NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Fredrikstad kommune i forbindelse med prosjektet «Kildesporing av fekal vannforurensning: Fekal kildesporing i vannprøvene analysert for Fredrikstad kommune i 2019». Formålet med prosjektet var primært å benytte molekylærbiologiske metoder for sporing av fekale forurensningskilder i Vispen badeplass og noen bekker rundt Hunnebunn.
Forfattere
Roger Roseth Johanna Skrutvold Yvonne Rognan Alexander Melvold Engebretsen Kristine Våge Ole Roer Ingar Aasestad Camilla GremmertsenSammendrag
Etter oppdrag fra Nye Veier AS har NIBIO med samarbeidspartnere laget et program for forundersøkelser i vassdrag og sjø for ny E18 Arendal - Grimstad. Programmet omfatter forslag til 41 stasjoner og aktuelle undersøkelser. Det har blitt samlet inn informasjon om berørte vannforekomster, deriblant dagens tilstand, aktuelle forurensningskilder, naturverdier og nytteverdi. Programmet er diskutert og forankret hos Fylkesmannen i Agder, samt vannområdeleder for berørte vassdrag.
Forfattere
Marina GamborgSammendrag
Ved utvidelse av boligtilbud for personer med psykisk utviklingshemming Brekkeski II skal det utarbeides en Matjordplan for 5,7 daa på gnr 74 bnr 2. Landbruksforvaltning i Bærum kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, rødlistede arter, fremmedarter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid den 3 mai 2019. Det er kartlagt rødlistet art åkerrikse 100 m fra tiltaksarealet men tiltaket ansees ikke å påvirke artens populasjon. 2220 m3 matjord samt 105 m3 sand fra Bw-sjiktet i Arenosol-området vil bli utnyttet til forbedring av dyrka mark på arealer som ble vurdert i denne matjordplanen. Alle foreslåtte arealer har nedsatt eller ingen produksjon på grunn av tidligere gravearbeid. Tiltaket vil øke produksjonen på eiendommen.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres tall for jord- og fosfortap for alle nedbørfelter i vannområdene i Vestfold og Telemark fylke, beregnet med den empiriske modellen Agricat2, med nye erosjonsrisikokart (fra våren 2019) som grunnlag. Modellen er brukt for arealtilstanden (jordbruksdrift) i 2017, som avledet fra eStil-data (RMP), søknad om produksjonstilskudd og jordleieregisteret, samt også for standard driftsscenarier som ligger inne i modellen, og omfatter tiltakene redusert jordarbeiding, grasdekte buffersoner og redusert fosforstatus i jord, og kombinasjoner av disse tiltakene. Resultatene er gitt på forskjellige administrasjonsnivåer: (1) for hele Vestfold og Telemark fylke, (2) for 13 vannområder og (3) for 49 nedbørfelter innenfor vannområdene.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for kystlynghei for Trollhaugen beiteområde på Borgan i Vikna kommune, på oppdrag fra Vikna kommune. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for kystlynghei i regi av Miljødirektoratet. Teksten i del 1 og del 3 som omhandler kystlynghei og skjøtsel av kystlynghei generelt, er felles for alle skjøtselsplaner for kystlynghei, utformet av Miljødirektoratet, og er således ikke forfattet av undertegnede for denne rapporten.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer naturtypekartlegging og verdisetting av naturtyper, spesielt med hensyn til kystlynghei og strandeng på Borgan i Vikna kommune, Trøndelag fylke, på oppdrag fra Vikna kommune. Målsettingen med arbeidet var å få en overordnet kartlegging av om det finnes naturverdier innenfor området.
Forfattere
Marina GamborgSammendrag
Ved utvidelse av næringslokaler i Espehaugen 60 skal det utarbeides en Matjordplan for 1,2 daa på gnr 107 bnr 133 (del av. Landbruksforvaltning i Bergen kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmedarter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid den 15 august. Jordsmonnet er siltig mellomsand av typen Hyperskeletic Leptosol og Hortic Anthrosol. Eiendommen er ikke registrert i floghavreregisteret og er fri for PCN. Ellers ble det funnet parkslirekne som må håndteres under jordflyttingen. Det er vurdert to mulige tilflyttingsarealer for et samlet volum av matjord på ≈ 450 m3. Begge foreslåtte arealer har nedsatt eller ingen produksjon på grunn av skrinn matjord eller/og pågående/planlagte landskapsinngrep. Fordelen med tilflyttingsarealet på Grimseid gård er at det er ferdig planert. Rapporten gir veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig.
Sammendrag
AR50 er et heldekkende kart over arealressurser på Fastlands-Norge med øyer. Denne rapporten beskriver metoden som er brukt for å fremstille kartet og peker på bruksområder.
Sammendrag
I oktober 2017 ble det lagt ut åte på Kjerringskjæret ved et blåskjellanlegg i Botnfjorden for å forsøke å tiltrekke seg havørn. Ideen var at nærvær av havørn ville holde blåskjellspisende ærfugl unna anlegget. I tillegg ble det satt opp naturtro plastugler på flyteelement langs blåskjellanlegget og to falkedrager i anleggets ytterpunkt for å øke ubehaget for innpåslitne ærfugler. Tilstedeværelse og adferd av havørn og ærfugl ble dokumentert av flere synkroniserte viltkamera satt opp for å dekke hele forsøksområdet. Til tross for en del usikkerhet og forstyrrelser i forsøksoppsettet kan det virke som om at hverken nærvær av havørn og utsetting av forebyggende tiltak hadde noen særlig effekt på ærfuglene. Ærfuglene har en ekstrem sterk motivasjon til å beite i blåskjellanlegg hvis de først får smaken på de fristende oppdrettsskjellene. Det som til slutt klarte å få ærfuglene til å forlate området var aktiv skremming ved bruk av båt.
Sammendrag
I oktober 2017 ble det lagt ut åte på Kjerringskjæret ved et blåskjellanlegg i Botnfjorden for å forsøke å tiltrekke seg havørn. Ideen var at nærvær av havørn ville holde blåskjellspisende ærfugl unna anlegget. I tillegg ble det satt opp naturtro plastugler på flyteelement langs blåskjellanlegget og to falkedrager i anleggets ytterpunkt for å øke ubehaget for innpåslitne ærfugler. Tilstedeværelse og adferd av havørn og ærfugl ble dokumentert av flere synkroniserte viltkamera satt opp for å dekke hele forsøksområdet. Til tross for en del usikkerhet og forstyrrelser i forsøksoppsettet kan det virke som om at hverken nærvær av havørn og utsetting av forebyggende tiltak hadde noen særlig effekt på ærfuglene. Ærfuglene har en ekstrem sterk motivasjon til å beite i blåskjellanlegg hvis de først får smaken på de fristende oppdrettsskjellene. Det som til slutt klarte å få ærfuglene til å forlate området var aktiv skremming ved bruk av båt.