Biography

I have a Master's degree in biotechnology/environmental microbiology from the Agricultural University of Norway (1995-2000) in Ås, now Norwegian University of Life Sceinces, NMBU. My Master thesis was about bioremediation of PCB contaminated soil by using genetically modified bacteria (Pseudomonas putida). After graduation I worked as an assistant professor at the University College of Telemark for a short period, teaching (among other things) basic toxicology and physiology. Later I worked for about 14 years for the Agricultural Inspection Service/Norwegian Food Safety Authority, working with environmental exposure assessment/modelling and risk assessment of plant protection products/pesticides. In August 2015 i started a PhD (within the Smartcrop project) here at NIBIO and the thesis was apporved in March and defended in May 2019. From 1. January 2019 I have a permanent position at NIBIO as a Researcher at the Department of Pesticides and Natural Products Chemistry. Among other things, I will be leading several projects financed by the Action plan for the sustainable use of pesticides 2016-2020; "The effect of vegetated buffer zones  runoff of pesticides", "Risk tables for evaluating the risk for pesticide leaching",  "Evaluation of the Norwegian surface water runoff scenarios", all of which are to be finalized in 2021/22. Furthermore, I will lead the projects "Updating the WISPE model and the Norwegian surface water runoff scenarios" and "Transport of pesticides in vegetated buffer zones with macroporous soil". Part from that I participate in other bigger or smaller projects in which my role is to use different exposure models to evaluate the risk of leaching, surface runoff or persistence of pesticides in soil.

Read more

Abstract

I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.