Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Forfattere
Attila Nemes Matthew Patterson Annette Dathe Daniel Gimenez Johannes Koestel Mingming Qin Helen French Esther Bloem Perrine Fernandez Nicholas JarvisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annette Dathe Attila Nemes Matthew Patterson Daniel Gimenez Johannes Koestel Arslan Ahmad Helen French Esther Bloem Maryia Babko Nicholas JarvisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Nutrients for food production are traditionally extracted from natural resources, most importantly as nitrogen from the air, and phosphorous from limited mineral resources. They can also be recovered and recycled from human waste products. There is generally a low P status in the world’s soils, while Norwegian soils are rich in phosphorous. Most recyclable P is in human and animal waste products as wastewater and manure, but also municipal solid waste and more recently, organic waste contain a considerable amount of P that ideally can be utilized.
Sammendrag
Biochar and its properties can be significantly altered according to how it is produced, and this has ramifications towards how biochar behaves once added to soil. We produced biochars from corncob and miscanthus straw via different methods (slow pyrolysis, hydrothermal and flash carbonization) and temperatures to assess how carbon cycling and soil microbial communities were affected. Mineralization of biochar, its parent feedstock, and native soil organic matter were monitored using 13C natural abundance during a 1-year lab incubation. Bacterial and fungal community compositions were studied using T-RFLP and ARISA, respectively. We found that persistent biochar-C with a half-life 60 times higher than the parent feedstock can be achieved at pyrolysis temperatures of as low as 370 °C, with no further gains to be made at higher temperatures. Biochar re-applied to soil previously incubated with our highest temperature biochar mineralized faster than when applied to unamended soil. Positive priming of native SOC was observed for all amendments but subsided by the end of the incubation. Fungal and bacterial community composition of the soil-biochar mixture changed increasingly with the application of biochars produced at higher temperatures as compared to unamended soil. Those changes were significantly (P < 0.005) related to biochar properties (mainly pH and O/C) and thus were correlated to pyrolysis temperature. In conclusion, our results suggest that biochar produced at temperatures as low as 370 °C can be utilized to sequester C in soil for more than 100 years while having less impact on soil microbial activities than high-temperature biochars.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vann- og avløpsetaten ved Bergen kommune ble invitert av NIBIO til å delta i et prosjekt der formålet med prosjektet primært var å vurdere molekylærbiologiske metoder for sporing av fekale forurensningskilder i store nedbørfelt med vannkilder til konsum, også bading og/eller vanning. Det andre målet med prosjektet var å forsøke å verifisere metoden i nedbørfelt som er dominert av mennesker eller dyr, samt validere molekylærbiologiske tester for forskjellige dyrearter. Testing av metoden i flere ulike typer nedbørfelt skulle gi NIBIO grunnlag for å vurdere om metodikken er egnet til å bli implementert i standard tester i overvåkningen av, og tiltak mot fekal forurensning i vann. Vann- og avløpsetaten valgte å gå inn i prosjektet med drikkevannskilden Jordalsvatnet som har et sammensatt nedbørfelt med bebyggelse og private og kommunale avløpsanlegg, landbruk og mindre næringsvirksomheter. Samtidig med innsending av prøver fra Jordalsvatnet, ble det tatt ut enkelte stikkprøver fra et prøvepunkt i nedbørfeltet til drikkevannskilden Svartediket og fra Grimseidvassdraget (Birkelandsvatnet), som bare ble analysert med hensyn på fekal forurensning fra mennesker/ikke-mennesker. Resultatene fra prosjektet viser at fekal forurensing med E. coli ble funnet i de fleste ferskvannsprøver tatt ut rundt Jordalsvatnet. E. coli ble også påvist i alle prøvene tatt ut ved Svartediket og Birkelandsvatnet. I tillegg viste resultatene en lik trend som ble observert gjennom tester av alle vannprøvene, dvs. et klart bidrag i fekal forurensingen fra mennesker om forsommeren (mai 2015), forvinteren (oktober 2015) og vinteren (desember 2015), og høyest bidraget fra dyr i den varmeste perioden (juni og august 2015).
Sammendrag
NIBIO ble engasjert av Oslo VAV til å utføre en undersøkelse gjennom et 1-års prosjekt på kildesporing av fekal vannforurensing i tre tilløpsbekker (Movannsbekken, Lautabekken og bekken ved Skjerven) til Maridalsvannet og utløp Akerselva. Formålet med prosjektet var primært å benytte molekylærbiologiske metoder for sporing av fekale forurensningskilder og å definere hvor i nedbørfeltet fekal forurensing fra mennesker, hester og/eller ikke-mennesker (generelt andre dyr) dominerer. Resultatene fra prosjektet viser at fekal forurensing med E. coli ble funnet i 11 av 12 ferskvannsprøver tatt ut ved hvert prøvested i de tre tilløpsbekkene til Maridalsvannet. Også brakkvannet fra Akerselva var fekalt forurenset (E. coli konsentrasjon på 8164 MPN/100 ml i desember 2014). I tillegg viste resultatene en lik trend som ble observert gjennom tester av alle vannprøvene, dvs. et klart bidrag i fekal forurensingen fra mennesker i den kalde perioden og forsommeren, generelt november 2014 - mai 2015, og høyest bidraget fra dyr i den varme perioden, generelt juni - september 2015.
Sammendrag
NIBIO ble engasjert av Vikelvdalen Vannbehandlingsanlegg til å utføre en undersøkelse gjennom et prosjekt på kildesporing av fekal vannforurensing i tilløpsbekker til Jonsvannet (dvs. Jervbekken, Valsetbekken, Lykkjbekken og Sagelva) og i tillegg i en kontrollprøve fra utløp i Jonsvannsveien. Formålet med prosjektet var primært å benytte molekylærbiologiske metoder for sporing av fekale forurensningskilder og å definere hvor i nedbørfeltet fekal forurensing fra mennesker, drøvtyggere og hester dominerer. Resultatene fra prosjektet viser at fekal forurensing med E. coli ble funnet i de fleste ferskvannsprøver tatt ut fra Valsetbekken, Jervbekken og Sagelva. Også, ble E. coli påvist i alle prøver fra Lykkjbekken og fra utløp i Jonsvannsveien. I tillegg viste resultatene en lik trend som ble observert gjennom tester av alle vannprøvene, dvs. et klart bidrag i fekal forurensingen fra mennesker i den kalde perioden (generelt forsommeren og forvinteren) og høyest bidraget fra dyr (særlig drøvtyggere) i den varme perioden (generelt juni - september 2015).
Forfattere
Paul Eric Aspholm Bjørn Frantzen Tor-Arne Bjørn Hallvard Jensen Lars Ola Nilsson Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Bechmann Sigrid Haande Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Liv Mette Poverud Stein TurtumøygardSammendrag
Tunevann er et viktig badevann for Sarpsborg by. Det er ofte algeoppblomstringer med giftproduksjon i innsjøen som betyr at vannet blir uegnet for bading. NIBIO, NIVA og NMBU har vurdert tilstanden i innsjøen, fosfortilførsler fra nedbørfeltet og mulige løsninger.