Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Svartedal Anna Caroline Holene Kjersti Bakkebø Fjellstad Morten Rasmussen Hanne Gro WallinSammendrag
Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter i Norge for 2019. Sentrale begreper i genressursarbeidet for husdyr, planter og skogtrær er definert og forklart. For de bevaringsverdige husdyrrasene viser rapporten utviklingen over flere år for storfe, sau, kystgeit og hest og utviklingen av roduksjonstilskuddsordningen for bevaringsverdige husdyrraser. Det er drøyt 30 arter av naturlig hjemmehørende skogtrær i Norge. Rapporten gir oversikt over hva vi har av informasjon om deres genetiske diversitet og bevaringsbehov samt bruk. Flere av disse artene finnes i ulike evaringsområder spredd over hele landet. Bevaring av vegetativt formerte plantegenetiske ressurser skjer i feltgenbanker i såkalte klonarkiv. Rapporten viser hvor disse ligger i landet og hva som er bevart i slike klonarkiv. Rapporten viser også bruksomfanget av norsk plantemateriale, enten det er nyutviklede sorter i kommersiell bruk eller sorter som er hentet fra ulike genbanker.
Forfattere
Anders Bryn Thea Grobstok Dalen Eirik Aasmo Finne Hanne Heiberg Irene Brox Nilsen Frans-Jan W. Parmentier Christine Snekkenes Frode Stordal Kjetil Schanke Aas Inge Althuizen Terje Koren Berntsen Jarle W. Bjerke Ryan Bright Anita Verpe Dyrrdal Sonya Rita Geange Norbert Pirk Oskar Puschmann Hui Tang Michal Torma Ane Victoria Vollsnes Sebastian Westermann Yeliz YilmazSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Effektiviseringskrav, befolkningsnedgang, klimaendringer, nye forbruksmønstre, gjengroing og flere hytter gir fjell-landbruket utfordringer. Hvordan kan fjell-landbruket utvikles og er vi forberedt på framtiden?
Sammendrag
The Norwegian sheep industry is based on utilization of “free” rangeland pasture resources. Use of mountain pastures is dominating, with about two million sheep grazing these pastures during summer. Regional challenges related to e.g., loss of sheep to large carnivores make farmers think differently. The Norwegian coastline is among the longest globally and is scattered with islets and islands. Alone along the coast of Nordland county, it is estimated more than 14,000 islands. Use of islands for summer pasture is an alternative but there is a limited knowledge about such a management system. In this study, we examined lambs' average daily gain on island pastures at the coast of Norway. In total 230 lambs on three islands (Sandvær, Sjonøya, and Buøya), with varying pasture quality and stocking rate, for 3 years (2012, 2013, and 2014). At Sandvær as much as 92% of the island was characterized as high nutritional value while at Sjonøya and Buøya only 15%, was characterized high nutritional value. We found an average daily lamb growth rate of 0.320 kg d−1. Lambs on Sandvær had a higher daily gain (P < 0.05) than those on Sjonøya and Buøya, and lambs' average daily gain was significantly lower (P < 0.05) in 2013 compared to 2012 and 2014. We conclude that with a dynamic and adaptive management strategy there is a potential to utilize islands for sheep grazing during summer.
Sammendrag
Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser i Norge 2021-2025, er et styringsverktøy som gir en oversikt over motivasjon og status for arbeidet med disse ressursene, og definerer mål og tiltak innen viktige satsingsområder basert på satsingsområdene i FAOs Global Plan of Action for Animal Genetic Resources.
Sammendrag
Hagemarkskog er en unik og estetisk vegetasjonstype med høy verdi for husdyrbeiting og biologisk mangfold. Den oppstår i gårds- og seternære skogsområder som over lang tid har vært nyttet til husdyrbeiting, og ulike former for høsting av trevirke. Som følge av utviklingen i landbruket der mange gårdsbruk og setre er nedlagt, er hagemarkskogen nå blitt et sjeldent syn i det norske kulturlandskapet.
2019
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har vegetasjonskartlagt 81 km² i beiteområdet til Sålekinna Beitelag i Tolga og Os kommuner. Av det kartlagte arealet er 64 % over skoggrensa opp til 1 595 moh., resten i subalpin sone og barskogregionen. Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og to temakart for beitekvalitet for sau og storfe. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og deres fordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet i kartområdet.
Sammendrag
i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 2 avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag