Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2018

Sammendrag

1 The European spruce bark beetle Ips typographus is a damaging pest on spruce in Europe. Beetle interactions with tree species originating outside the natural range of the beetle are largely unknown and may be unpredictable because trees without a co-evolutionary history with the beetle may lack effective defences. 2 The terpenoid composition and breeding suitability for I. typographus of the historic host Norway spruce Picea abies were compared with two evolutionary naïve spruces of North American origin that are extensively planted in North-West Europe: Sitka spruce Picea sitchensis and Lutz spruce Picea glauca x lutzii. 3 The bark of all three species had a similar chemical composition and similar levels of total constitutive terpenoids, although Norway spruce had higher total induced terpenoid levels. 4 Beetles tunnelling in the three spruce species produced similar amounts of aggregation pheromone. Controlled breeding experiments showed that I. typographus could produce offspring in all three species, with a similar offspring length and weight across species. However, total offspring production was much lower in Sitka and Lutz spruce. 5 Overall, the results of the present study suggest that I. typographus will be able to colonize Sitka and Lutz spruce in European plantations and in native spruce forests in North America if introduced there.

Sammendrag

Pærevisnesjuke regnes som en av de mest alvorlige sjukdommene på pære. Pærevisnesjuke forårsakes av fytoplasma, små veggløse bakterier som lever i silvevet i planter Dette er en karanteneskadegjører i Norge som ble påvist her i landet for første gang i 2015. I 2016 og 2017 ble det gjenomført et OK-program for denne skadegjøreren. Det ble totalt analysert 853 prøver i OK-programmet i 2016. Det ble totalt påvist pærevisnesjuke i 72 av prøvene. Det ble påvist pærevisnesjuke i 10 av 44 undersøkte frukthager. I 2017 ble det undersøkt 260 prøver fra 14 lokaliteter i fire fylker. Det påvist pærevisnesjuke i 13 prøver fra to lokaliteter.I 2017 ble også innsamlede sugere testet for pærevisnesjuke. Av i alt 304 individer fra 6 lokaliteter var 21 individer fra to lokaliteter infisert.

Sammendrag

Bakterien Xanthomonas fragariae kan gjøre stor skade på jordbærplanter. Den ødelegger bladene, og kan i tillegg gi stygge, skjemmende flekker på begerbladene slik at kvaliteten på bærene blir dårlig. Sjukdommen har hittil ikke blitt påvist i Norge. I mange land med stor jordbærproduksjon har sjukdommen mange ganger ført til store tap. For å dokumentere status for Xanthomonas fragariae i Norge ble det på oppdrag av Mattilsynet gjennomført en landsomfattende kartleggingsundersøkelse i 2013, 2014, 2015 og 2016. Oppfølging av OK programmet i 2017 bestod av testing hos virksomheter med felt etablert med importerte jordbærplanter. Det ble sendt inn og analysert totalt 239 prøver fra Mattilsynets kontorer for Region Sør-Vest og Region Øst. Alle prøver ble undersøkt med den internasjonalt anbefalte og anerkjente analysemetoden real-time PCR. Xanthomonas fragariae ble ikke påvist i noen av prøvene. Det er derfor fortsatt grunn til å anta at denne skadegjøreren ikke finnes i Norge................