NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
I forbindelse med omregulering av jordbruksareal til boligformål skal det utarbeides en Matjordplan for 126 daa i Asker kommune på gnr/bnr 2/34, 2/342, 24/274, 24/107 og 24/245. Landbruksforvaltningen i Asker kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. I rapporten er jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmedarter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting vurdert, og det er gitt anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid mellom 16. mai og 26. november 2019. Matjordlaget på tiltaksarealet er for det meste siltig lettleire og siltig mellomleire med moderat moldinnhold og godt utviklet struktur. Tykkelsen varierer mellom 23 og 60 cm. Eiendommene er ikke registrert i floghavreregisteret og er fri for PCN. Det ble registrert oppformering av hønsehirse på matjordrankene. Ellers ble det funnet kanadagullris, hagelupin og vinterkarse. Det skal tas hensyn til nevnte funn under jordflyttingen. Det er vurdert tilflyttingsarealer på to gårder (Øvre Jerpåsen gård og Hauger gård) for et samlet volum på ≈ 14 000 m3. Begge foreslåtte arealer har nedsatt eller ingen produksjon på grunn av skrinn matjord eller/og pågående/planlagte landskapsinngrep. I rapporten er det utarbeidet veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig.
Forfattere
Kjetil FadnesSammendrag
Gjennom tildelingsbrev frå LMD har NIBIO fått i oppdrag å utvikle rapporteringssystem for jordvernpolitikken. Som ledd i dette har vi undersøkt korleis ein kan koble ferske kartdata for bygningar og vegar mot AR5 for å gje eit estimat på årleg nedbygging av dyrka jord. Resultata tilseier at det er mogleg å gjennomføre årlege beregningar som fanger opp ein stor del av utbygginga, men at det er noko usikkerheit knytta til metoden. Det vert pekt på nokre tiltak for å forbetre metoden og gje tal på usikkerheit knytt til estimatet. Det vert også pekt på måtar å få fram konsekvensar for matproduksjon og økosystemtenester.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
På oppdrag fra grunneier er det gjennomført kartlegging av naturtyper og utformet skjøtselsplan for kystlynghei i området Finnsetmoen (Gnr./Bnr. 17/101, 17/1, 17/20) i Nærøysund kommune. Det ble registrert kystlynghei med verdi B, men området som helhet opplever økende trussel i form av tiltagende gjengroing. Det anbefales restaurering med gjeninnførsel av lyngsviing og rydding av trær/busker i kystlyngheia. Dette vil opprettholde den truede naturtypen kystlynghei, samtidig som beiteressursene i lyngheia øker.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer status og endringer i jordbrukslandskapet innen Rogaland og Møre og Romsdal og innen de tidligere fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane. I tillegg til å presentere tall for fylker, er det brukt en inndeling av kommuner etter dominerende landskapsregion. I rapporten er det benyttet endringsdata basert på tolkning av flyfoto i regi av overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap» (3Q) ved NIBIO. Det rapporterer på arealendringer med hensyn til jordbruksareal, endringer i arealstruktur og forekomsten av ulike elementer i jordbrukslandskapet som for eksempel åkerholmer og steingjerder. Informasjon fra søknad om produksjonstilskudd er brukt til å se på bruksstruktur og hva arealene brukes til.
Forfattere
Kari StensgaardSammendrag
Rapporten dokumenterer fotografering og registrering i et seterområde i Sjodalen i Vågå i 2019. Arbeidet refererer til et etnologisk registreringsarbeid utført samme sted 50 år tidligere, i 1969. Seterhus og seterbruk betraktes i et 50 års tidperspektiv, men også i nåtid ved sammenligning med andre seterområder i samme landsdel. Bilder fra 1969 er refotografert i 2019.
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen Andreas Myki Beachell Isabella Børja May Bente Brurberg Nicholas Clarke Rune Halvorsen Gro Hylen Jane Uhd Jepsen Juliana Perminow Sverre Solberg Halvor Solheim Venche Talgø Mari Mette Tollefsrud Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Tonje Ingeborg Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2019 og trender over tid.....
Sammendrag
Nibio Ullensvang har i perioden 2010-2016 gjennomført rettleiingsprøving av samla 14 sortar og seleksjonar av søtkirsebær frå foredlingsprogrammet ved forskingsstasjonen Summerland i Canada. Føremålet var å skaffa norske fruktdyrkarar sortar som gjev stor avling med kvalitetsfrukt og er tilpassa det norske klimaet. Sortane vart poda på den svaktveksande grunnstamma Gisela 5 og vart planta i ein plasttunnel. Pomologiske karakterar og fruktkvalitet vart vurderte og detaljert informasjon om dei ulike sortane er gjeve i denne rapporten. Sorten Starblush og seleksjonen SPC 108 er tilrådd for dyrking under norske tilhøve i tillegg til hovudsorten Lapins. Seleksjonen SPC 107 høver godt i småhagar.
Sammendrag
Slåttemark, slåttemyr og kystlynghei er utvalgte naturtyper (UN) i følge naturmangfoldloven. Formålet med utvalgte naturtyper er å ivareta naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosesser som kjennetegner den enkelte naturtype. UN er i dag definert ut i fra beskrivelsene og kriteriene for verdisetting i DN håndbok 13 (DN-13). DN-13 skal imidlertid fases ut og erstattes av ny metodikk for kartlegging og vurdering av lokalitetskvalitet som er beskrevet i Miljødirektoratets instruks (MI). Det er derfor behov for å utvikle nye definisjoner av UN basert på MI ved hjelp av lokalitetskvalitet. Denne rapporten gir forslag til nye definisjoner av UN slåttemyr, slåttemark og kystlynghei basert på lokalitetskvalitet.
Sammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over begrepsapparater som er brukt i ulike systemer for landskapskartlegging og landskaps- eller stedsanalyser. I en gjennomgang av 14 forskjellige systemer har seks begreper eller begrepskomplekser blitt avdekket som ‘kritiske’ med tanke på ulike forståelser og meningsinnhold. Disse er landskapsanalyse, landskapsregion eller -(del-)område, landskapstype eller -gruppe, landskapskarakter, landskapskvalitet, -verdi, eller -ressurs, og landskapsbilde/-praksis. Vi foreslår primært tre mulige tilnærminger for å fremme utviklingen av en mer felles språkbruk på tvers av fagdisipliner: mer sporadiske, overordnede studier av begrepsbruken, fora for tverrfaglig dialog og diskusjon, og bredt anlagte tverrfaglige prosjekter.
Forfattere
Yvonne Rognan Roger Roseth Johanna Skrutvold Øistein Johansen Kristine Våge Ole Roer Sigbjørn RolandsenSammendrag
Rapporten sammenfatter alle resultater for undersøkte vannforekomster og stasjoner langs ny E18 Rugtvedt – Dørdal, både før og under anlegg i perioden 2016 – 2019. Presenterte resultater omfatter biologiske kvalitetselementer, vannanalyser og automatisk overvåking av vannkvalitet. Resultatene har blitt klassifisert og vurdert i henhold til Direktoratgruppen for vannforskriftens Veileder 02:2018. Klassifisering av økologisk tilstand har blitt gjort ut fra indekser for biologiske kvalitetselementer og kjemisk tilstand har blitt vurdert etter typifisering og klassifisering basert på årlige middelverdier for vannkjemi....