NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
The Norwegian production of decorative plants consists of somewhere between 150 and 160 primary producers, of varying size and modes of operations. The sector constitutes a minor sector in Norwegian agriculture as a whole, but forms a vital part of the horticulture sector. Its development over the past 30 years, its strategic challenges, the vertical relations, both upstream from plant breeders and downstream towards wholesalers and retailers, reflect trends and tendencies which also impacts other agriculture in Norway. The study finds an untapped potential for cooperation among primary producers while also pointing at major challenges in organising cooperation among plant growers. Unless independent growers cooperate more strongly, the industry may move towards few, and by Norwegian standards very large, producers operating closely with wholesalers, with a limited fringe of independent growers selling directly to consumers.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
På oppdrag fra Fosnes kommune er det foretatt revidering av skjøtselsplan og oppfølging av skjøtselstiltak for perioden 2013-2018 på Brakstadøyene. Undersøkelsen viste at øyene har god hevd siste seks år og siden oppstart av skjøtselen i 2001, noe som har styrket vegetasjons-strukturen knyttet opp mot kystlynghei. Dette opprettholder og styrker verdi A (høyeste verdi). Brakstadøyene har også en sterk landskapsverdi da det i tillegg til kystlyngheia inngår naturbeitemark, strandeng, samt er et av få områder som har gjennomgått tilnærmet uavbrutt skjøtsel fram til i dag Sviflater fra 2013 viser fin revegetering med røsslyng fra frøspirer. Arten befinner seg i pioner fase med begynnende overgang mot byggfase og har blitt dominant i disse flatene, samtidig som krekling er fraværende. De eldste sviflatene fra 17 år tilbake viser røsslyng i bygg-/moden fase, som tilsier at rotasjonsperioden (tid mellom sviing på samme areal) antakelig bør ligge rundt 25 år. Det er viktig at lyngsviing i kombinasjon med beite videreføres, både for å ivareta den rødlistede naturtypen kystlynghei og opprettholde et godt helårsbeite for husdyrene.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for kystlyngheikomplekset på holmene mellom Prestøya og Husvær i Herøy kommune er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdeling. Skjøtselsplanen baserer seg på feltbefaring og intervjuer med beitebruker. Til sammen er fem ulike kystlyngheilokaliteter beskrevet og verdisatt som viktige eller svært viktige naturtyper. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av kystlynghei. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for kystlynghei på Staulen i Herøy kommune er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdeling. Skjøtselsplanen baserer seg på feltbefaring og intervjuer med beitebruker. Den opprinnelige registrerte kystlyngheilokaliteten på østsida av Staulen har blitt redusert i størrelse. I tillegg har det blitt registrert en ny kystlyngheilokalitet på vestsida av Staulen. Begge lokaliteter får verdi B, viktig. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av kystlynghei. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for Rensøya og Nebbsundet i Dønna kommune er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdeling. Skjøtselsplanen baserer seg på feltbefaring og intervjuer med beitebruker. Hele Rensøya er definert som naturbeitemark med svært høy verdi (A), mens Nebbsundet som består av Risøya og tilgrensede øyer har fått redusert verdi fra viktig (B) til lokalt viktig (C) som naturbeitemark. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av kystlynghei. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for Havstein i Dønna kommune er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdeling. Skjøtselsplanen baserer seg på feltbefaring og intervjuer med beitebruker. Store deler av utmarksarealet på Havstein er definert som kystlynghei med verdi B, viktig. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av kystlynghei. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag av Osen kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juni 2019, for å kunne si noe om beitetilbud og beitepress. Vi fant at Osen har om lag like tett med beitetrær som andre områder vi har taksert i Sør-Norge, men bare halvparten så tett som nærliggende Stjørdal. Bjørk utgjør nesten alt buskbeitet, både i treantall og skuddproduksjon. Beiteplanter i feltsjiktet viser liten variasjon i Osen, men dekningen av blåbær – en viktig beiteplante – er som gjennomsnittet for Sør-Norge. Beitetilbudet varierer mye mellom områder i kommunen. Praktisk talt alt beite finnes i dalsidene ned mot bygda. På høydedragene er det få beiteplanter for elg. Kommunen har samlet sett et meget høyt beitepress, og trolig over også bjørkas tålegrense. Det er lite av andre lauvarter i området, så et svekket bjørkebeite kan ha stor betydning for fremtidig beiteproduksjon. Noe uventet fant vi generelt lavt beitepress på furu. Det kan ha sammenheng med at furu i Osen vokser på særlig næringsfattig mark, og befinner seg på høydedragene, som er mindre attraktive for elg vinterstid. Vi har grovt estimert nåværende ernæringsmessige bæreevne i Osen til å være maks 1.0 elg/km2 (bestand etter jakt). Sett og felt elg statistikken indikerer at bestanden etter jakt siste 5 år har vært opp mot 1.4 elg/km2, og at den er svakt økende (8% per år).
Sammendrag
Å bygge veksthus på tak i byer kan ha flere fordeler. Redusert avstand til forbrukere gir ferskere varer og mindre kostnader og forurensing forbundet med transport og lagring. Dette er spesielt viktig for byer som ligger langt fra der maten produseres. Veksthus i byer kan også gi den urbane befolkningen muligheten til å lære mer om hvordan mat dyrkes. Ved å bygge veksthus på tak istedenfor på bakken spares arealer som i stedet kan brukes til jordbruk, grøntområder eller andre typer boliger. Et veksthus på tak som er integrert med den øvrige bygningen, kan også utnytte varmen fra etasjene under, noe som vil være energibesparende.
Sammendrag
Barkbillefangstene viser en økning i Vestfold, Telemark og Agder i 2019, mens de øvrige fylkene på Østlandet og i Trøndelag viser en nedgang til tross for en varm og gunstig sesong i fjoråret. Nedgangen skyldes trolig primært kaldt og fuktig vær under billenes fluktperiode forsommeren 2019. Nedgangen kan også ha sammenheng med at barkbillepopulasjonene har vært lave på Østlandet etter flere fuktige somre i de senere årene, og at langvarig tørke utover ett år er nødvendig for å gjøre grantrærne i innlandsfylkene mottakelige for barkbilleangrep. Noen fylker har nå et middels høyt nivå av barkbiller, slik som Vestfold med 48 % av nivået ved slutten av utbruddet på 1970-tallet. Kraftige vindfellinger og sterk tørke i tiden som kommer kan bli avgjørende for utbruddsrisikoen. Det er vanskelig å forutsi med sikkerhet når barkbilleutbrudd oppstår, men vi har mye kunnskap om hvilke faktorer som ofte er involvert. Barkbilleovervåkingen gir et mål på størrelsene av barkbillepopulasjonene, men det foreslås å oppgradere overvåkingen med nye parametere som kan forbedre grunnlaget for å bedømme utbruddsrisikoen. Viktige parametre kan være varigheten av tørke og om sommertemperaturene er høye nok til å gi to generasjoner av stor granbarkbille.