Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Marina GamborgSammendrag
I forbindelse med regulering av et område til boligbebyggelse på Stubberud i Lillestrøm kommune er det behov for matjordplan for 1,9 daa dyrka mark på gnr/bnr. 43/2 i Lillestrøm kommune. Landbruksforvaltningen i Lillestrøm kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. I rapporten vurderes jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmede karplanter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og det gis anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid 28. april og 6. juni 2023. Jordsmonnet er mellomleire av typen Albeluvisol. Eiendommen er ikke registrert i floghavreregisteret og er fri for PCN. Matjorda har tilstandsklasse 1 og 2 (meget god og god). Ellers ble det funnet hagelupin, kanadagullris, russekål og valurt som må håndteres under jordflyttingen. Det er vurdert et mulig tilflyttingsareal for et samlet volum av matjord på ≈ 475 m3. Arealet er et massedeponi som skal tilbakeføres til jordbruksareal. I rapporten gis veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig. I ettertid har grunneieren trukket tilbake ønske om å motta matjord. Landbrukskontoret i Lillestrøm kommune har ikke kommet med flere aktuelle eiendommer.
Forfattere
Marina GamborgSammendrag
I forbindelse med regulering av et område til boligbebyggelse ved Bakåsveien i Lillestrøm kommune er det behov for matjordplan for 3,8 daa dyrka mark, 2,3 daa skogsjord og 0,8 daa dyrkbar jord på gnr/bnr. 436/47 og 436/48 i Lillestrøm kommune. Landbruksforvaltningen i Lillestrøm kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmedarter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid 6. september og 11. oktober. Jordsmonnet er Siltig mellomleire av typen Stagnosol og Albeluvisol. Eiendommene er ikke registrert i floghavreregisteret og er frie for PCN. Ellers ble det funnet rødhyll og fagerfredløs som må håndteres under jordflyttingen. Det er vurdert 3 mulige tilflyttingsarealer hvor to av dem kan være aktuelle mottakere for et samlet volum av matjord på ≈ 2350 m3. Arealene er et jordbruksarealer med grunnlendte partier samt et nydyrkingsareal. Jordflytting vil dermed ha jordforbedrende effekt. Rapporten gir veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig. Det er i en tidligere NIBIO rapport, 8/152/2022 Matjordplan for Bakåslia, Lillestrøm kommune, vurdert 2 mulige tilflyttingsarealer. Gjeldende rapport erstatter denne.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Alunskifer er en syredannende bergart med utbredelse i Oslofeltet. Skiferen har flere problematiske egenskaper utover iboende syredannende potensial, blant annet et høyt (tung)metallinnhold, deriblant uran. Ved gitte forhold kan produsert syre og uran lekke ut av alunskiferen. På bakgrunn av dette reguleres håndtering og deponering av Avfallsforskriften (2004) og Forskrift om radioaktiv forurensning og avfall (2011a). I denne oppgaven er to alunskiferprøver inkludert, en fra Regjeringskvartalet i Oslo og en fra Slemmestad i Asker kommune. For å nøytralisere skiferens potensielt iboende syrepotensial kan det være aktuelt ved deponering å samdeponere massene med et alkalisk materiale. I denne sammenheng ble avfallsbetong ansett som interessant på grunn av materialets syrenøytraliserende egenskaper. Basert på teoretiske beregninger av alunskifernes syredannende potensial og betongens syrenøytraliserende kapasitet kreves det ca. 460 kg betong for deponering av 1 tonn skifer i fra Regjeringskvartalet og ca. 1250 kg betong for deponering av 1 tonn skifer fra Slemmestad. De tre materialprøvene ble inkludert i et umettet kolonneforsøk som ble vannet og analysert ukentlig i 13+ 3 uker. Kontroller med hvert av materialene ble satt opp i duplikater. Det ble i tillegg inkludert triplikater av hver av alunskiferne med et underliggende betonglag, en antatt syrenøytraliserende betongbehandling (80% alunskifer: 20% betong). Basert på utlekking fra kolonneforsøkt ble betongens syrenøytraliserende kapasitet beskrevet som en funksjon av tid (CaCO3PR), og sett i lys av alunskifernes syreproduserende rate (SPR). Estimeringene viste at det foreligger en risiko for at betongen ikke vil evne å bufre hele løpet av syreproduksjon i alunskiferne. Utlekkingen av uran fra alunskiferne ble også overvåket i det umettede kolonneforsøket. Det ble observert en uran- utlekking fra begge alunskiferne (RE: 210- 2865 μg/L og SL: 185- 860 μg/L). Basert på geokjemiske modelleringer ble det antatt at U i hovedsak lakk ut som U(VI), i form av mobile kalsium- karbonat- komplekser. I kolonnene hvor alunskiferne ble tilført en underliggende betongbehandling (i første rekke for å nøytralisere alunskifernes potensielt genererte syre) ble uran- utlekkingen redusert med tilnærmet 100%. Effekten ble antatt å skyldes en kombinasjon av betongens høye Ca- innhold, som blant annet kan medføre