Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Kristoffer Herland Hellton Helga Amdahl Thordis Thorarinsdottir Muath K Alsheikh Trygve S. Aamlid Marit Jørgensen Sigridur Dalmannsdottir Odd Arne RognliSammendrag
The perennial forage grass timothy (Phleum pratense L.) is the most important forage crop in Norway. Future changes in the climate will affect growing conditions and hence the yield output. We used data from the Norwegian Value for Cultivation and Use testing to find a statistical prediction model for total dry matter yield (DMY) based on agro-climatic variables. The statistical model selection found that the predictors with the highest predictive power were growing degree days (GDD) in July and the number of days with rain (>1mm) in June–July. These predictors together explained 43% of the variability in total DMY. Further, the prediction model was combined with a range of climate ensembles (RCP4.5) to project DMY of timothy for the decades 2050–2059 and 2090–2099 at 8 locations in Norway. Our projections forecast that DMY of today’s timothy varieties may decrease substantially in South-Eastern Norway, but increase in Northern Norway, by the middle of the century, due to increased temperatures and changing precipitation patterns.
Forfattere
Odd Arne Rognli Trygve S. Aamlid Muath K Alsheikh Helga Amdahl Sigridur Dalmannsdottir Kristoffer Herland Hellton Marit Jørgensen Mallikarjuna Rao Kovi Therese Mæland Akhil Reddy Pashapu Ievina Sturite Thordis Linda Thorarinsdottir Susanne Skinnehaugen WindjuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Sigridur Dalmannsdottir Kristoffer Herland Hellton Ievina Sturite Marit Jørgensen Helga Amdahl Geir Kjølberg Knudsen Nils Ragnar S. Skjørholm Trond Olav Pettersen Odd Arne RognliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I norsk skog på mineraljord er det stort sett nitrogen (N) som gir positivt utslag på trærnes vekst. Men også andre næringsstoffer kan i visse tilfeller øke veksten, blant annet i bestand på høy bonitet. Treaske inneholder både fosfor og kalium i tillegg til andre næringsstoffer, og har en kalkvirkning. Asken kan derfor være en bærekraftig gjødselressurs. I 2012 ble det anlagt et forsøk i Hobøl, Viken, hvor en rik granskog ble gjødslet med N (15 kg per daa), treaske (300 kg per daa) og en kombinasjon. Vi studerte effektene på trær, vegetasjon og jordsmonn. Humuskjemien ble undersøkt før behandling og to år etter, og jordvannkjemien under vekstsesongen i samme periode. Trærnes tilvekst ble undersøkt etter fem og ti år, og effekter på vegetasjonen etter to og ni. Ren N-gjødsling ga en viss effekt på trærnes tilvekst. Etter ti år var det ikke lenger økt årringvekst etter N-gjødsling. Derimot var effekten av å tilføre aske sammen med N god. Effekten av ren aske var liten i starten, men stigende gjennom perioden. Resultatene bekrefter at asketilførsel på fastmark kan gi positive tilveksteffekter på felt med god bonitet, men særlig i kombinasjon med N. To år etter gjødsling fant vi små effekter på mangfold av karplanter, men redusert mangfold av moser og lav. Antall og dekning av urter hadde økt i alle gjødslingsbehandlingene etter ni år, mens artsmangfold av bladmoser og levermoser var ytterligere redusert. Dekningen av blåbær og store moser som etasjemose og furumose økte i alle behandlinger, og antyder at andre faktorer enn gjødslingen også bidro. Det ble ikke funnet signifikante effekter av å tilføre aske eller aske + N på karbon- eller N-innholdet i humusen. Plantetilgjengelig konsentrasjon av flere andre stoffer som aluminium, kobolt, jern, nikkel, bly og sink gikk ned etter asketilførsel. Jordvannet viste kortvarige økninger av nitrat, ammonium og ulike grunnstoffer, samt lavere pH, etter tilførsel av N. Askegjødsling ga ikke effekter på jordvannkjemien.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In the Nordic countries, ice encasement of golf greens and agricultural grass fields under sunlight heat often leads to grass death due to oxygen depletion and accumulation of carbon dioxide and metabolites from anaerobic respiration under the ice layer. The phenomenon is termed ‘isbrann’ in Norwegian and it is a severe type of winter damage that may also affect germination and growth after reseeding. We have employed soil water metabolome analyses to differentiate and identify small, water-soluble metabolites produced in ice-encased grass for a better understanding of how ice and anoxic soils might affect grass plants.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond Mæhlum Bente Føreid Maria Dietrich Melesse Eshetu_Moges Trine Hvoslef-Eide Ola Lødøen Vethe Petter D. JenssenSammendrag
This report (D2.5) presents a qualitative and quantitative assessment for nutrients and energy regarding circular fertilizers and biogas production from waste resources. A transformation towards sustainable food production for the growing urban population requires improved circular urban nutrient management. Urban agriculture (UA), like any agricultural system, needs input of resources in terms of growth media, nutrients, and water. Resources that are often imported into cities, especially in the form of food, generate urban waste. Current environmental, social, and economic challenges of cities are seen as opportunities that can be derived locally, as this project demonstrates. The domestic organic waste and wastewater contains energy (thermal and chemical) and nutrients that could play a role in the urban circular economy if proper technology and management are applied. Urban organic waste contains relevant nutrients including nitrogen (N) and phosphorus (P), as well as organic matter, yet less than 5% of the global urban resources are presently recycled. One recycling approach is the composting of urban organic wastes, recovery of nutrients from source-separated urine and anaerobic digestate of blackwater, and biogas and biochar produced as sources of energy. At the NMBU showcase different technologies were assessed to demonstrate how to achieve sustainable and circular urban farming systems. Qualitative and quantitative information about organic fertilizers, making budgets for the nutrient contents of waste resources and organic fertilizer and comparing this with the nutrient needs of the plants in the relevant cultivation area, as shown in this report, can provide better fertilization and less loss to the environment. We need more information on the fertilizer value of waste resources and how these nutrients can be best utilised. Due to the increased interest, more information about health and environmental challenges by implementing circular UA should be obtained