Jan Philip Øyen
Research Scientist
Authors
Alisa Postma Leandri Klynsmith Tuan A. Duong Jeremy Dean Allison Werner Smidt Robert M. Waterhouse Peter Lesny Jan Philip Øyen Malte Petersen Sebastian Martin Shanlin Liu Xin Zhou Tanja Ziesmann Alexander Donath Christoph Mayer Bernhard Misof Oliver Niehuis Ralph S. Peters Lars Podsiadlowski Martin P.A. Coetzee Fourie Joubert Bernard SlippersAbstract
The Sirex woodwasp (Sirex noctilio; Hymenoptera: Siricidae) is among the most destructive invasive pests affecting Pinus plantations worldwide. Chemosensory systems offer promising targets for pest control strategies. The identification and characterization of chemosensation genes in non-model, economically significant insects such as S. noctilio, is an important first step towards the development of such control methods. Here we sequenced and assembled a draft genome of S. noctilio and performed RNA-sequencing of 15 olfactory and non-olfactory tissues to study the expression patterns of chemosensation-related genes. Specific genes, such as SnocOR16 and SnocSNMP1, displayed tissue- and sex-specific expression patterns, making them particularly intriguing for their potential roles in chemosensation and oviposition. As woodwasps and their related lineages form a sister group to the majority of other Hymenoptera, including Apocrita, insights into their gene repertoires are crucial for tracing the evolutionary history of chemosensory multigene families of this ecologically and economically significant insect order. This study enhances our understanding of the molecular mechanisms underlying S. noctilio chemosensation, paving the way for further research in chemical ecology and the functional characterization of S. noctilio chemosensation genes.
Authors
Wiktoria Kaczmarek-Derda Trygve S. Aamlid Ingerd Skow Hofgaard Tatsiana Espevig Khaled Murad Agha Anette Sundbye Zahra Bitarafan Kirsten Tørresen Heidi Udnes Aamot Andrea Ficke Gunda Thöming Annette Folkedal Schjøll Håvard Eikemo Anne Muola Therese With Berge Belachew Asalf Tadesse Jorunn Børve Arne Stensvand Nina Trandem Gunnhild Jaastad Bjørn Arild Hatteland Katherine Ann Gredvig Nielsen Nina Johansen Charles Kwadha Inger Sundheim Fløistad Martin Pettersson Zhibo Hamborg Carl Jonas Jorge Spetz Dag-Ragnar Blystad Özgün Candan Onarman Umu Marit Skuterud Vennatrø Jan Philip Øyen Solveig Haukeland Tor-Einar Skog Roger Holten Anne Straumfors Valborg Kvakkestad Line Ulberg Tveiten Ingrid FlatlandAbstract
I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.
Abstract
Overvåkingsprogrammet, som er finansiert av Mattilsynet, undersøkte i 2025 om karanteneskadegjøreren furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) var til stede i hogstavfall fra furu eller i furubukker av slekten Monochamus, kjent som vektorer for B. xylophilus. I programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i hogstavfall ble det tatt 404 flisprøver fra hogstavfall og vindfall av furu (Pinus sylvestris) med tegn på angrep av furubukker i slekten Monochamus. Prøvene ble tatt i Akershus, Innlandet og Østfold. Flisprøvene ble inkubert ved 25 °C i to uker, før nematoder ble ekstrahert med Baermann-trakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i åtte flisprøver. Siden overvåkingen av furuvednematode startet i 2000, har alle de 10 141 analyserte flisprøvene vært negative for furuvednematode. I programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i furubukker ble feller med kjemiske attraktanter for fangst av voksne, flygende furubukker satt opp nær vareimportsteder i Akershus, Oslo, Vestfold, Rogaland og Trøndelag. Ingen Monochamus-biller ble fanget, noe som kan tyde på at varer importert til de overvåkte importstedene ikke inneholdte levende Monochamus-biller. Fraværet av Monochamus-biller i fellene tyder også på at det var lite naturlig hjemmehørende Monochamus-biller i overvåkingsområdene.
