Anne Muola
Research Scientist
Authors
Charlotte Møller Pieter De Frenne J. Mason Heberling Jesse Bellemare Jörg Brunet Hans Henrik Bruun Jacques Cayouette Guillaume Decocq Martin Diekmann Božo Frajman Jenny Hagenblad Per‐Ola Hedwall Bonnie L. Isaac Aino Kalske Jonathan Lenoir Jaan Liira Martí March‐Salas Anne Muola Anna Orczewska Federico Selvi Brandon Wheeler Marcel Sieck Hagen von Klopotek J. F. ScheepensAbstract
Aim Widespread species encounter a range of variable climates that can lead to intraspecific trait clines. Such clines can be the result of phenotypic plasticity, genetic differences, or both. Although latitude often explains a large part of trait variation, it is crucial to investigate the underlying environmental variables to understand current and future trait responses. Cross‐continental comparisons of species that are native on multiple continents provide a rarely used approach that can help identify the environmental drivers of intraspecific trait clines. Location Europe and North America. Time Period 2021–2023. Major Taxa Studied Milium effusum L. (Poaceae). Methods To quantify the influence of environmental gradients on functional traits across geographical regions that vary in climate, we sampled M. effusum seeds from 23 European and 14 North American populations and transplanted them in a common garden. We measured 10 vegetative, reproductive, and phenological traits. We used 30‐year averages of 19 bioclimatic variables, while accounting for the latitudinal and elevational position of the population origins, to compare the trait‐environment relationships between continents. Results Our results showed that European populations occupy a broader climatic range than North American populations. Differences between continents were found in most of the traits as well as in the multivariate trait space. The traits were affected more by bioclimatic variables than by latitude or elevation. While flowering, leaf thickness, specific leaf area, and reproductive height showed parallel clines to the environment between continents, vegetative height and biomass showed contrasting clines. Main Conclusions Environmental influences from population origins revealed parallel clines between the continents for functional traits, suggesting shared selective pressures, while contrasting clines for plant size indicated different evolutionary trajectories, potential bottlenecks, or interactions with unknown ecological factors. This study highlights the complex interplay of genetic, environmental, and evolutionary factors in shaping phenotypic variation in native species across continents.
Authors
Wiktoria Kaczmarek-Derda Trygve S. Aamlid Ingerd Skow Hofgaard Tatsiana Espevig Khaled Murad Agha Anette Sundbye Zahra Bitarafan Kirsten Tørresen Heidi Udnes Aamot Andrea Ficke Gunda Thöming Annette Folkedal Schjøll Håvard Eikemo Anne Muola Therese With Berge Belachew Asalf Tadesse Jorunn Børve Arne Stensvand Nina Trandem Gunnhild Jaastad Bjørn Arild Hatteland Katherine Ann Gredvig Nielsen Nina Johansen Charles Kwadha Inger Sundheim Fløistad Martin Pettersson Zhibo Hamborg Carl Jonas Jorge Spetz Dag-Ragnar Blystad Özgün Candan Onarman Umu Marit Skuterud Vennatrø Jan Philip Øyen Solveig Haukeland Tor-Einar Skog Roger Holten Anne Straumfors Valborg Kvakkestad Line Ulberg Tveiten Ingrid FlatlandAbstract
I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.
Abstract
No abstract has been registered
