NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte sommaren 2015 vegetasjonskartlegging i Kvikne vestfjell i Tynset kommune. Samla areal var 137 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK50). Det er laga vegetasjonskart og 2 avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud fikk Ellen Svalheim, NIBIO, i 2016 i oppdrag å revidere skjøtselsplanen for den 31 daa store slåttemarka på Ryghsetra i Nedre Eiker kommune. Slåtteenga har verdi A- svært viktig. Det var i 2016 fem år siden første skjøtselsplan ble utarbeid. Revideringsprosessen har bestått i å sammenstille kartleggingsdata fra enga og erfaringer fra skjøtselen. Samt å oppsummere slåttekursarbeidet til Naturvernforbundet i Buskerud da siste slåttekurs vil holdes i 2018. Videre har det vært viktig å ivareta de nye eiernes ønsker og behov om framtidig drift av den verdifulle enga.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet i følge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Søre Brøsterud i Nore- og Uvdal kommune i juni 2016. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble under befaringene sommeren 2016 registrert og avgrenset to verdifulle slåttemarks-lokaliteter, begge med verdi B, og det ble i samarbeid med grunneiere utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene høsten 2016.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Telemark registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Haganejordet på Jomfrulandi Kragerø kommune i juni 2016. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble under befaringene sommeren 2016 registrert og avgrenset en verdifull slåttemarkslokalitet, med verdi B-viktig, og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for denne lokaliteten i september 2016.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Kulturmark er en trua naturtype jf. Norsk rødliste for naturtyper. På oppdrag for Fylkesmannen i Telemark registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, vegetasjonen i Kuhavna på Jomfruland i Kragerø kommune i juni 2016. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Biofokus har tidligere avgrensa to verdifulle naturtyper innen skjøtselsplanområdet i Kuhavna, begge med verdi B-viktig. Denne verdien er fastholdt etter re-registrering i 2016, og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for denne lokaliteten i oktober 2016.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt truet i følge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Telemark registrerte Ellen Svalheim, NIBIO, engvegetasjonen på Nordjordet på Jomfruland i Kragerø kommune i juni 2016. Disse registreringene er lagt til grunn for denne skjøtselsplanen. Det ble under befaringene sommeren 2016 registrert og avgrenset en verdifull slåttemarkslokalitet, med verdi A-svært viktig, og det ble i samarbeid med grunneiere utarbeidet skjøtselsplan for disse lokalitetene i september 2016.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Særheim lysimeteranlegg ble etablert i 1991/92 og det ble gjennomført målinger frem til og med 1997. I 2013 ble forsøket gjenopprettet og med uttak av jordprøver. Rutene ble gjødslet (mineral- og husdyrgjødsel) og det ble tatt ut vannprøver fra juli til november. Resultater fra jordprøvene viste at jordens fosfortall har gått ned på rutene med de høyest fosfortall (fra P-AL 27 til 20) etter 22 år uten gjødsling. Vannprøvene viste meget lave konsentrasjoner av partikler og fosfor sammenlignet med andre målinger i området. Prøvetakingsmetoden kan ha betydning for de lave partikkelkonsentrasjonene. Meget lave P-AL-tall på morenejorden og mulig fosforbinding i undergrunnsjorden kan være årsak til de lave fosforkonsentrasjonene.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Rapporten viser resultater av 2 års miljøovervåking av grunnvann og dets kjemiske forhold i miljøbrønn VMB01 Skostredet. Denne overvåking skal være underlag for vurdering av bevaringsforhold i kulturlag fra nye miljøbrønner etablert i Skostredet og Vågsallmenningen i Bergen, bestilt av NIKU og Riksantikvaren avd. Bergen. Uheldigvis er miljøovervåkingsutstyret i Vågsbunnen (VMB02) ødelagt av overflatevann og frostskader og data fra denne brønn er ikke med i denne rapport. Videre overvåking vil skje i Skostredets miljøbrønn. I følge NIKU er det planer om å etablere ny brønn i dette området. I brønnen fra Skostredet (VMB01) ble det påvist nå at pH har steget opp til et mere stabilt nøytralt område og lav ledningsevne som er gunstig for bevaring av uorganisk materiale som bein og metall. Overvåking i denne periode viser stabile reduserende forhold med redoksforhold på-440mV, som er bra for bevaring av organisk materiale i nærliggende kulturlag som grunnvannet påvirker. Temperaturen målt i grunnvannet viser stabil lav temperatur både sommer og vinter på ca. 11 grader med maks temperatur målt 1 grad høyere.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
I forbindelse med anleggsarbeider for anleggelse av nytt hovedgateløp i Bjørvika-byen, Oslo, er det igangsatt et miljøovervåkningsprogram for å dokumentere bevaringstilstand og bevaringsforhold i kulturlag i området. Videre overvåking instrumentert med multiparametersensorer for overvåkning av temperatur, pH, ledningsevne og redokspotensiale i grunnvannet fortsetter i miljøbrønn MB4. Ekstra miljøbrønn (MB8) etablert i 2013 med ekstra oksygensensor sluttet å virke i løpet av 2015. Logger ble ødelagt av fuktighet slik at vi mangler data etter mai 2015. Det er planlagt å sette ut ny logger i denne brønnen. De første 3 års overvåking er fremstilt i rapporten og viser mere stabilt grunnvann i starten av måleperioden enn i siste del 2014 og 2015, hvor hyppigere fluktuasjoner pga nedbørsvingninger inntraff. Lave redoksverdier og oksygenkonsentrasjoner lavere en måleteknisk grense i områdets grunnvann er registrert. Disse resultatene og egenskapene til grunnvannet som berører resterende kulturminner over, under eller nær brønnen indikerer gode bevaringsforhold av organisk og uorganisk materiale in situ for regionen under og etter bygging av ny veitrase.