Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Gry Alfredsen Lone Ross Michael Altgen Igor A. Yakovlev Anne-Cathrine Flyen Mari sand Austigaard Johan Mattsson Nanna Bjerregaard PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten presenterer oppdaterte bonitetskurver og produksjonstabeller for jevnaldrende renbestand av gran og furu, og gjelder for innlandsstrøk i Norge inkludert Nordland og Troms og Finnmark for furu. Vekstforholdene over hele Norge har endret seg vesentlig de siste 50 årene, og de oppdaterte bonitetskurvene og produksjonstabellene har blitt utviklet for å reflektere det. De oppdaterte bonitetskurvene er basert på totalalder, med en basisalder på 40 år. I forhold til de bonitetskurvene som er i bruk i dag, viser de oppdaterte bonitetskurvene en forlenget økt overhøydevekst, slik at de dermed når større overhøyder ved høye bestandsalder for begge studerte treslag. Oppdaterte produksjonstabeller har blitt utledet for forskjellige boniteter, utgangstettheter og tynningsscenarioer. Tabellene representerer både vanlige forvaltningsalternativer og ulike andre alternativer som kan være av interesse. Sammenligning av de oppdaterte produksjonstabellene med de som er i bruk i dag avslører til dels betydelige forskjeller, inkludert høyere netto volumproduksjon i de nye tabellene for utynnede bestand av begge treslag og nesten alle bonitetsklasser.
Forfattere
Jennifer James Chedly Kastally Katharina B. Budde Santiago C. González-Martínez Pascal Milesi Tanja Pyhäjärvi Martin Lascoux Paraskevi Alizoti Ricardo Alía Olivier Ambrosio Filippos A Aravanopoulos Georg Von Arx Albet Audrey Francisco Auñón Camilla Avanzi Evangelia Avramidou Francesca Bagnoli Marko Bajc Eduardo Ballesteros Evangelos Barbas José M García Del Barrio Cristina C Bastias Catherine Bastien Giorgia Beffa Raquel Benavides Vanina Benoit Frédéric Bernier Henri Bignalet Guillaume Bodineau Damien Bouic Sabine Brodbeck William Brunetto Jurata Buchovska Corinne Buret Melanie Buy Ana M Cabanillas-Saldaña Bárbara Carvalho Stephen Cavers Fernando Del Caño Sandra Cervantes Nicolas Cheval José M Climent Marianne Correard Eva Cremer Darius Danusevičius Benjamin Dauphin Jean-Luc Denou Bernard Dokhelar Alexis Ducousso Bruno Fady Patricia Faivre-Rampant Anna-Maria Farsakoglou Patrick Fonti Ioannis Ganopoulos Olivier Gilg Nicolas De Girardi René Graf Alan Gray Delphine Grivet Felix Gugerli Christoph Hartleitner Katrin Heer Enja Hollenbach Agathe Hurel Bernard Issenhuth Florence Jean Véronique Jorge Arnaud Jouineau Jan-Philipp Kappner Robert Kesälahti Florian Knutzen Sonja T Kujala Timo A Kumpula Katri Kärkkäinen Mariaceleste Labriola Celine Lalanne Johannes Lambertz Gregoire Le-Provost Vincent Lejeune Isabelle Lesur-Kupin Joseph Levillain Mirko Liesebach David López-Quiroga Ermioni Malliarou Jérémy Marchon Nicolas Mariotte Antonio Mas Silvia Matesanz Benjamin Meier Helge Meischner Célia Michotey Sandro Morganti Tor Myking Daniel Nievergelt Anne Eskild Nilsen Eduardo Notivol Dario Isidro Ojeda Alayon Sanna Olsson Lars Opgenoorth Geir Østreng Birte Pakull Annika Perry Sara Pinosio Andrea Piotti Christophe Plomion Nicolas Poinot Mehdi Pringarbe Luc Puzos Annie Raffin José A Ramírez-Valiente Christian Rellstab Dourthe Remi Oliver Reutimann Sebastian Richter Juan J Robledo-Arnuncio Odile Rogier Elisabet Martínez Sancho Outi Savolainen Simone Scalabrin Volker Schneck Silvio Schueler Ivan Scotti Sergio San Segundo Vladimir Semerikov Lenka Slámová Ilaria Spanu Jørn Henrik Sønstebø Jean Thevenet Mari Mette Tollefsrud Norbert Turion Fernando Valladares Giovanni G. Vendramin Marc Villar Marjana Westergren Johan WestinSammendrag
New mutations provide the raw material for evolution and adaptation. The distribution of fitness effects (DFE) describes the spectrum of effects of new mutations that can occur along a genome, and is, therefore, of vital interest in evolutionary biology. Recent work has uncovered striking similarities in the DFE between closely related species, prompting us to ask whether there is variation in the DFE among populations of the same species, or among species with different degrees of divergence, that is whether there is variation in the DFE at different levels of evolution. Using exome capture data from six tree species sampled across Europe we characterized the DFE for multiple species, and for each species, multiple populations, and investigated the factors potentially influencing the DFE, such as demography, population divergence, and genetic background. We find statistical support for the presence of variation in the DFE at the species level, even among relatively closely related species. However, we find very little difference at the population level, suggesting that differences in the DFE are primarily driven by deep features of species biology, and those evolutionarily recent events, such as demographic changes and local adaptation, have little impact.
