NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Ivar Pettersen Ingrid RomsaasSammendrag
The prevailing understanding on the use of temporary work contracts is that the situation is stable, that the great majority of employees work on long-term contracts. Extensive use of rented labour and irregular work relations is considered to be an issue primarily in the building and Construction sector. Our analysis shows that there is more variation in the use of temporary contracts through specialized work agencies than previously perceived. In the study, we employ microeconomic data from annual accounts to investigate the variability between subsectors of the food and beverages industry. Our analysis also includes some data for distributive trades for comparison.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer revidert skjøtselsplan for slåttemark og skjøtselsplan for kystlynghei for Skutholmen samt for 9 tilhørende holmer beliggende i Fræna kommune, Møre- og Romsdal fylke. Dette er et oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for slåttemark og kystlynghei i regi av Miljødirektoratet. Teksten i del 1, 3 og 4 som omhandler skjøtsel av slåttemark og kystlynghei generelt, er felles for alle skjøtselsplaner for slåttemark og kystlyn
Sammendrag
Rapporten estimerer potensialet for ammoniakkreduksjon av tiltak knytt til husdyrgjødsel og mineralgjødsel, og dei samfunns- og privatøkonomiske kostnadane ved innføring av tiltaka. Reduksjon av lystgass- og metanutslepp som følgje av ammoniakkreduserande tiltak er også estimert. Ulike tiltak knytt til spreiing av husdyrgjødsel på eng har størst potensial for ammoniakkreduksjon. Utvida samandrag finn ein på side 5.
Sammendrag
I kulturlandskapet på Øvre Ramse i Åmli kommune, Aust-Agder er det registrert to lauvingshager, begge med verdi A – svært viktig i Naturbase; ei almeli og en eikehage. I 2006 ble det utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene. Skjøtselsplanen vektlegger restaurering og påfølgende skjøtsel av 43 tidligere styva almer og 39 eiker. Restaurering av styvingstrærne i almelia og eikehagen ble gjennomført 2008- 2010. Tilstanden til de restaurerte styvingstrærne har siden blitt fulgt opp i 2014 og i 2019. Denne rapporten presenterer resultatene fra lstandsoppfølginga av de restaurerte eiketrærne på Livold og almene i Oppistog.
Sammendrag
Skjøtselsplanen for Værøy er utført på oppdrag av Fylkesmannen i Nordland. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel av den trua naturtypen slåttemark. Den baserer seg på feltbefaring og intervju med brukeren. I tillegg omfatter planen arealer som kan brukes i en framtidig satsing på beite. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokalitetene.
Sammendrag
Revidering av skjøtselsplanen for Sør-Åkerøy i Alstahaug kommune er utført på oppdrag av Fylkesmannen i Nordland. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for skjøtsel av den trua naturtypen slåttemark. Den baserer seg på feltbefaring og intervju med brukeren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokalitetene.
Sammendrag
Revidering av skjøtselsplanen for Karbøl Sør i Bodø kommune er utført på oppdrag av Fylkesmannen i Nordland. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for skjøtsel av den trua naturtypen slåttemark. Den baserer seg på feltbefaring og intervju med brukeren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokalitetene.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Pia Heltoft Thomsen Gudni Thorvaldsson Anne Mette Dahl Jensen Tatsiana Espevig Karin Juul Hesselsøe Wendy Marie Waalen Torben Kastrup Petersen Trond Olav Pettersen Jan Tangsveen Per Sørensen Tania Gneist Bjarni HannessonSammendrag
Denne tekst er sluttrapport for STERF-prosjektet: SCANGREEN 2015-18
Sammendrag
I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et arealregn-skap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 18×18 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM-33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 × 600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjons-kartlagt etter NIBIOs system for vegetasjonskartlegging. Denne rapporten presenterer resultat fra Roga-land fylke. 8 vegetasjonstyper utgjør hver 5 % eller mer av fylkesarealet. Alpin fukthei er fylkets vanligste vegetasjonstype med 9 % av fylkesarealet. Videre følger ferskvann med 9 %, blåbærbjørkeskog 8 %, bart fjell 7 %, dyrka mark 6 %, rishei 6 %, lav- og lyngrik bjørkeskog 5 % og innmarksbeite med 5 %. Samla dekker disse typene 54 % av fylkesarealet. 16 typer har mellom 1 og 5 % arealdekning....
Forfattere
Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Stein Turtumøygard Dominika Krzeminska Alexander Melvold EngebretsenSammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2018. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2018 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2018: 28 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 20 % gras, 17 % vårkorn med høstpløying, 20 % høstkorn med høstpløying, 13 % høstharving til vår- og høstkorn, og 2 % poteter og grønnsaker. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte buffersoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2018 ble beregnet til henholdsvis 3,8 kilotonn SS og 6,4 tonn TP. Resultatene for 2018 er ikke direkte sammenliknbare med resultatene fra foregående år pga. at ny beregningsmetode med nye erosjonsrisikokart som grunnlag er brukt for 2018. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 2 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 3 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder.