of and distance to the nearest stump of trees cut during the experimental harvest (H. parviporum, S. sanguinolentum and total rot), it is evident that the single-tree selection harvesting was partially responsible for some of the observed rot. One of the selection criteria in the initial harvest was a sanitary removal of trees of poor vitality. Varying degrees of sanitation felling may therefore have offset the effects of new infections in wounds or spread of rot fungi through adjacent stumps. Supplementary soil scarification in small gaps of the residual stand had no significant effect on the frequency of rot, suggesting that such treatment may be used to facilitate regeneration in uneven-sized spruce stands on similar sites.