NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Utlekking og overflateavrenning etter høstsprøyting av de kjemiske soppmidlene protiokonazol + trifloksystrobin (Delaro® SC 325), boskalid + pyraklostrobin (Signum), fludioksonil (Medallion TL) og deres metabolitter ble studert gjennom vintrene 2016/17 og 2017/18. Krypkveinsgreener med 5% helling var etablert ved såing eller med ferdiggras (25 mm filt) på USGA-sand tilsatt hage/park-kompost eller hvitmosetorv (begge 1.0-1.2 % glødetap). Av den total nedbøren i forsøksperioden ble 3 % gjenfunnet som overflateavrenning og 91% som grøftevann gjennom den første forsøksvinteren. Vinteren etter endret dette seg til 33/55 % på grunn av større temperaturvekslinger, mer tele i jorda, mer nedbør og isdekke. Konsentrasjonen av soppmidler og metabolitter i grøftevannet var store sett innafor miljøfarlighets (MF) - grensene for vannlevende organismer, men i overflatevann ble MF-grensene overskredet inntil 1000 ganger for flere av de undersøkte stoffene. Det var små forskjeller i utlekking eller overflateavrenning mellom rotsoner med torv eller kompost, men bruk av ferdigplen reduserte utlekkinga sammenlikna med såing. Resultatene blir drøfta med vekt på praktiske tiltak for å redusere miljøbelastninga ved sprøyting mot overvintringssopp.
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Rapporten inneholder ei revidert skjøtselsplan for engslåttene i Blåora som ligger i Endalen landskapsvernområde, Midtre Gauldal kommune. Skjøtselsplanen beskriver bevaringsmål for det karakteristiske kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet som er knytta til engslåttene. Det gis konkrete råd om hvilke restaurerings- og skjøtselstiltak som anbefales for å ta vare på disse verdiene.
Forfattere
Kjersti Holt Hanssen Svein Solberg Ari Hietala Paal Krokene Jørund Rolstad Halvor Solheim Bjørn ØklandSammendrag
I Europa er det registrert økende omfang av skogskader de siste hundre år, og klimaendringer er identifisert som en viktig driver bak økningene i for eksempel vindskader, barkbilleangrep og skogbranner. Det er likevel store regionale forskjeller i Europa, med en tendens til økt vekst og produktivitet i nordlige og høyereliggende skogområder, og mer tørkestress og mortalitet i sør. Ikke are endringer i klima, men også endringer i skogskjøtsel og skogstruktur påvirker forekomsten av skader i skog...
Sammendrag
Revidering av skjøtselsplanen for Store Emårsøya i Vega kommune er utført på oppdrag av Fylkesmannen i Nordland. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel av de trua naturtypene slåttemark, naturbeitemark og hagemark. Den baserer seg på feltbefaring og intervjuer med brukeren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypene. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokalitetene.
Sammendrag
Revidering av skjøtselsplanen for Karbøl Nord i Bodø kommune er utført på oppdrag av Fylkesmannen i Nordland. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel av de trua naturtypene slåttemark og naturbeitemark. Den baserer seg på feltbefaring og intervju med brukeren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypene. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokalitetene.
Sammendrag
Interessen for melk og kjøtt produsert på grovfôr, uten bruk av kraftfôr, er økende både nasjonalt og internasjonalt. Denne rapporten tar for seg mulighetene for grasbasert melk- og kjøttproduksjon i Nord-Norge, og fokuserer hovedsakelig på de økonomiske konsekvensene for bønder i Nord-Norge som legger om fra tradisjonell til grasbasert drift. Rapporten omfatter de viktigste produksjonene i det nordnorske landbruket, altså produksjon av melk og kjøtt på storfe og småfe (geit og sau). De økonomiske beregningene er i hovedsak basert på data fra driftsgranskingene i jordbruket, samt tidligere forskning og analyser gjennomført av NIBIO. Nord-Norge er en landsdel med svært gode utmarksbeiteressurser som kan utnyttes i større grad enn det gjøres i dag. Samtidig preges landsdelen av forholdsvis korte somre og tilsvarende lang innefôringsperiode, og store variasjoner i beitekvalitet. Økt tilgang til vinterfôr vil derfor være en knapphetsfaktor ved omlegging til grasbasert produksjon.
Sammendrag
Revidering av skjøtselsplanen for Søla i Vega kommune er utført på oppdrag av Vega verneområdestyre. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel av de trua naturtypene slåttemark, naturbeitemark og hagemark. Den baserer seg på feltbefaring og intervjuer med brukeren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokalitetene.
Forfattere
Annette BärSammendrag
Revidering av skjøtselsplanen for Langbakkan i Hadsel kommune er utført på oppdrag av Fylkesmannen i Nordland. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel av den trua naturtypen slåttemark og hagemark. Den baserer seg på feltbefaring og intervjuer med grunneieren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokalitetene.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
På oppdrag fra Leka kommune er det gjennomført kartlegging av naturtyper og utformet skjøtselsplan for kystlynghei på Westgård (Gnr./Bnr. 17/101, 17/1, 17/20) i Leka kommune. Det ble registrert kystlynghei med verdi A, men området som helhet opplever økende trussel i form av tiltagende gjengroing. Det anbefales derfor restaurering med gjeninnførsel av beite, lyngsviing og rydding av trær/busker i kystlyngheia. Dette vil opprettholde den truede naturtypen kystlynghei, samtidig som beiteressursene i lyngheia øker. Området har i tillegg til kystlyngheia innslag av naturbeitemark, noe som gjør den godt egnet for helårsbeite med norsk utegangersau. Kystlyngheia utgjør også en landskapsverdi på Leka i form av gammelt kulturlandskap preget av kystjordbruk.
Forfattere
Eystein Ystad Elisabeth JenssenSammendrag
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Miljødirektoratet der Nibio er bedt om å vurdere grunnlaget for å opprette en egen kategori for erstatningsverdi for tap av sau til freda rovdyr som omfatter lette saueraser. Oppdraget er gjennomført ved å beregne erstatningsverdier for rasen gammelnorsk sau (villsau), og sammenlignet denne med erstatningsverdier for ordinær sau. Vurderingene og beregningene skal danne grunnlag for en beslutning i Miljødirektoratet om en videreføring av den eksisterende felles satsen for erstatning, eller om en ny kategori skal innføres. Rapporten er utformet i henhold til oppdragsbeskrivelsen med bruk av data om slaktevekter og slaktekvaliteter fra Animalia, opplysninger om priser fra Nortura, satser for tilskudd i jordbruksavtalen og lammetall fra sauekontrollen...