Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2024

Sammendrag

Tilrettelegging for blomsterrike arealer i hverdagslandskapet er viktig for å sikre mat og habitat til de pollinerende insektene. Et viktig spørsmål ved etablering av blomstereng er om blomsterfrø bør sås alene eller sammen med naturgras. Såing sammen med gras gir raskere dekning, men det er fare for at graset skal utkonkurrere markblomstene. Derfor er det viktig å velge konkurransesvake grasarter, -sorter og frøblandinger. De vanligste grasartene brukt til dette formålet er rødsvingel med lange utløpere (Festuca rubra ssp. rubra), sauesvingel (Festuca ovina) og engkvein (Agrostis capillaris). Målet med forsøket var å finne ut hvordan norsk sorter/populasjoner av naturgras påvirker etablering av blomstrende urter spontant og etter såing sammen med norsk blomsterfrøblanding. Konkurranseforholdet ble studert gjennom tre år i langgraseng (stor såmengde av gras og uten innsådd blomsterfrøblanding) og blomstereng (såmengde av gras redusert med 75% og med innsådd blomsterfrøblanding) i et forsøk Landvik fra 2018 til 2022. Til tross for større såmengde konkurrerte rødsvingel og sauesvingel mindre enn engkvein i etableringsfasen og ga rom for større etablering av markblomster. Med få unntak gav uforedlede populasjoner av engkvein og rødsvingel større dekning av markblomster enn norske rødsvingel- og engkveinsorter utvalgt for stor tørrstoffavling eller gode plenegenskaper. I løpet forsøksperioden ble det observert en stadig rikere blomstring. Til tross for liten såmengde av mange av artene ble fjorten av atten innsådde markblomster påvist de tre første årene etter såing av blomsterfrøblandingen. Best tilslag etter såing hadde tiriltunge etterfulgt av ryllik, prestekrage og rundbelg. Sammen med engsmelle og føllblom er dette arter som egner seg for hurtig etablering i norske blomsterenger og pollinatorsoner. Etableringen av selve demofeltet og innsamlingen av resultater ble finansiert via ‘Fra grasmark til blomstereng’ (10656). Selve rapportskrivingen ble finansiert av NIBIO Landvik gjennom NIBIO eiendom (19001 -G7).

Sammendrag

To facilitate nutrient management and the use of manure as a feedstock for biogas production, manure is often separated into a solid and a liquid fraction. The former fraction is usually high in P and low in N, so when incorporated in the soil as fertilizer, it needs to be supplemented by N from, e.g., mineral fertilizers or nitrogen-fixing species. To explore strategies to manage N with solid-separated manure, we examined how the amount of digestate and the N:P ratio of pig digestate, i.e., manure that had partially undergone anaerobic digestion, affected the productivity of Westerwolds ryegrass and red clover in a pot experiment with one soil which was rich and another which was poor in plant nutrients. The soil and plant species treatments were combined with four doses of digestate, which gave plant available phosphorus (P) concentrations of 2, 4, 8, or 16 mg P100 g−1 soil. Ammonium nitrate was dosed to obtain factorial combinations of digestate amount and N:P ratios of 1.8, 4, 8, and 16. Clover was harvested once at the beginning of flowering (15 weeks after seeding), while Westerwolds ryegrass was allowed to regrow three times after being cut at the shooting stage (in total, 4 cuts, 6, 9, 12, and 15 weeks after seeding). Ryegrass yield increased by up to 2.9 times with digestate dosage. Interactions with the N:P ratio and soil type were weak. Hence, the effect of increasing the N:P ratio was additive across digestate dosages. Red clover biomass also increased by up to 39% with digestate dosage. Residual nutrients in the soil after red clover cultivation were affected by the initial differences in soil characteristics but not by digestate treatment or biomass of harvested red clover. A targeted N management is required to benefit from the P-rich digestate in grass cultivation, while the long-term effects of red clover culture on N input need further investigation.