Forfattere
Erlend Winje Tor-Arne Bjørn Inger Hansen Erling Meisingset Atilla Haugen Joachim Bernd Heppelmann Jonas Nordhaug Myhre Gabriela WagnerSammendrag
Utmarksbeitende dyr er utsatt for angrep fra fredet rovvilt. I oppdrag fra rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge undersøker vi den mulige nytteverdien av droner i åpen kategori som forebyggende- og konfliktdempende tiltak (FKT). Utredningen er basert på informasjon fra intervjuer, faglitteratur og dronetestflygninger.Droner som FKT kan brukes under (1) tilsyn, (2) flytting av dyr fra rovdyrutsatte områder, (3) automatisk gjenkjenning og telling av dyr, (4) overvåkning av rovdyrutsatte områder, (5) kadaversøk, (6) søk av skadete eller skremte beitedyr og (7) sporing av rovdyr. Dronebruk i åpen kategori er delvis mulig for (1) – (3) så lenge dronen er innen synsrekkevidden. Slike operasjoner kan ikke skilles fra vanlig drift. Operasjoner under (4) – (7) må dekke større områder og må utføres i spesifikk kategori. Effektiviteten av slike droneoperasjoner er ukjent. Droner kan brukes i alle typer habitat ved å tilpasse sensorene for fjernmåling. Regelverket, signaldekning, vær- og lysforhold setter begrensninger. Dronesystemer i åpen kategori er lett, enkle å bruke, transportere og lade. Mer avanserte droner (<25 kg) er dyre og vanskelig å transportere og lade og brukes best i spesifikk kategori for mer varierte FKT-formål. I nær framtid kan droner f.eks. brukes til sporing av beite- og rovdyr, kadaversøk og skremming, samt innhenting av data fra elektroniske sporingsenheter på dyr. Til og med selvgående droner som rykker ut når en nødsituasjon oppstår er mulig. Effektiviteten bør testes under norske lys- og værforhold. I samsvar med en rask teknologiutvikling krever økt dronebruk i utmark økt oppmerksomhet omkring konsekvensene med hensyn til offentlig sikkerhet, personvern og ikke minst dyreliv.
Forfattere
Clemens Blattert Mikko Mönkkönen Daniel Burgas Fulvio Di Fulvio Astor Toraño Caicoya Marta Vergarechea Julian Klein Markus Hartikainen Clara Antón Fernández Rasmus Astrup Michael Emmerich Nicklas Forsell Jani Lukkarinen Johanna Lundström Samuli Pitzén Werner Poschenrieder Eeva Primmer Tord Snäll Kyle EyvindsonSammendrag
The European Union (EU) set clear climate change mitigation targets to reach climate neutrality, accounting for forests and their woody biomass resources. We investigated the consequences of increased harvest demands resulting from EU climate targets. We analysed the impacts on national policy objectives for forest ecosystem services and biodiversity through empirical forest simulation and multi-objective optimization methods. We show that key European timber-producing countries – Finland, Sweden, Germany (Bavaria) – cannot fulfil the increased harvest demands linked to the ambitious 1.5°C target. Potentials for harvest increase only exists in the studied region Norway. However, focusing on EU climate targets conflicts with several national policies and causes adverse effects on multiple ecosystem services and biodiversity. We argue that the role of forests and their timber resources in achieving climate targets and societal decarbonization should not be overstated. Our study provides insight for other European countries challenged by conflicting policies and supports policymakers.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Astor Toraño-Caicoya Marta Vergarechea Clemens Blattert Julian Klein Kyle Eyvindson Daniel Burgas Riera Tord Snäll Mikko Mönkkönen Rasmus Astrup Fulvio Di Fulvio Niklas Forsell Markus Hartikainen Enno Uhl Werner Poschenrieder Clara Antón FernándezSammendrag
Forests provide a range of vital services to society and are critical habitats for biodiversity, holding inherent multifunctionality. While traditionally viewed as a byproduct of production-focused forestry, today's forest ecosystem services and biodiversity (FESB) play an essential role in several sectoral policies’ needs. Achieving policy objectives requires careful management considering the interplay of services, influenced by regional aspects and climate. Here, we examined the multifunctionality gap caused by these factors through simulation of forest management and multi-objective optimization methods across different regions - Finland, Norway, Sweden and Germany (Bavaria). To accomplish this, we tested diverse management regimes (productivity-oriented silviculture, several continuous cover forestry regimes and set asides), two climate scenarios (current and RCP 4.5) and three policy strategies (National Forest, Biodiversity and Bioeconomy Strategies). For each combination we calculated a multifunctionality metric at the landscape scale based on 5 FESB classes (biodiversity conservation, bioenergy, climate regulation, wood, water and recreation). In Germany and Norway, maximum multifunctionality was achieved by increasing the proportion of set-asides and proportionally decreasing the rest of management regimes. In Finland, maximum MF would instead require that policies address greater diversity in management, while in Sweden, the pattern was slightly different but similar to Finland. Regarding the climate scenarios, we observed that only for Sweden the difference in the provision of FESB was significant. Finally, the highest overall potential multifunctionality was observed for Sweden (National Forest scenario, with a value of 0.94 for the normalized multifunctionality metric), followed by Germany (National Forest scenario, 0.83), Finland (Bioeconomy scenario, 0.81) and Norway (National Forest scenario, 0.71). The results highlight the challenges of maximizing multifunctionality and underscore the significant influence of country-specific policies and climate change on forest management. To achieve the highest multifunctionality, strategies must be tailored to specific national landscapes, acknowledging both synergistic and conflicting FESB.