en inkorporering av U(VI) i ettringitt i betongen, samt en effekt av at betongbehandlingen reduserte systemets redokspotensial, resulterende i en reduksjon av U(VI) til U(IV). Avfallsbetong kan potensielt inneholde en konsentrasjon av seksverdig krom som begrenser mulighet for gjenvinning i anleggsarbeid (8 mg Cr(VI)/kg). En slik forhøyet konsentrasjon ble ikke målt i avfallsbetongen inkludert i foreliggende studie (1,2 mg Cr(VI)/kg). Allikevel ble en utlekking av Cr(VI) over grenseverdi for utslipp av prosessavløpsvann til resipient (0,03 mg/L) observert over tid fra betongen (0,01- 0,07 mg/L) Ved implementering av avfallsbetong i alunskiferdeponi foreligger derfor en viss risiko tilknyttet Cr(VI), med mulige negative effekter dersom ytre miljø eksponeres for ubehandlet sigevann. Ved tilførsel av utlekkingsvann fra alunskifer til betongen (i betongbehandlede alunskiferkolonner) økte utlekkingen av Cr(VI) nevneverdig. Alle observasjonene ble målt til over grenseverdien (REB: 0,04- 0,16 mg/L og SLB: 0,03- 0,19 mg/L). Effekten ble antatt å skyldes høye sulfatkonsentrasjoner i utlekkingsvannet fra alunskiferne, som substituerer Cr(VI) foreliggende i ettringitt i betongen...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Grass pollen is a leading cause of allergy in many countries, particularly Europe. Although many elements of grass pollen production and dispersal are quite well researched, gaps still remain around the grass species that are predominant in the air and which of those are most likely to trigger allergy. In this comprehensive review we isolate the species aspect in grass pollen allergy by exploring the interdisciplinary interdependencies between plant ecology, public health, aerobiology, reproductive phenology and molecular ecology. We further identify current research gaps and provide open ended questions and recommendations for future research in an effort to focus the research community to develop novel strategies to combat grass pollen allergy. We emphasise the role of separating temperate and subtropical grasses, identified through divergence in evolutionary history, climate adaptations and flowering times. However, allergen cross-reactivity and the degree of IgE connectivity in sufferers between the two groups remains an area of active research. The importance of future research to identify allergen homology through biomolecular similarity and the connection to species taxonomy and practical implications of this to allergenicity is further emphasised. We also discuss the relevance of eDNA and molecular ecological techniques (DNA metabarcoding, qPCR and ELISA) as important tools in quantifying the connection between the biosphere with the atmosphere. By gaining more understanding of the connection between species-specific atmospheric eDNA and flowering phenology we will further elucidate the importance of species in releasing grass pollen and allergens to the atmosphere and their individual role in grass pollen allergy.
Forfattere
Alice Budai Daniel Rasse Teresa Gómez de la Bárcena Hugh Riley Vegard Martinsen Ievina Sturite Adam Thomas O'Toole Samson Øpstad Thomas CottisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erlend Sørmo Katinka Muri Krahn Gudny Øyre Flatabø Thomas Hartnik Hans Peter Heinrich Arp Gerard CornelissenSammendrag
Biomass pyrolysis is the anoxic thermal conversion of biomass into a carbon rich, porous solid, often called biochar. This could be a better waste management alternative for contaminated organic wastes than incineration, due to the useful properties of biochar and potential for carbon sequestration. There are, however, concerns about the potential formation/destruction of polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs), polychlorinated biphenyls (PCBs) and polychlorinated dibenzo-p-dioxins and furans (PCDD/Fs). Six organic wastes, including digested sewage sludges, wood wastes, and food waste reject, were pyrolyzed (500–800°C) in a full-scale relevant unit (1–5 kg biochar hr−1). Removal efficiencies for PCBs and PCDD/Fs were > 99% in the produced biochars. Biochar PAH-content (2.7–118 mgkg−1) was not significantly correlated to feedstock or temperature. PAHs (2563–8285 mgkg−1), PCBs (22–113 µgkg−1), and PCDD/Fs (1.8–50 ngTEQ kg−1) accumulated in the pyrolysis condensate, making this a hazardous waste best handled as a fuel for high temperature combustion. Emission concentrations for PAHs (0.22–421 µgNm−3) and PCDD/Fs (≤2.7 pgTEQ Nm−3) were mainly associated with particles and were below the European Union’s waste incineration thresholds. Emission factors ranged from 0.0002 to 78 mg tonne−1 biochar for PAHs and 0.002–0.45 µgTEQ tonne−1 biochar for PCDD/Fs. PCDD/F-formation was negligible during high temperature (≥500 °C) biomass pyrolysis (69–90% net loss)
Forfattere
Eva FarkasSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag