Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Shahid Nadeem Håvard Steinshamn Elin Halvorsen Sikkeland Anne-Maj Gustavsson Anne Kjersti BakkenSammendrag
Red clover (Trifolium pratense) grown in mixtures with grasses often constitutes a lower proportion of total yield in spring than in summer growth. A more even red clover proportion between the harvests would benefit forage quality and management at feeding. We investigated whether inclusion of early versus late‐maturing red clover varieties could reduce this disproportionality. In a two‐year field trial harvested three times per season, each of six red clover varieties was grown in two grass mixtures. Rate of phenological development did not differ during spring growth, but did so in regrowth after first and second cuts. Here, the earliest varieties constituted the highest proportion. At all harvests, the early varieties had lower crude protein concentrations and a higher content of neutral detergent fibre (NDF) and indigestible NDF than the late varieties. Clover proportion was higher in swards with a mixture of timothy and meadow fescue than in swards with perennial ryegrass during the first year and lower in the second year. It is concluded that developmental rate should be explored further as a key character for red clover competiveness in spring growth of rapidly elongating grasses.
Forfattere
Marit Jørgensen Jakob Geipel Gregory Taff Jørgen A.B. Mølmann Corine Davids Stein Rune Karlsen Francisco Javier Ancin MurguzurSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Precipitation has generally increased in Norway during the last century, and climate projections indicate a further increase. The growing season has also become longer with higher temperatures, particularly in autumn. Previous studies have shown negative effects of high temperatures and, depending upon temperature conditions, contrasting effects of waterlogging on hardening capacity of timothy. We studied effects of waterlogging on seedlings of timothy (Phleum pratense, cv. Noreng) under three pre‐acclimation temperatures: 3°C, 7°C, 12°C, and in autumn natural light in a phytotron at Holt, Tromsø (69°N). After temperature treatments, all plants were cold acclimated at 2°C for three weeks under continued waterlogging treatments. Freezing tolerance was determined by intact plants being frozen in pots at incremental temperature decreases in a programmable freezer. Waterlogging resulted in a higher probability of death after freezing, and a significantly reduced regrowth after three weeks at 18°C, 24 hrs light in a greenhouse. Increasing pre‐acclimation temperatures also had a clear negative effect on freezing tolerance, but there was no interaction between temperatures and waterlogging. The results indicate that waterlogging may have negative implications for hardening of timothy and may contribute to reduced winter survival under the projected increase in autumn temperatures and precipitation.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete H. M. Jørgensen Svein Eilertsen Cecilie Marie Mejdell Solveig Marie Stubsjøen Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vestlandsk fjordfe er en av de mest populære evaringsverdige storferasene1. Rasen har økt fra ca 50 kyr rundt 1990 til over 800 kyr i 2019. Det er stor etterspørsel etter informasjon om produksjon på denne rasen fra bønder, rådgivere og tilsynsmyndigheter. I en serie på tre NIBIO-POPer publiseres resultater fra et treårig studie om 1) Tilvekst, voksenvekt og slakteresultater, 2) Levendevekt og brystmål og 3) Holdvurdering gjennom året. Her er den andre.
Sammendrag
Vestlandsk fjordfe er en av de mest populære bevaringsverdige storferasene1. Rasen har økt fra ca 50 kyr rundt 1990 til over 800 kyr i 2019. Det er stor etterspørsel etter informasjon om produksjon på denne rasen fra bønder, rådgivere og tilsynsmyndigheter. I en serie på tre NIBIO-POPer publiseres resultater fra et treårig studie om 1) Tilvekst, voksenvekt og slakteresultater, 2) Levendevekt og brystmål og 3) Holdvurdering gjennom året. Her er den første.
Sammendrag
Vestlandsk fjordfe er en av de mest populære evaringsverdige storferasene1. Rasen har økt fra ca 50 kyr rundt 1990 til over 800 kyr i 2019. Det er stor etterspørsel etter informasjon om produksjon på denne rasen fra bønder, rådgivere og tilsynsmyndigheter. I en serie på tre NIBIO-POPer publiseres resultater fra et treårig studie om 1) Tilvekst, voksenvekt og slakteresultater, 2) Levendevekt og brystmål og 3) Holdvurdering gjennom året. Her er den tredje.