Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørund RolstadSammendrag
Fragmentering, kontinuitet, konnektivitet og korridorer er begreper som lenge har vært sentrale innenfor landskapsøkologisk teori. Kritiske røster innen fagmiljøet har imidlertid stilt spørsmål omkring de økologiske effektene for biologisk mangfold, særlig gjelder dette betydningen av økologiske korridorer. Et nylig forslag om korridorforvaltning i Oslomarka har avstedkommet et ønske om en faglig gjennomgang av økologiske korridorer som bevaringstiltak. Rapporten gir en kort oversikt og oppsummering av den faglige kritikken. Gjennomgangen viser at landskapsplaner basert på utstrakt bruk av korridorer neppe er den mest treffsikre og relevante forvaltningen for biologisk mangfold. Konklusjonen er (1) at det er vanskelig å framskaffe pålitelige data for artenes spredningspotensiale, (2) at spredningsevnen varierer fra art til art, (3) at det er få studier som dokumenterer effekten av økologiske korridorer, og (4) at det finnes andre og bedre dokumenterte måter å anvende arealtiltak på.
Forfattere
Mari Jokerud Marianne Evju Annette Bär Hans Blom Tor Erik Brandrud Rannveig Margrete Vigdisdatter Jacobsen Line Johansen Anders Lorentzen Kolstad Anders Lyngstad Siri Lie Olsen Ken Olaf Storaunet Dag-Inge ØienSammendrag
Norsk rødliste for naturtyper 2018 Naturtyper med sentral økosystemfunksjon Kartlegging Terrestriske økosystemer
Sammendrag
På oppdrag fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har vi gått gjennom kunnskapsstatus på 11 ulike tiltak utvalgt av direktoratene. Alle tiltakene ligger innenfor det tradisjonelle bestandsskogbruket. Tiltakene er vurdert ut fra hvordan de kan øke skogens netto CO2-opptak (karbonlagring), men for noen tiltak også betydning for andre klimagasser og for biogeofysiske effekter som albedo. Utvalget er ikke uttømmende, og også andre tiltak gjennom omløpet vil ha effekt på skogens CO2-opptak. Potensielle substitusjonseffekter gjennom tilgang på mer tømmer eller tømmer med høyere kvalitet er ikke inkludert. Klimatilpasning har vært med i vurderingen av alle tiltak. Det er korte omtaler av tiltakenes effekter på naturmangfold.
Forfattere
Jennifer James Chedly Kastally Katharina B. Budde Santiago C. González-Martínez Pascal Milesi Tanja Pyhäjärvi Martin Lascoux Paraskevi Alizoti Ricardo Alía Olivier Ambrosio Filippos A Aravanopoulos Georg Von Arx Albet Audrey Francisco Auñón Camilla Avanzi Evangelia Avramidou Francesca Bagnoli Marko Bajc Eduardo Ballesteros Evangelos Barbas José M García Del Barrio Cristina C Bastias Catherine Bastien Giorgia Beffa Raquel Benavides Vanina Benoit Frédéric Bernier Henri Bignalet Guillaume Bodineau Damien Bouic Sabine Brodbeck William Brunetto Jurata Buchovska Corinne Buret Melanie Buy Ana M Cabanillas-Saldaña Bárbara Carvalho Stephen Cavers Fernando Del Caño Sandra Cervantes Nicolas Cheval José M Climent Marianne Correard Eva Cremer Darius Danusevičius Benjamin Dauphin Jean-Luc Denou Bernard Dokhelar Alexis Ducousso Bruno Fady Patricia Faivre-Rampant Anna-Maria Farsakoglou Patrick Fonti Ioannis Ganopoulos Olivier Gilg Nicolas De Girardi René Graf Alan Gray Delphine Grivet Felix Gugerli Christoph Hartleitner Katrin Heer Enja Hollenbach Agathe Hurel Bernard Issenhuth Florence Jean Véronique Jorge Arnaud Jouineau Jan-Philipp Kappner Robert Kesälahti Florian Knutzen Sonja T Kujala Timo A Kumpula Katri Kärkkäinen Mariaceleste Labriola Celine Lalanne Johannes Lambertz Gregoire Le-Provost Vincent Lejeune Isabelle Lesur-Kupin Joseph Levillain Mirko Liesebach David López-Quiroga Ermioni Malliarou Jérémy Marchon Nicolas Mariotte Antonio Mas Silvia Matesanz Benjamin Meier Helge Meischner Célia Michotey Sandro Morganti Tor Myking Daniel Nievergelt Anne Eskild Nilsen Eduardo Notivol Dario Isidro Ojeda Alayon Sanna Olsson Lars Opgenoorth Geir Østreng Birte Pakull Annika Perry Sara Pinosio Andrea Piotti Christophe Plomion Nicolas Poinot Mehdi Pringarbe Luc Puzos Annie Raffin José A Ramírez-Valiente Christian Rellstab Dourthe Remi Oliver Reutimann Sebastian Richter Juan J Robledo-Arnuncio Odile Rogier Elisabet Martínez Sancho Outi Savolainen Simone Scalabrin Volker Schneck Silvio Schueler Ivan Scotti Sergio San Segundo Vladimir Semerikov Lenka Slámová Ilaria Spanu Jørn Henrik Sønstebø Jean Thevenet Mari Mette Tollefsrud Norbert Turion Fernando Valladares Giovanni G. Vendramin Marc Villar Marjana Westergren Johan WestinSammendrag
New mutations provide the raw material for evolution and adaptation. The distribution of fitness effects (DFE) describes the spectrum of effects of new mutations that can occur along a genome, and is, therefore, of vital interest in evolutionary biology. Recent work has uncovered striking similarities in the DFE between closely related species, prompting us to ask whether there is variation in the DFE among populations of the same species, or among species with different degrees of divergence, that is whether there is variation in the DFE at different levels of evolution. Using exome capture data from six tree species sampled across Europe we characterized the DFE for multiple species, and for each species, multiple populations, and investigated the factors potentially influencing the DFE, such as demography, population divergence, and genetic background. We find statistical support for the presence of variation in the DFE at the species level, even among relatively closely related species. However, we find very little difference at the population level, suggesting that differences in the DFE are primarily driven by deep features of species biology, and those evolutionarily recent events, such as demographic changes and local adaptation, have little impact.
2022
Sammendrag
Data på forekomster av karplanter, lav, moser og vedboende sopp innsamlet i 1997-98 ble analysert med hensyn på artsmangfold og artssammensetning i eldre naturskog og yngre kulturskog i tre ulike studieområder. Det ble funnet klare forskjeller mellom naturskog og kulturskog for lav og sopp (flere arter og annerledes artssammensetning i naturskog), men mindre slike forskjeller for karplanter og moser.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vilde Lytskjold Haukenes Mikael Ohlson Johan Asplund Line Nybakken Ken Olaf Storaunet Jørund Rolstad Lisa ÅsgårdSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag