Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Parametric modeling of downwelling longwave irradiance under all-sky conditions (LW↓) typically involves “correcting” a clear- (or non-overcast) sky model estimate using solar-irradiance-based proxies of cloud cover in lieu of actual cloud cover given uncertainties and measurement challenges of the latter. While such approaches are deemed sound, their application in time and space is inherently limited. We report on a correction model free of solar irradiance-derived cloud proxies that is applicable at the true daily (24 hr) and global scales. The new “cloud-free” correction model demonstrates superior performance in a range of environments relative to existing cloud-free modeling approaches and to corrections based on solar-derived cloudiness proxies. Literature-based performance benchmarking indicates a performance that is often comparable to—and in some cases superior to—performances yielded by conventional parametric modeling approaches employing locally or regionally calibrated parameters, as well as to performances of satellite-based algorithms.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIO har taksert elgbeitene på 450 km2 i Levanger kommune i 2023. Vi fant at kommunen har et middels godt naturgrunnlag for elgbeite, med nokså høy andel låg bonitet. Per 2023 gir derimot en gunstig alder på skogen mer produktivt og variert elgbeite enn mye av Sør-Norge. Det til tross for at tørr og varm juni forut for taksten tilsier at skuddproduksjonen per tre var noe under normalen. Det var derimot stor lokal variasjon, med langt mer produktive beiter i overgangen mot kulturmarka enn i høyereliggende områder. Vi har estimert at den ernæringsmessige bæreevnen til 1.2 elg/km2 (grovt anslag for vinterbestand). Vi fant over gjennomsnittlig beitepress i Levanger over flere vintre (akkumulert), men delvis under snittet sist vinter. Dette tyder på at elg i Levanger er på vei inn i en forbedret beitesituasjon. Vi har beregnet dagens tetthet av elg til 1.1 per km2, med andre ord rett under bæreevnen. Sett-elg indeksen tilsier at bestanden har gått fra å øke til nylig å synke, i samsvar med lavt beitepress sist vinter. Gitt et forvaltningsmål om bærekraftig elgbeiter, anbefaler vi å ikke ta den forholdsvis gode beitetilstanden som grunn til å øke bestanden igjen. Slaktevektene i Levanger har gått ned over tid, og indikerer elg i dårligere kondisjon. Utfordringer for god kondisjon hos elg vil øke framover, med et stadig varmere klima (mer parasitter, mer konkurranse med hjort, varmestress, beitetørke, og endret plantefenologi m.m.). Vi anbefaler oppfølgingstakst hvert 5. år.
Rapport – Taksering av elgbeite, Meråker – oppfølgingstakst 2023
Hilde Karine Wam, Unni Støbet Lande
Sammendrag
NIBIO takserte i 2023 elgbeitene i Meråker (om lag 500 km2), for både beitetilbud og beitepress. Busksjiktet var artsfattig, men overraskende produktivt på elgbeite, til tross for nesten bare myr eller skog på låg bonitet. Beitetilbudet i feltsjiktet var også artsfattig, men det var like høy dekning av den viktige blåbærlyngen som for snittet av Sør-Norge. Beitetilbudet bestod hovedsakelig av bare 3 arter: blåbærlyng, bjørk og vier. I tillegg var det noe selje og furu. Nokså uventet fant vi større total tetthet av trær i elgens beitehøyde (30-300 cm) opp mot fjellet enn lenger ned mot hoveddalen av bygda. Særlig var det tett med vier generelt i Meråker, og tett med bjørk på hogstflater. Vieren var derimot så hardt beita at den knapt produserte ubeita årsskudd for elg å beite neste vinter. Også bjørk og selje var beita over plantenes antatte tålegrense. Vi anbefaler beitetakst hvert 5. år for å fange opp endringer. Vi har beregnet ernæringsmessig bæreevne til maks 0.8 elg/km2 (vinterbestand etter jakt). Dette er maks tetthet hvis beiteplantene ikke hadde vært hardt beita over tid (kuet). Vi har estimert tettheten siste 5 år til å ha vært 0.7 elg/km2 i snitt, altså nær maks bæreevne. Estimatet inkluderer ikke trekkelg som ankommer etter jakta. Sett elg tilsier at bestanden er økende, men beregnet tetthet korrigert for trend i fallvilt viser en nokså stabil bestand. Uansett bør bestanden reduseres tilstrekkelig til at vierbeitet kan repareres.
Sammendrag
Taper models, which describe the shape of tree stems, are central to estimating stem volume. Literature provides both taper- and volume models for the three main species in Norway, Norway spruce, Scots pine, and birch. These models, however, were mainly developed using approaches established over 50 years ago, and without consistency between taper and volume. We tested eleven equations for taper and six equations for bark thickness. The models were fitted and evaluated using a large dataset covering all forested regions in Norway. The selected models were converted into volume functions using numerical integration, providing both with- and without-bark volumes and compared to the volume functions in operational use. Taper models resulted in root mean squared error (RMSE) of 7.2, 7.9, and 9.0 mm for spruce, pine, and birch respectively. Bark thickness models resulted in RMSE of 2.5, 6.1, and 4.1 mm, for spruce, pine, and birch respectively. Validation of volume models with bark resulted in RMSE of 12.7%, 13.0%, and 19.7% for spruce, pine, and birch respectively. Additional variables, tree age, site index, elevation, and live crown proportion, were tested without resulting in any strong increase in predictive power.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag