Jan Philip Øyen
Research Scientist
Authors
Wiktoria Kaczmarek-Derda Trygve S. Aamlid Ingerd Skow Hofgaard Tatsiana Espevig Khaled Murad Agha Anette Sundbye Zahra Bitarafan Kirsten Tørresen Heidi Udnes Aamot Andrea Ficke Gunda Thöming Annette Folkedal Schjøll Håvard Eikemo Anne Muola Therese With Berge Belachew Asalf Tadesse Jorunn Børve Arne Stensvand Nina Trandem Gunnhild Jaastad Bjørn Arild Hatteland Katherine Ann Gredvig Nielsen Nina Johansen Charles Kwadha Inger Sundheim Fløistad Martin Pettersson Zhibo Hamborg Carl Jonas Jorge Spetz Dag-Ragnar Blystad Özgün Candan Onarman Umu Marit Skuterud Vennatrø Jan Philip Øyen Solveig Haukeland Tor-Einar Skog Roger Holten Anne Straumfors Valborg Kvakkestad Line Ulberg Tveiten Ingrid FlatlandAbstract
I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.
Abstract
No abstract has been registered
Abstract
Angrep av plantepatogene sopp og nematoder kan redusere avling og kvalitet av norskdyrket korn. Soppsjukdommer i korn kan til en viss grad bekjempes ved bruk av soppmidler (fungicider) men ingen kjemiske midler er godkjente mot nematoder i Norge. Vi har analysert innhold av glukosinolater og isotiocyanater i røtter og blader fra 12 ulike korsblomstra vekster. Noen av de korsblomstra vekstene produserte spesifikke kjemiske forbindelser (allyl-isotiocyanat) som i våre forsøk viste seg å kunne hemme vekst av plantepatogene sopp og nematoder som forekommer i korn. Vi observerte redusert overlevelse av sopp på kornrester i jord etter innblanding av oppkutta blader fra korsblomstra vekster i jorda (veksthusforsøk). Vi påviste derimot ikke noen effekt på overlevelse av nematoder (egg) i jord. Vi ønsker videre å studere overlevelse av sopp og nematoder i jord/halmrester i feltforsøk med utvalgte korsblomstra vekster som fangvekst/ettervekst i korn (i potensielle fremtidige prosjekt)
