NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Til tross for værmessige utfordringer gjennom vekstsesongen bl.a. i våronna, viser rapporten store avlinger av de fleste jordbruksvekstene i 2015. Det var likevel variasjoner for ulike områder av landet og mellom vekster. Engavlingene var høyest med avlinger 17 prosent over normalåret. Mhp. beiteforholdene, var disse vanskeligst i fjellområdene.
Forfattere
Arne BardalenSammendrag
Årlig omsetningsverdi i 2050 basert på ressurser og produksjoner i norsk jordbruk og matindustri, kan med grunnlag i forutsetninger og vurderinger i denne rapporten anslås til å kunne være i størrelsesorden inntil 250 milliarder kroner. Dette bygger på en rekke forutsetninger som er usikre. Grunnlaget for anslaget antas neppe å være vesentlig mer usikkert enn tilsvarende anslag som tidligere er gjort for sektorene «hav» og «skog». Gitt de ulike anslag som er gjort for hav, skog og her jordbruk og mat, kan bidragene fra disse tre bioøkonomisektorene til den norske økonomien i 2050 representere en omsetningsverdi i størrelsesorden inntil 1 000 milliarder kroner årlig.
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Rapporten gir forslag til ny drenering ved Oppegård golfklubb. Dreneringen skal hindre at overflatevann reduserer spillemuligheter, holde banen kjørbar for klippere, gi tilstrekkelig luft til gressrøttene, sørge for vinteroverlevelse og tidlig start om våren. Dreneringen må legges dypt for å skape et sug som trekker vann ned til avløp. Det er lagt mange dreneringsrør som ikke drenerer fordi de ligger for grunt. Det har vært vanskelig å finne tilstrekkelig høydeforskjell til å etablere effektive grøfter. For å skape tilstrekkelig fall er det foreslått å lede dreneringsvannet fra deler av hull 9 og 18 til kum der vannet pumpes videre opp i bekken. Noen hull er på myrjord (hull 4, 6, 5 og 14), og her er foreslått tilførsel av mineraljord over myrjorda. Golfanlegget ligger i et kupert område med mye fjell i dagen og grunt jordsmonn. Planen må avvikes dersom det avdekkes fjell i grunnen. Ved hull 4 og 6 må det sprenges et utløp. Det er ikke tegnet inn tidligere drenering i planen, men det er viktig at gamle grøfter kobles sammen med nye. Dreneringsgrøfter er tegnet inn på ortofoto. På plantegningene er det oppgitt minste fall. For hvert hull er det en beskrivende tekst. Materialforbruk, slik det er tegnet i planen er oppført i tabell. Detaljutforminger og generelle beskrivelser av utførelse finnes i vedlegg.
Sammendrag
Landbruk og landbruksbasert verksemd er viktig for sysselsetting og verdiskaping i mange kommunar i Rogaland. Ulike aktørar treng kunnskap om kva landbruket har å seie for regionen. I 2012/2013 vart sysselsetting og verdiskaping frå jordbruk, skogbruk, landbruksbaserte tilleggsnæringar og landbruksbasert industri berekna med utgangspunkt i tal frå 2010. I dette notatet er desse berekningane oppdaterte med utgangspunkt i tal frå 2014. NIBIO har hatt ansvaret for jordbruk og landbruksbasert tilleggsnæring, medan Østlandsforskning har gjort berekningar for skog og landbruksbasert industri.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bruce TalbotSammendrag
This project considers the conditions under which it might be beneficial to use terrain-going cable-yarders as opposed to building forest roads and yarding the timber directly to roadside. Yarding in the terrain implies that the timber still needs to be forwarded to roadside. However, the relatively low productivity rates achievable with cable yarders increases the cost of forwarding due to long waiting times when distances are short. These systems are found to be a competitive option when small volumes must be harvested far from a forest road, when there are other considerations to be taken account of in avoiding road construction, or in playing an important role in connection with catastrophes such as widespread wind-fall where road construction cannot be carried out in time to extract the timber.
