Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders Bryn Thea Grobstok Dalen Eirik Aasmo Finne Hanne Heiberg Irene Brox Nilsen Frans-Jan W. Parmentier Christine Snekkenes Frode Stordal Kjetil Schanke Aas Inge Althuizen Terje Koren Berntsen Jarle W. Bjerke Ryan Bright Anita Verpe Dyrrdal Sonya Rita Geange Norbert Pirk Oskar Puschmann Hui Tang Michal Torma Ane Vollsnes Sebastian Westermann Yeliz YilmazSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Soil respiration is an important ecosystem process that releases carbon dioxide into the atmosphere. While soil respiration can be measured continuously at high temporal resolutions, gaps in the dataset are inevitable, leading to uncertainties in carbon budget estimations. Therefore, robust methods used to fill the gaps are needed. The process-based non-linear least squares (NLS) regression is the most widely used gap-filling method, which utilizes the established relationship between the soil respiration and temperature. In addition to NLS, we also implemented three other methods based on: 1) artificial neural networks (ANN), driven by temperature and moisture measurements, 2) singular spectrum analysis (SSA), relying only on the time series itself, and 3) the expectation-maximization (EM) approach, referencing to parallel flux measurements in the spatial vicinity. Six soil respiration datasets (2017–2019) from two boreal forests were used for benchmarking. Artificial gaps were randomly introduced into the datasets and then filled using the four methods. The time-series-based methods, SSA and EM, showed higher accuracies than NLS and ANN in small gaps (<1 day). In larger gaps (15 days), the performance was similar among NLS, SSA and EM; however, ANN showed large errors in gaps that coincided with precipitation events. Compared to the observations, gap-filled data by SSA showed similar degree of variances and those filled by EM were associated with similar first-order autocorrelation coefficients. In contrast, data filled by both NLS and ANN exhibited lower variance and higher autocorrelation than the observations. For estimations of the annual soil respiration budget, NLS, SSA and EM resulted in errors between −3.7% and 5.8% given the budgets ranged from 463 to 1152 g C m−2 year−1, while ANN exhibited larger errors from −11.3 to 16.0%. Our study highlights the two time-series-based methods which showed great potential in gap-filling carbon flux data, especially when environmental variables are unavailable.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Sør-Varanger kommune i Øst-Finnmark har vært utsatt for luftforurensning fra russisk smelteverksindustri siden 1930-tallet, særlig fra smelteverket i byen Nikel som ligger bare ca. 10 km øst for den norske-russiske grensen ved Svanvik i Pasvikdalen. I tillegg til svoveldioksid inneholder utslippene store mengder tungmetaller, særlig kobber og nikkel. Formålet med denne undersøkelsen var å kartlegge tungmetallinnholdet i multer og blåbær og sammenligne nivået med tidligere studier. Resultatene fra innsamling i 2020 viser et tydelig geografisk mønster i innholdet av nikkel i blåbær og multer med til dels betydelig høyere konsentrasjoner i de delene av grenseområdet som er mest utsatt for forurensing. For kobber var variasjonsmønsteret mindre tydelig. På nær alle flater der vi har gjentak over tid finner vi også høyere konsentrasjoner av kobber og nikkel i 2020 enn i 1992, og 2008. Tidlig i 2020 kunngjorde russiske myndigheter at smelteverket i Nikel ville bli stengt i løpet av året. Bærinnsamlingen i 2020 er den mest fullstendige som er foretatt på norsk side i grenseområdet og er derfor et godt utgangspunkt for å overvåke tungmetallnivåene etter at smelteverket i Nikel er lagt ned.
Sammendrag
Når vilt, tamrein og husdyr skal krysse vei og jernbane, skjer ikke det alltid med et lykkelig resultat. I Europa har dyrepåkjørsler økt de siste 40 årene. I tillegg til å være et alvorlig velferdsproblem for dyr og mennesker, medfører dette også store samfunnsøkonomiske kostnader. Per i dag finnes det ingen teknologiske løsninger som kan forhindre slike kollisjoner, spesielt ikke i et tøft, arktisk vinterklima. Ved hjelp av små og energieffektive radiosendere støpt inn i halsklaver, har forskerne nå utviklet og testet et system for å varsle bilførere når det er rein er i nærheten av veien. Varslingssystemet har vist et lovende potensial etter at det er testet ut på mer enn 700 tamrein over tre påfølgende vintersesonger. Formålet var å dokumentere varslingssystemets driftssikkerhet og forebyggende effekt under arktiske vinterforhold.
Sammendrag
Gosse vijrh, bovtsh jïh gåetienkreekh edtjieh geajnoem jïh ruevtieraajroem rastah, illedahke ij leah iktesth dan aavrehke. Europesne kreekeplåavhkesimmieh læssanamme dej minngemes 40 jaepiej. Lissine itjmies dåeriesmoerine årrodh kreekide jïh almetjidie, daate aaj stoerre siebriedahke- ekonomeles maaksoeh vadta. Daan biejjien ij leah naan teknologeles vuekieh mah maehtieh dagkerh plåavhkesimmieh hööptedh, ij inhtse aktene garre, arktiske daelvieklijmesne. Viehkine smaave jïh energijeradtjoes radioseedtijijstie mah leah tjeapohkebaanti sïjse bïejesovveme, dotkijh daelie systeemem evtiedamme jïh pryöveme mij edtja bïjlevuejiejidie bïeljelidh gosse bovtse lea geajnoen gïetskesisnie. Bïeljelimmiesysteeme lea vuesiehtamme daate maahta hijven nuepieh vedtedh, mænngan dam jieniebinie goh 700 bovtsine pryöveme golme iktemierien daelvieboelhkh. Aajkoe lij bïeljelimmiesysteemen åtnoejearsoesvoetem jïh hööptije effektem vihtiestidh arktiske daelvietsiehkiej nuelesne.
Sammendrag
Forsvaret har behov for standplass for testskyting av langdistanseartilleri over 40 km. Denne typen artilleri forårsaker en del støy. Uforutsett og plutselig støy kan forårsake sterke adferdsreaksjoner hos husdyr og over tid kan produksjonen også bli negativt påvirket. Formålet med denne studien var å undersøke eventuelle effekter av skytestøy på produksjonsdyr i området rundt artilleristandplass 40 km i Ulvådalen, Elverum kommune under testskyting 24.-25.....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øyvind Aaberg Garmo Vegar Bakkestuen Sverre Solberg Volkmar Timmermann David Simpson Ane Vollsnes Per Arild Aarrestad Sissel Brit RanneklevSammendrag
Norge har et eksisterende overvåkingsnettverk for å måle effekter av luftforurensninger som forsuring, overgjødsling og ozoneksponering i økosystemer. Ved eventuell implementering av nytt NEC‐direktiv «takdirektiv» (2016/2284/EU) må Norge rapportere inn overvåkingsnettverk og resultater fra overvåking av effekter av luftforurensninger i økosystemer. I denne rapporten er dagens overvåkingsnettverk vurdert med hensyn til de krav som stilles i nytt NEC‐direktiv. Resultater viste at for innsjøer og elver er dagens overvåkingsnettverk relatert til forsuring tilfredsstillende. For overgjødsling av skog, skogsjord og terrestrisk natur er det behov for oppgraderinger av overvåkingsnettverket. I forhold til ozonskader i vegetasjon er det behov for oppgraderinger av dagens overvåkingsnettverk. Det vil påløpe kostnader for opprettelse av nye overvåkingsstasjoner og oppgraderinger av dagens overvåkingsnettverk. Estimerte kostnader for å dekke mangler i eksisterende overvåkingsnettverk er angitt i rapporten.