Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Ruben Alexander Pettersen Kristine Våge Johanna Skrutvold Roger Roseth Elisabeth Skautvedt Silje Hereid Trond StabellSammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region øst har NIBIO og samarbeidspartnere Faun forundersøkelser av biologiske kvalitetsparametere i vassdrag som vil kunne berøres av anleggsaktivitet ved bygging av ny E18 Retvet – Vinterbro. Undersøkelsene har omfattet følgende bekker og vannforekomster (fra sør mot nord): Tingulstadbekken (TIN), Kråkstadelva (KRÅ), Glennetjern (GLE), Skuterudbekken (SKU), Bølstadbekken (BØL) og Vassflobekken (VAS). TIN og KRÅ har avrenning mot Hobølelva og Vansjø, GLE har avrenning mot Hølenvassdraget, SKU og BØL har avrenning mot Årungen og VAS har avrenning mot Gjersjøen. Glennetjern er et lite tjern som er en del av Hølenvassdraget....
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region sør og prosjektet E18 Bommestad – Sky har NIBIO utført oppfølging av vannmiljø i Farris og Farriselva. Arbeidene har vært tilknyttet ferdigstilling av lokalveinettet rundt Farriseidet, utfylling mellom akse 5 og 6 ved østre odde samt opptak av midlertidig vannledning i Farriskilen og Farris og til sist opptak av siltgardiner mellom akse 5 og 6. I Farriselva har det foregått arbeid tilknyttet flomsikring med plastring av elvebunn og sider, samt konstruksjon av ny bru over Farriselva ved demning.
Sammendrag
Prosjektet «Egent jord til kistegraver» har som mål å finne korrelasjon og sammenhenger mellom god nedbrytning av kiste med innhold, og ulike jordtyper. Denne rapporten sammenstiller faggrunnlag og erfaringer per våren 2020. Rapporten tar for seg krav fra Gravferdsforskriften, dagens kunnskap om bevaring og nedbrytning av menneskekroppen, jordfagling kunnskap som påvirker funksjon i kistegravjord, empirisk kunnskap og NIBIOs erfaringer fra tidligere prosjekter, og dagens anbefalinger. Rapporten konkluderer med muligheter og utfordringer fremover relatert til klima, praktisk gjennomføring av gravplassoppbygging, og behovet for videre arbeid innen fagområdet....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This chapter highlights the challenges in the agriculture sector in Africa and shows that the current systems are not productive, but are linear, dependent on fossil fuels, and even depleting natural resources. The chapter reviews the potential of sustainable intensification of agriculture with an emphasis on diversified cropping systems and value chain enhancement as an option to promote the bio-based economy in the rural regions of Africa. The chapter uses data and experiences from an ongoing programme in Malawi (www.innovafrica.eu), where maize-legume cropping systems were adopted by smallholders. There is great potential to apply the 3Rs principle of the bio-based economy (i.e., reduce, reuse and recycle) in the farming systems at the production, post-production, marketing and processing stages of the value chain. To sum up, the sustainable intensification approach, inclusive of value chain development, appears to be a promising option for smallholders in Sub-Saharan Africa, which can improve productivity, increase farmers’ income, encourage gender mainstreaming and at the same time reduce environmental impacts.
Sammendrag
Hvert år brukes det omtrent 7000 tonn vegsalt (MgCl2 og NaCl) på kommunale veger i Oslo. På grunn av de negative effektene som vegsalt kan ha, ønsker Oslo kommune å teste ut miljøvennlige alternativer til NaCl på deler av vegnettet. Formiatbaserte avisningsmidler regnes som mer miljøvennlige fordi de brytes ned og er mindre korrosive enn NaCl. Ulempen med formiat er at det blir en økt organisk belastning i resipienter og at nedbrytningen som forbruker oksygen kan forverre oksygenforholdene vinterstid. Fra februar 2018 ble formiat benyttet som avisningsmiddel på en teststrekning i nedbørfeltet til Østensjøvannet i Oslo. Det ble utført en kombinasjon av feltstudier i resipienter og kontrollerte forsøk både på laboratorium og på utearealer for å se på miljøeffektene av avisning med formiat. Overgangen til formiat så ikke ut til å ha ført til en forverring av oksygenforholdene i Østensjøvannet sammenlignet med tidligere år. Vi observerte at formiat brytes fullstendig ned i leirjord og antar at kun formiat fra overflateavrenning når ut til vannet. Alle saltskader som ble observert på vegetasjon så ut til å være sprutskader og ikke fra vegetasjonens opptak fra jord. Vi fant liten eller ingen forskjell mellom de ulike avisningsmidlene med hensyn til sprutskader på vegetasjon, ved ellers lik belastning.