Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trine Eggen Heidi Amlund Aksel Bernhoft Ole Martin Eklo Gunnar Sundstøl Eriksen Belinda Eline Flem Torsten Källqvist Bal Ram Singh Eiliv Steinnes Stefan Trapp Anne Falk Øgaard Christiane Kruse Fæste Erik-Jan Lock Live Lingaas Nesse Einar Ringø Håvard Steinshamn Robin Ørnsrud Åshild KrogdahlSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alice Budai Daniel Rasse Hugh Riley Vegard Martinsen Ievina Sturite Erik J. Joner Adam O'Toole Samson Øpstad Thomas CottisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over fangvekster og deres effekter på avling, mineralsk nitrogen ijord, karbonbinding, utslipp til vann og luft, jordstruktur, biodiversitet og ugras. Det er fortrinnsvis brukt studier fra Norge og Norden for å øke kunnskapen om fangvekster....
Sammendrag
Fangvekster sås sammen med korn eller etter tidligkulturer for å ta opp overskudd av næringsstoffer og redusere erosjon. Fangvekster øker karboninnholdet i jorda og reduserer ugrasmengden. Fangvekster har lenge vært anerkjent som et vannmiljøtiltak, og studier tyder på at det også er et aktuelt tiltak for å redusere klimagassutslippene fra jordbruket.
Forfattere
Daniel Rasse Inghild Økland Teresa Gómez de la Bárcena Hugh Riley Vegard Martinsen Ievina Sturite Erik J. Joner Adam O'Toole Samson Øpstad Thomas Cottis Alice BudaiSammendrag
En økning i karbonlagring i landbruksjord er angitt som et viktig klimatiltak både internasjonalt og i Norge. Tiltaket er godt begrunnet: Jorden inneholder to til tre ganger så mye karbon som atmosfæren, noe som innebærer at relative små endringer i innhold av karbon i jord kan ha betydelige effekter på CO2-innholdet i atmosfæren og det globale klimaet. Det er godt dokumentert at intensive jordbruksmetoder har ført til en reduksjon i jordkarbon og derfor ønskes det en reversering av denne trenden (dvs. økt karbonbinding i jord), som tiltak både for klima og matproduksjon. I denne rapporten er det gjort vurderinger av hvordan dette kan gjøres i Norge og hvilken klimaeffekt som kan oppnås...
2018
Sammendrag
Antallet kunstgressbaner har økt kraftig i Norge de siste 15 årene, og det finnes per i dag 1750 kunstgressbaner i Norge. De oppmalte bildekkene og andre typer granulat fra nyprodusert industrigummi som brukes på kunstgressbaner er nå ansett som en av de største landbaserte kildene til mikroplast. Det viser seg at selv en godt driftet bane sprer granulatet i det ytre miljøet, spesielt baner med vinterdrift. I Vannområde Indre Oslofjord Vest tilsvarer dette mer enn 100 tonn granulat per år, som slippes ut i naturen. Vannområdet ba NIBIO om å ta jordprøver rundt tre av disse fotballbanene med vinterdrift for å bekrefte utlekking fra banene. Jordprøver viste at store mengder – opp til flere kg per kvadratmeter – finnes i nærheten av kunstgressbanene, og analysen av granulatet med simultan termisk analyse og Fourier-transformert infrarød spektroskopi ga oss innsyn i den kjemiske sammensetning av disse granulatpartiklene. Dette blir presentert i foredraget, samt tiltak som kan iverksettes for å redusere tap av granulat rundt kunstgressbaner.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Spredning av gummigranulat fra tre kunstgressbaner i Asker og Bærum ble undersøkt mht opphoping i jord utenfor baneområdet. Til dels betydelige mengder granulat ble funnet i jord.