Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Sør-Varanger kommune i Øst-Finnmark har vært utsatt for luftforurensning fra russisk smelteverksindustri siden 1930-tallet, særlig fra smelteverket i byen Nikel som ligger bare ca. 10 km øst for den norske-russiske grensen ved Svanvik i Pasvikdalen. I tillegg til svoveldioksid inneholder utslippene store mengder tungmetaller, særlig kobber og nikkel. Formålet med denne undersøkelsen var å kartlegge tungmetallinnholdet i multer og blåbær og sammenligne nivået med tidligere studier. Resultatene fra innsamling i 2020 viser et tydelig geografisk mønster i innholdet av nikkel i blåbær og multer med til dels betydelig høyere konsentrasjoner i de delene av grenseområdet som er mest utsatt for forurensing. For kobber var variasjonsmønsteret mindre tydelig. På nær alle flater der vi har gjentak over tid finner vi også høyere konsentrasjoner av kobber og nikkel i 2020 enn i 1992, og 2008. Tidlig i 2020 kunngjorde russiske myndigheter at smelteverket i Nikel ville bli stengt i løpet av året. Bærinnsamlingen i 2020 er den mest fullstendige som er foretatt på norsk side i grenseområdet og er derfor et godt utgangspunkt for å overvåke tungmetallnivåene etter at smelteverket i Nikel er lagt ned.
Sammendrag
Når vilt, tamrein og husdyr skal krysse vei og jernbane, skjer ikke det alltid med et lykkelig resultat. I Europa har dyrepåkjørsler økt de siste 40 årene. I tillegg til å være et alvorlig velferdsproblem for dyr og mennesker, medfører dette også store samfunnsøkonomiske kostnader. Per i dag finnes det ingen teknologiske løsninger som kan forhindre slike kollisjoner, spesielt ikke i et tøft, arktisk vinterklima. Ved hjelp av små og energieffektive radiosendere støpt inn i halsklaver, har forskerne nå utviklet og testet et system for å varsle bilførere når det er rein er i nærheten av veien. Varslingssystemet har vist et lovende potensial etter at det er testet ut på mer enn 700 tamrein over tre påfølgende vintersesonger. Formålet var å dokumentere varslingssystemets driftssikkerhet og forebyggende effekt under arktiske vinterforhold.
Sammendrag
Gosse vijrh, bovtsh jïh gåetienkreekh edtjieh geajnoem jïh ruevtieraajroem rastah, illedahke ij leah iktesth dan aavrehke. Europesne kreekeplåavhkesimmieh læssanamme dej minngemes 40 jaepiej. Lissine itjmies dåeriesmoerine årrodh kreekide jïh almetjidie, daate aaj stoerre siebriedahke- ekonomeles maaksoeh vadta. Daan biejjien ij leah naan teknologeles vuekieh mah maehtieh dagkerh plåavhkesimmieh hööptedh, ij inhtse aktene garre, arktiske daelvieklijmesne. Viehkine smaave jïh energijeradtjoes radioseedtijijstie mah leah tjeapohkebaanti sïjse bïejesovveme, dotkijh daelie systeemem evtiedamme jïh pryöveme mij edtja bïjlevuejiejidie bïeljelidh gosse bovtse lea geajnoen gïetskesisnie. Bïeljelimmiesysteeme lea vuesiehtamme daate maahta hijven nuepieh vedtedh, mænngan dam jieniebinie goh 700 bovtsine pryöveme golme iktemierien daelvieboelhkh. Aajkoe lij bïeljelimmiesysteemen åtnoejearsoesvoetem jïh hööptije effektem vihtiestidh arktiske daelvietsiehkiej nuelesne.
Sammendrag
Forsvaret har behov for standplass for testskyting av langdistanseartilleri over 40 km. Denne typen artilleri forårsaker en del støy. Uforutsett og plutselig støy kan forårsake sterke adferdsreaksjoner hos husdyr og over tid kan produksjonen også bli negativt påvirket. Formålet med denne studien var å undersøke eventuelle effekter av skytestøy på produksjonsdyr i området rundt artilleristandplass 40 km i Ulvådalen, Elverum kommune under testskyting 24.-25.....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Giovanna Ottaviani Aalmo Pieter Jan Kerstens Helmer Belbo Bogetoft Peter Bruce Talbot Niels StrangeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Robert Barneveld Eva Solbjørg Flo Heggem Malte Stratmann Nils Egil SøvdeSammendrag
Vinteren 2021 blir det gamle erosjonsrisikokartet fra 1991 erstattet med to nye kart. Det ene kartet viser samlet risiko for flateerosjon på jordoverflata og jordtap gjennom drens-rør. Det andre kartet viser risiko for erosjon i søkk og forsenkninger (drågerosjon).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Pythium species are ubiquitous organisms known to be pathogens to terrestrial plants and marine algae. While several Pythium species (hereafter, Pythium) are described as pathogens to marine red algae, little is known about the pathogenicity of Pythium on marine green algae. A strain of a Pythium was isolated from a taxonomically unresolved filamentous Ulva collected in an intertidal area of Oslo fjord. Its pathogenicity to a euryhaline Ulva intestinalis collected in the same area was subsequently tested under salinities of 0, 15, and 30 parts per thousand (ppt). The Pythium isolate readily infected U. intestinalis and decimated the filaments at 0 ppt. Mycelium survived on U. intestinalis filaments for at least 2 weeks at 15 and 30 ppt, but the infection did not progress. Sporulation was not observed in the infected algal filaments at any salinity. Conversely, Pythium sporulated on infected grass pieces at 0, 15, and 30 ppt. High salinity retarded sporulation, but did not prevent it. Our Pythium isolate produced filamentous non-inflated sporangia. The sexual stage was never observed and phylogenetic analysis using internal transcribed spacer suggest this isolate belongs to the clade B2. We conclude that the Pythium found in the Oslo fjord was a pathogen of U. intestinalis under low salinity.
Sammendrag
Organic industrial and household waste is increasingly used in biogas plants to produce bioenergy, generating at the same time extensive amounts of organic residues, called biogas digestates. While agricultural soils can benefit from the organic matter and nutrients, in particular nitrogen and phosphorus, contained in biogas digestates, we need to assess the environmental and health risks associated to the undesirable substances that may come along. Among those, only a few are covered by actual regulations. For instance, the quantity of plastic materials below 4 mm in biogas digestate is currently not limited to any threshold, despite its likely occurrence in organic waste (waste bag remains and wrong waste sorting) and persistence in the environment. The aim of our study was identify and quantify plastic materials in digestates from Norwegian biogas plants, that are using various types of organic waste sources (e.g. sewage sludge, food waste, animal manure). In addition, a lab-scale experiment was set up to assess the physical and chemical transformations undergone during biogas processes by plastic materials commonly found in digestates. The methods used in our study included simultaneous thermal analysis coupled to Fourier transform-Infrared spectroscopy (for analysis of polymer composition), scanning electron microscopy (for assessment of physical transformations), and a range of physical and chemical extractions for recovering plastic materials from biogas digestates. While all digestates complied with current regulations, plastic particles with a size of 0.2-3 mm made up to 1% (on dry mass basis) of the samples analyzed. Analysis of the polymeric composition of the recovered plastic fragments confirmed that they originated both from the waste bags themselves (shredded during the first steps of waste handling) and from wrong waste sorting. In addition, the lab-scale biogas treatment was shown to considerably change the structure of the studied plastic materials, illustrating a pathway for the formation of secondary microplastics. Some analytical challenges linked to the size and aging of the plastic materials, as well as the complex composition of the digestates, will be discussed. From a broader perspective, a few options will be presented to address the presence of plastic materials in biogas digestates, and thereby minimize the risk associated to their use as soil amendment.