Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
I 1921 kjøpte Vestlandets forstlige forsøksstasjon 340 dekar av utmarka på Auestad i Gjesdal kommune i Rogaland, der formålet var å gjera vitskaplege undersøkingar av skogetablering og produksjon i ulike treslag. Arealet var snaumark og i all hovudsak røsslynghei, ein arealtype som ofte gir langvarig veksthemming etter planting av granartar. Feltet ligg på Høg-Jæren 240-310 m o. h. på næringsfattig grunn. Litt under halvparten av arealet vart før anlegg klassifisert som eigna mark for skogreising. Jorda er morene med frisk råme, og med råhumus som dominerande humustype. Frå 1922 til 1933 vart det planta om lag 120 dekar med vanleg gran, sitkagran, engelmannsgran , blågran, vanleg furu, bergfuru, vrifuru, europeisk edelgran, douglasgran, nutkasypress og europeisk lerk. Plantinga vart gjort i ruter på om lag 70 x 70 m, med ei rute for kvar proveniens og treslag, og seinare i mindre ruter med vestamerikansk hemlokk og douglasgran. Det vart òg gjort forsøk med såing av dunbjørk. I åra 1953 til 1984 vart det oppretta 15 skogproduksjonsforsøk i planteruter med vanleg gran, sitkagran, engelmannsgran, europeisk lerk, edelgran, furu og bergfuru. Alle forsøksflatene har vore tynna ein eller fleire gonger, og forsøka har vore jamleg reviderte med nokre års mellomrom. Sju forsøk finst framleis i 2022, resten er nedlagde på grunn av ulike skadar eller hogst. Forsøksfelta i Auestad inngår i mange vitskapelege skogundersøkingar, og nokre resultat etter om lag 100 år med målingar og observasjonar er tekne med her. Alle treslaga i produksjonsforsøka, unnateke europeisk lerk, har hatt ein differanse mellom brysthøgde- og totalalder på 20 år eller meir, som viser at etableringa på lyngmark har teke tid. Produksjonen i vanleg furu etter 100 år har vore rundt 6 m3/ha/år. Lerka fekk mykje lerkekreft og forsøket vart tidleg lagt ned. Bergfurua har vist produksjon på høgde med vanleg furu, men har på grunn av sopp- og vindskadar vorte nedlagt. Tyngda av forsøksrutene i sitkagran har over eit omløp på 100 år hatt ein produksjon på 12-14 m3/ha/år, medan produksjonen for vanleg gran og edelgran ligg mellom 8 og 10 m3/ha/år. Engelmannsgrana har vist ein produksjon noko lågare enn vanleg gran og er det einaste treslaget som til no har kulminert. I furubestanda er det i biomassen bygd opp om lag 125 tonn C per hektar i løpet av 100 år, medan det i vanleg gran- og sitkagranbestanda er bygd opp høvesvis 200 og 320 tonn C. Furu-, vanleg gran- og sitkagranplantefelta inneheld høvesvis 5, 8 og 13 gonger meir karbon enn skoglaus røsslyngmark. I tillegg til eit stort kvantum med tømmer er det på dei skogreiste areala i Auestad gjennom 100 år bunde om lag 9 600 tonn CO2-ekvivalentar i biomassen. Dette utgjer skyggeverdiar estimert til 19,2 mill. kr. På hogstflater og mellom forsøksrutene er det rike oppslag av lauvtre. Areala dekkjer fleire økosystemtenester der til dømes jakt kan verdsettast, medan andre er fellesgode som det er meir vanskeleg å verdsette, mellom anna sopp- og bærplukking og bruk av stiar og vegar til rekreasjon.
Sammendrag
Aldersfri bonitering er en metode for estimering av bonitet uten bruk av alder på skogen. Metoden er utviklet ved NIBIO i seinere år, og omtalt i tidligere publikasjoner. Vi går her videre i arbeidet med å kvalitetssikre metoden, og vurderer hvilken potensiell anvendelse den kan ha i skogbruket. Samlet sett viser resultatene at aldersfri bonitet har et potensial for å brukes i skogbruk i Norge. Det kan brukes for det første som et alternativ til konvensjonell bonitering i skogbruksplanlegging og på det landsdekkende skogressurskartet SR16, og for det andre som et supplement til konvensjonell bonitet på Landsskogtakseringens felt for å overvåke endringer forårsaket av klimaendringer. I det første tilfellet er fordelen at metoden ikke krever alder som input. En generell fordel er at metoden kan fange opp endringer i bonitet som skyldes endringer i vekstvilkår grunnet for eksempel klimaendringer, og dermed i større grad enn konvensjonell bonitet representere dagens bonitet. Metoden har også den fordelen at den er velegnet for bruk med fjernmåling, og resultatene viser at både enkelttre- og areal-baserte metoder fungerer, og at både laserskanning og stereo flybilder kan brukes.
Forfattere
Erling Johan Solberg Vebjørn Veiberg Olav Strand Brage Bremset Hansen Christer Moe Rolandsen Roy Andersen Morten Heim Mai Irene Solem Frode Holmstrøm Aksel Granhus Rune Eriksen Siri Wølneberg BøthunSammendrag
Beitetilbud, beitetrykk, bestandsovervåking, elg, hjort, hjortevilt, hjorteviltforvaltning, Norge, rådyr, villrein, Browse abundance, Browsing pressure, Moose, Norway, Population monitoring, Red deer, Reindeer, Roe deer, Ungulate management
Forfattere
Anne Catriona Mehlhoop Bram Van Moorter Christer Moe Rolandsen Dagmar Hagen Aksel Granhus Rune Eriksen Thor Harald Ringsby Erling Johan SolbergSammendrag
Like large carnivores, hunters both kill and scare ungulates, and thus might indirectly affect plant performance through trophic cascades. In this study, we hypothesized that intensive hunting and enduring fear of humans have caused moose and other forest ungulates to partly avoid areas near human infrastructure (perceived hunting risk), with positive cascading effects on recruitment of trees. Using data from the Norwegian forest inventory, we found decreasing browsing pressure and increasing tree recruitment in areas close to roads and houses, where ungulates are more likely to encounter humans. However, although browsing and recruitment were negatively related, reduced browsing was only responsible for a small proportion of the higher tree recruitment near human infrastructure. We suggest that the apparently weak cascading effect occurs because the recorded browsing pressure only partly reflects the long-term browsing intensity close to humans. Accordingly, tree recruitment was also related to the density of small trees 5–10 years earlier, which was higher close to human infrastructure. Hence, if small tree density is a product of the browsing pressure in the past, the cascading effect is probably stronger than our estimates suggest. Reduced browsing near roads and houses is most in line with risk avoidance driven by fear of humans (behaviorally mediated), and not because of excessive hunting and local reduction in ungulate density (density mediated).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skogen i Norge har et årlig netto opptak av CO2 tilsvarende nær halvparten av de nasjonale menneskeskapte utslippene. Skogens bidrag i klimasammenheng kan økes gjennom økt opptak av CO2 i skog, men også ved økt lagring av karbon i treprodukter. Treproduktene (harvested wood products – HWP) som årlig rapporteres i Norges klimagassregnskap (National Inventory Report - NIR) for arealbrukssektoren (Land Use, Land-Use Change and Forestry - LULUCF) inkluderer trelast, trebaserte plater og papir- og kartongprodukter. Skogens årlige netto opptak av CO2 utgjorde i 2019 23,6 millioner tonn CO2 ekvivalenter. Årlig tilførsel samme år til lagring i treprodukter utgjorde 2% av dette (449 kt CO2). Totallageret av karbon i treprodukter i Norge i 2019 tilsvarer 109,1 millioner tonn CO2. Lagring av karbon i treproduker er et av virkemidlene for at Norge skal oppfylle sine klimamål under Parisavtalen. Med andre ord, en økning i årlig lagring av karbon i treprodukter vil bidra til å oppfylle Norges forpliktelser. Økt bruk av tre vil også kunne bidra til å redusere utslipp i andre sektorer gjennom at treprodukter kan erstatte materialer med høyere klimagasspåvirkning (substitusjon). Økt bruk av tre vil gjenspeiles i klimagassregnskapet for treprodukter, men den fulle effekten av substitusjonen vil ikke gjenspeiles i dette regnskapet. Målet med rapporten er å kvantifisere hvor stor andel av årlig hogst som rapporteres inn i treprodukter i Norges klimagassregnskap fra 1961 og fram til i dag. Økt forståelse av hvordan verdikjedens utnyttelse gjenspeiles i klimagassregnskapet er en nødvendig forutsetning for å bidra til økt fremtidig lagring av karbon i treprodukter. For å bedre forstå årsakene til variasjonene i rapporterte treprodukter mellom år, beskrives også den årlige materialflyten av alle typer treprodukter etter hogst (råmaterialer, halvfabrikata og bioenergi) basert på de årlige volumene (1961-2019) av: 1) produksjon (total nasjonal produksjon), 2) produksjon ekskl. eksport (nasjonalt forbruk), 3) eksport og 4) import.....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2021
Sammendrag
Background The Norwegian forest resource map (SR16) maps forest attributes by combining national forest inventory (NFI), airborne laser scanning (ALS) and other remotely sensed data. While the ALS data were acquired over a time interval of 10 years using various sensors and settings, the NFI data are continuously collected. Aims of this study were to analyze the effects of stratification on models linking remotely sensed and field data, and assess the accuracy overall and at the ALS project level. Materials and methods The model dataset consisted of 9203 NFI field plots and data from 367 ALS projects, covering 17 Mha and 2/3 of the productive forest in Norway. Mixed-effects regression models were used to account for differences among ALS projects. Two types of stratification were used to fit models: 1) stratification by the three main tree species groups spruce, pine and deciduous resulted in species-specific models that can utilize a satellite-based species map for improving predictions, and 2) stratification by species and maturity class resulted in stratum-specific models that can be used in forest management inventories where each stand regularly is visually stratified accordingly. Stratified models were compared to general models that were fit without stratifying the data. Results The species-specific models had relative root-mean-squared errors (RMSEs) of 35%, 34%, 31%, and 12% for volume, aboveground biomass, basal area, and Lorey’s height, respectively. These RMSEs were 2–7 percentage points (pp) smaller than those of general models. When validating using predicted species, RMSEs were 0–4 pp. smaller than those of general models. Models stratified by main species and maturity class further improved RMSEs compared to species-specific models by up to 1.8 pp. Using mixed-effects models over ordinary least squares models resulted in a decrease of RMSE for timber volume of 1.0–3.9 pp., depending on the main tree species. RMSEs for timber volume ranged between 19%–59% among individual ALS projects. Conclusions The stratification by tree species considerably improved models of forest structural variables. A further stratification by maturity class improved these models only moderately. The accuracy of the models utilized in SR16 were within the range reported from other ALS-based forest inventories, but local variations are apparent.