NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Revidering av skjøtselsplanen for Karbøl Sør i Bodø kommune er utført på oppdrag av Fylkesmannen i Nordland. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for skjøtsel av den trua naturtypen slåttemark. Den baserer seg på feltbefaring og intervju med brukeren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokalitetene.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Pia Heltoft Thomsen Gudni Thorvaldsson Anne Mette Dahl Jensen Tatsiana Espevig Karin Juul Hesselsøe Wendy Marie Waalen Torben Kastrup Petersen Trond Olav Pettersen Jan Tangsveen Per Sørensen Tania Gneist Bjarni HannessonSammendrag
Denne tekst er sluttrapport for STERF-prosjektet: SCANGREEN 2015-18
Sammendrag
I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et arealregn-skap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 18×18 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM-33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 × 600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjons-kartlagt etter NIBIOs system for vegetasjonskartlegging. Denne rapporten presenterer resultat fra Roga-land fylke. 8 vegetasjonstyper utgjør hver 5 % eller mer av fylkesarealet. Alpin fukthei er fylkets vanligste vegetasjonstype med 9 % av fylkesarealet. Videre følger ferskvann med 9 %, blåbærbjørkeskog 8 %, bart fjell 7 %, dyrka mark 6 %, rishei 6 %, lav- og lyngrik bjørkeskog 5 % og innmarksbeite med 5 %. Samla dekker disse typene 54 % av fylkesarealet. 16 typer har mellom 1 og 5 % arealdekning....
Forfattere
Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Stein Turtumøygard Dominika Krzeminska Alexander Melvold EngebretsenSammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2018. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2018 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2018: 28 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 20 % gras, 17 % vårkorn med høstpløying, 20 % høstkorn med høstpløying, 13 % høstharving til vår- og høstkorn, og 2 % poteter og grønnsaker. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte buffersoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2018 ble beregnet til henholdsvis 3,8 kilotonn SS og 6,4 tonn TP. Resultatene for 2018 er ikke direkte sammenliknbare med resultatene fra foregående år pga. at ny beregningsmetode med nye erosjonsrisikokart som grunnlag er brukt for 2018. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 2 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 3 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder.
Sammendrag
Formålet med dette prosjketet var å kartlegge risiko for vannforurensning i forbindelse med utvask av fjørfehus. Det er her fokus på næringsstoffer, men det kan også bidra til å belyse risiko for utslipp av vaskemidler til vassdrag. Prosjektet omfatter en spørreundersøkelse blant fjørfeprodusenter i Rogaland vedrørende rengjøring, vask og avløpsløsning; en kort gjennomgang av praksis andre steder og forslag til videre undersøkelser. Spørreundersøkelsen viser at risiko for forurensning varierer mye fra produsent til produsent. Den totale risikoen for utslipp til resipient fra et fjørfehus må vurderes samlet ut fra antall vaskinger per år, type innredning, omfang av rengjøring (fjerning av strø og gjødsel før vasking) og avløpsløsning hos produsenten....
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Rapporten er en revidering av skjøtselsplan for slåttemark på Mesøy 2018. Naturbeitemark er nå inkludert i planen og utgjør sammen med slåttemarka en felles plan for lokaliteten. Slåttemark med verdi B som følge av arealstørrelse, tilstand og artsmangfold. Naturbeitemark med fin hevd og artsmangfold, utløser verdi A grunnet størrelse. Mesøy har i tillegg en kulturlandskapsverdi i form av et tradisjonelt drevet gårdslandskap med slåttemarker, naturbeitemarker og utmarksbeite Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på slåttemarka.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
I forbindelse med planer om etablering av IKEA varehus i Vestby, er det gjennomført avlingsregistreringer på området for planlagt varehus ved Deli og et område med oppfylt leirjord ved Nedre Rød. Avlingsnivået på jordsmonnet ved Deli var høyt i alle registreringsårene fra 2014 til 2017, og det ble oppnådd store avlinger av vårhvete, bygg, havre og åkerbønner. På det oppfylte arealet på Nedre Rød ble det registrert store avlingsvariasjoner både mellom år og mellom ulike deler av området.
Sammendrag
RAPPORTEN ER UNDER REVIDERING: ERSTATTES DELVIS AV NIBIO RAPPORT 8(127)2022. Denne rapporten er basert på eksisterende data og informasjon om seks innsjøer og seks delnedbør-felt i Vannområde Glomma Sør. Det er utført trendanalyser av vannkvalitet, og samlet inn informa-sjon om gjennomførte tiltak, samt vurdert videre tiltaksgjennomføring. Det er produsert et faktaark for hver lokalitet, og disse tjener som et utvidet sammendrag av arbeidet. This report is based on existing data and information from 6 lakes and 6 sub-catchments in the River Basin Sub-region of “Southern parts of Glomma”. Trend analyses of water quality have been per-formed, and data on environmental measures have been collected and assessed.
Sammendrag
Rapport om status innen plantehelseforskningen i Norge, 2012–2019
Forfattere
Joshua Cabell Eva Brod Johan Ellingsen Anne-Kristin Løes Inger Beate Standal Bendik Tordnes Henriette VivestadSammendrag
Formålet med prosjektet Fish2Farm var å evaluere potensialet for resirkulering av næringsstoffer fra fiskeoppdrett ved å vurdere kvaliteten på tørket slam fra settefisk som gjødsel, undersøke påvirkningen av ulike behandlingsteknologier, og evaluere markedspotensialet som organisk gjødselvare. Resultatene tyder på at det først er en kraftig oppkonsentrering av nitrogen og fosfor under avvanning/filtrering i fiskeslam og deretter tap under tørking, særlig for mineralsk N. Med unntak av kompostert slamprodukt, som lå i kvalitetsklasse II til III for Cd, Zn, Cu og As, var konsentrasjonen av tungmetaller i kvalitetsklasse O eller tett opp til I...