Forfattere
Grete H. M. JørgensenSammendrag
Nye forskriftskrav har resultert i strukturendringer i landbruket, med overgang fra bås- til løsdriftsfjøs for norske melkekyr. Enkelte bønder har investert i større driftsbygninger, de har økt sine besetninger og flere har valgt automatiske melkesystemer (AMS). Voksne melkekyr skal i følge forskrift om hold av storfe gis tilgang til beite og mosjon i minimum åtte uker i sommerhalvåret. Storfe oppstallet i båsfjøs skal sikres tilgang til mosjon og bevegelse i minimum 16 uker. I et forsøk på å dokumentere omfanget av beitebruk i løsdriftsfjøs i Nordland, Troms og Finnmark, ble det utarbeidet en spørreundersøkelse som i 2015 ble sendt ut til alle med registrert epostadresse i produsentregisteret. I tillegg ble rådgivere, inspektører fra Mattilsynet og representanter fra faglag invitert til å svare på 11 spørsmål om samme tema.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte sommaren 2015 vegetasjonskartlegging av eit område på 94 km² i Vågå kommune i Oppland fylke. Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 – VK50. Kartlagt areal ligg i lågfjell, fjellbjørkebeltet og ned i barskogsona. Det er laga vegetasjonskart og 2 avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt gjeve nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartleggingsområdet.
Forfattere
Anne Prestvik Stine Evensen SørbyeSammendrag
I årets konjunkturundersøkelse for matindustrien er et hovedinntrykk at mange foretak som deltok i undersøkelsen oppnådde gode resultater i 2015. Dette gjelder særlig store foretak og foretak i kjøttbransjen og sjokolade- og sukkervarebransjen. En del foretak oppgir at de hadde et dårligere resultat. En stor andel foretak hadde økt omsetning, som resultat av både økt produksjonsvolum og økte priser. Få foretak økte sin sysselsetting og mange av de store foretakene reduserte sysselsettingen i 2015. En stor andel av foretakene opprettholdt brutto investeringer på sammen nivå, men en del økte også sine investeringer, særlig blant de store foretakene. Det er store forventninger til inneværende år, og over halvparten av foretakene forventer økt omsetning og økt resultat i 2016. Forventningene er spesielt høye i drikkevarebransjen, der alle foretak forventer bedre resultat. De fleste foretak i matindustrien forventer en stabil sysselsetting, men en god del foretak i sjømatbransjen forventer økt sysselsetting. Blant de som forventer lavere sysselsetting, er mange store foretak med over 100 årsverk. Nesten alle foretak vil enten øke eller holde investeringene på uendret nivå. Eksport er vanligst blant store foretak i matindustrien, og i drikkevare- og sjømatbransjen. Mange foretak i drikkevarebransjen forventer økt salg til eksportmarkedet i 2016, mens de fleste foretakene i sjømatbransjen forventer et uendret salg. Et fåtall foretak gir uttrykk for at de har et økt behov for kompetanse på forskjellige nivå og mange av dem er i meieri- og iskrembransje. Som i tidligere år er det særlig etterspørsel og konkurranse på hjemmemarkedet som oppgis av flest foretak som begrensende faktor i 2016. Nesten tre av fire foretak i undersøkelsen oppgir at de bruker egne midler på produkt- og prosessutvikling, mens én av fire oppgir at de bruker egne midler på forskning. SkatteFUNN er en viktig støtteordning for innovasjon i norsk matindustri. Samtidig gir denne undersøkelsen inntrykk av at matindustrien er for dårlig til å utnytte denne ordningen. Kun 36 prosent av foretakene som har brukt interne midler på produkt- og prosessutvikling i 2015, søkte om støtte fra eksterne kilder (hovedsakelig skatteFUNN) til utviklingsarbeidet. Nesten tre av fire foretak i matindustrien opplever hindringer for å få i gang et forsknings- og utviklingsprosjekt. Mangel på nødvendig intern kompetanse oppleves som den største hindringen. Mange peker også på eksterne hindringer som at søknadsprosedyrene er vanskelige, prosjektene innebærer en for stor økonomisk risiko, at de tar for lang tid fra søknad til resultat og at de ikke vet hvor de skal søke.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag