Khaled Murad Agha
Research Scientist
(+47) 450 50 152
khaled.agha@nibio.no
Place
Særheim
Visiting address
Postvegen 213, NO-4353 Klepp stasjon
Authors
Khaled Murad AghaAbstract
NIBIO, avdeling Fôr og husdyr, har i samarbeid med Norsk landbruksrådgiving (NLR) testet norske sorter av engsvingel. Målet med serien var å studere overvintring og avling ved to eller tre slåtter, og registrere sjukdomsangrep i gjenveksten av godkjente engsvingelsorter under ulike dyrkingsforhold. Det er i dag 16 godkjente sorter, men få sorter er i salg. Forsøket var todelt: en serie med mest sørlig tilpassa sorter og en serie med mest nordlig tilpassa sorter, totalt ti sorter i hvert felt. Noen sorter var med i begge seriene. Sortene ble etablert i 50/50-blanding med den best tilpassa timoteisorten for lokaliteten. Totalt ni feltforsøk ble gjennomført, med fire med nordlig tilpassa sorter og fem med sørlig tilpassa fordelt på totalt åtte lokaliteter. Resultatene viste små forskjeller mellom sortene. Selv om enkelte sorter hadde høyere tørrstoffavling og fôrenhetsproduksjon, var forskjellene ikke statistisk signifikante. Fôrkvaliteten var også relativt lik mellom sortene, med mindre variasjon i råprotein, fiberfraksjon (NDF) og fordøyelighet. Registreringene av soppsykdommer var begrenset, og det ble ikke observert tydelige forskjeller i motstandsevne mellom sortene. På grunn av manglende signifikante forskjeller kan det ikke gis en konkret anbefaling om hvilke sorter som bør prioriteres.
Authors
Wiktoria Kaczmarek-Derda Trygve S. Aamlid Ingerd Skow Hofgaard Tatsiana Espevig Khaled Murad Agha Anette Sundbye Zahra Bitarafan Kirsten Tørresen Heidi Udnes Aamot Andrea Ficke Gunda Thöming Annette Folkedal Schjøll Håvard Eikemo Anne Muola Therese With Berge Belachew Asalf Tadesse Jorunn Børve Arne Stensvand Nina Trandem Gunnhild Jaastad Bjørn Arild Hatteland Katherine Ann Gredvig Nielsen Nina Johansen Charles Kwadha Inger Sundheim Fløistad Martin Pettersson Zhibo Hamborg Carl Jonas Jorge Spetz Dag-Ragnar Blystad Özgün Candan Onarman Umu Marit Skuterud Vennatrø Jan Philip Øyen Solveig Haukeland Tor-Einar Skog Roger Holten Anne Straumfors Valborg Kvakkestad Line Ulberg Tveiten Ingrid FlatlandAbstract
I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.
Authors
Ievina Sturite Ellen Elverland Khaled Murad Agha Marit Jørgensen Frøydis Gillund Ragnhild Borchsenius Kauê Feitosa Dias De SousaAbstract
Resultater fra tradisjonelle feltforsøk når ofte ikke ut til bøndene. Et nytt prosjekt vil involvere 200 gårder direkte.
